SeaLion

FYK er en god idé i seg selv, bortsett fra at den foreløpig er altfor nisje-preget. Og da tenker jeg ikke bare på at den er en sportsbil, noe som i seg selv begrenser markedet. Men i tillegg benytter den en type drivstoff som ikke brukes i noe annet kjøretøy i hele verden. Å tro at bensinstasjoner setter opp spesielle pumper som kun kan benyttes av en eneste nisjesportsbil med liten utbredelse, det blir som å tro på julenissen, altså fullstendig urealistisk. StatoilHydro er riktignok hovedsponsor for prosjektet, men baktanken deres er nok mest å vise andre bilprodusenter at drivstoffet (som er en blanding av litt hydrogen og mye naturgass) faktisk er såpass brukbart at også andre vil utvikle biler for dette drivstoffet. Hjemmesiden til FYK-prosjektet: http://www.fyk.no/

Idéen er gammel, italienske Ghia utførte samme triks på en konseptbil for Ford på 70-tallet. Mercedes hadde et lignende konsept på 80-tallet. Men felles for slike løninger er at de er dyre å produsere (en litt mer praktisk Think som kostet det dobbelte vil neppe selge særlig bedre), og vanskelig oppfyller alle sikkerhetskrav. Dessuten må ekstradelene oppbevares en plass når de ikke brukes. Citroën har en beslektet løsning på sin C3 Pluriel. Det som i utgangspunktet sikkert var enkle håndgrep ble ikke like enkelt i virkeligheten, og de avtagbare takbøylene har ingen alternativ plassering i bilen, så demonterer man taket så må det oppbevares hjemme (eller et annet sted). Kjører man åpent en dag og det begynner å regne blir det altså våtere og våtere i bilen inntil man kommer hjem.

Verdens største produsent av råaluminium er ikke Hydro, men usanske Alcoa Inc.

... og den er like aktuell i dag som for 2 år siden. Som noen har nevnt, for å kunne ha en sjangs må man begynne med et nisjeprodukt der få andre er gode på teknologien, f.eks en elbil (f.eks Think og Kewet), eller et produkt som ikke er særlig prisfølsomt (f.eks en supersportsbil), eller et produkt der kundene godtar et lavt utstyrsnivå (f.eks en lavvektsportsbil). Hvis noen i Norge hadde søkt om personer med know-how i utenlandske bilmiljøer, så finnes det mange nok opprinnelige nordmenn der som sikkert kunne tenkt seg en bilproduksjonsjobb i hjemlandet.

ChristR: Hadde det kun vært mellomrommene (rillene) som ble økt ved økt dekkbredde så hadde du hatt rett. Men det er ikke kun større kontaktflate som fører til vannplaning. Det er også selve dekkbredden som er et problem. Rillene kan nok pumpe unna en del vann, men ikke uendelige mengder. Tenk på en båt, den skjærer lettere gjennom vannet på langs enn hvis man prøver å kjøre den på tvers, selv om den ligger like dypt i vannet i begge tilfellene.

Saltsørpa på mange norske veier er som en diger tyktflytende vannsørpe og da er det viktigere å komme til bunns i den enn noe annet. Brede dekk får lettere vannplaning enn smale dekk, og piggfrie vinterdekk får lettere vannplaning enn like brede sommerdekk. Hadde de fleste norske veier ikke vært saltet og hadde de holdt 12 stive kuldegrader hele vinteren gjennom hadde jeg vært enig, da hadde brede vinterdekk vært best.

... forutsatt at underlaget er fast og tørt (tørr hard is, tørr hardpakket snø eller tørr asfalt). Piggfrie vinterdekk er en av de dårligste dekktypene mot vannplaning, og akkurat som med sommerdekk gjelder det at brede vinterdekk lettere gir planing på vått underlag.

Hvis du kjører på ujevn vei (f.eks humpete snøis-dekte veier) så er lettest mulige hjul best (fordi de har mindre bevegelsestreghet enn tyngre hjul og derfor lettere følger alle ujevnheter uten å miste veigrepet). Selv lettmetallet aluminium er dobbelt så tungt som gummi (egenvekt), så på humpete vei bør du ha hjul med minst mulig felger (ikke mindre enn at de går klar av bremser o.l.). På slett asfalt spiller ikke bevegelsetregheten til hjulene så stor rolle, så da kan du ha større felger (og dermed tyngre hjul). Hvis vinterveiene der du bor ofte er dekt av snøslaps eller løssnø, så vil smalere hjul lettere komme ned til asfalten under eller ned på fast dekke. Bredere dekk vil lettere plane oppå snøslapset eller oppå løssnøen. Har du opplevd vannplaning, så vet du litt hva dette betyr. Snøslaps er en slags tyktflytende vann (enda større sjang for planing) og omtrent like glatt.

Niks: kilde: http://toll.no/upload/Dokumenter/avgiftsrundskriv/2007engangsavgift_versjonII.pdf Så konklusjonen er klar, hvis bileieren ikke kan dokumentere (med kvittering) at trimmingen skjedde da bilen var så og så gammel, så har tollvesenet rett til å kreve full avgift uten bruksfradrag, som om bilen var ny.

Jeg har skrudd mye på Fiats 903-motor og har en kopi av vekstedhåndboka for Fiat 127 (samme motor som Autobianchi A112). Der er momentet oppgitt til 5 kgm.

Dieselprisene kommer uansett til å stige i årene som kommer, og bensin vil bli billigere. Begge produktene utvinnes nemlig fra den samme råoljen, og etter crackingen i oljeraffineriene utgjør hvert produkt sin spesifikke andel av totalmengden. Hittil har det vært etterspørselen på bensin som har presset oljeprisene oppover, og diesel har vært et billig biprodukt. Men ettehvert som det blir flere dieselbiler enn bensinbiler så vil det være dieselproduksjonen som tar over som prisdrivende produkt, og bensin vil da bli et billig biprodukt. Endringen vil skje i løpet av få år, allerede nå koster diesel nesten like mye som bensin. kilde: http://www.bilnorge.no/vis_artikkel.php3?aid=27322

Vil man av en eller annen grunn regne mellom hestekrefter og Nm ved et bestemt turtall, kan man bruke samme formel, men da må konstanten 9549 byttes ut med 7021 i formelen: http://snakk.nrk.no/debatt/showthread.php?s=&postid=139222 Og vil noen absolutt regne mellom usanske hestekrefter (SAE) og kilopont per feet (eller hva de kaller dreiemoment der borte) så finner dere sikkert en eller annen konstant på en usansk bilside. Bortsett fra konstanten er nemlig resten av formelen lik.

AR 87713 er avregistrert (det kan også bety at den er skrotet): kilde: https://svvgw.vegvesen.no/http://timeplan.vegvesen.no/exttime/tidspunkt.aspx

Du tenkte ikke på en Geländewagen? Dette er en gelenderwagen:

Verdensrekorden er 21 personer inne i en Mini One, se bildene her: http://www.gallerypk.com/theblog/2007/09/world-record-21-persons-in-one-car.html

Ja, de finnes, selv om ingen av de har blitt verdenskjente enda. Per-Ivar Selvaag er en av de, han du nevnte, Einar Hareide er en annen. Ellers så hadde Henry Haga, tidligere designsjef hos Opel, norsk avstamming, det samme hadde visstnok Ford tidligere designsjef Uwe Bahnsen. Og det finnes flere, men de aller fleste bildesignere er personer man aldri hører noe om. De fleste designavdelinger består nemlig av opptil flere hundre ansatte, og selv om det egentlig er en av undersåttene som egentlig har tegnet det meste på en bestemt bil, så er det designsjefen som får æren i de fleste tilfellene. Jon Winding-Sørensen, nåværende redaktør for Bil, kjenner og kjente de fleste norske bildesignere.

Det var nok det jeg tenkte på. Dere får ha meg unnskyldt, jeg har vel egentlig innrømt indirekte i denne tråden at juss det har jeg null peiling på. Enda bra at andre er eksperter på sånt, så kan jeg være ekspert på mitt. :spin

kilde: http://www.toll.no/templates_TAD/CircularL...&parentid=44779 Jeg er ingen jus-ekspert, men for meg ser det som om det å betale ansvarsforsikring i tillegg til årsavgift har blitt smør på flesk etter 2004. Selvsagt bør man nok ha en slags gjeldsforsikring for egen del, men selve ansvarsforsikringsdelen er nå en del av årsavgiften slik jeg tolker det.

kilde: http://www.toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=116388&epslanguage=NO&parentid=44779#14

De 370 kronene er en obligatorisk ansvarsforsikring. Også elbileiere må betale dette (elbiler var også fritatt for årsavgift tidligere). I prisippet er det derfor mulig å la være å ha separat forsikring på bilen så lenge man betaler årsavgiften, hvis man har råd til å tape bilen. Denne endringen for den obligatoriske årsavgiften gjelder alle registreringspliktige motorkjøretøy og ble innført fordi en del bileiere tidligere lot være å skaffe bilforsikring og derfor ikke hadde ansvarsforsikring når det smalt. Nå er dette i orden for alle kjøretøy som har gyldige skilt/årsavgiftoblater. Så for å få fjernet denne "avgiften" så må dere samtidig finne opp en annen måte for å få alle kjøretøyeiere til å betale ansvarsforsikring, hvis ikke tror jeg neppe all verdens underskrifter hjelper. Sorry Mac!

1985-mål: bredde 158,5 cm (XR2 med skjermbreddere 162 cm) høyde 133,5 cm lengde med små støtfangere 365 cm lengde med støtfangere med gummilister (bl.a XR2) 371 cm bakkeklaring 14 cm akselavstand 229 cm sporvidde foran/bak 136,5 cm/132 cm (XR2 138,5 cm/134 cm) dekkdimensjon standard 135 SR 13, 155/70 SR 13 eller 165/65 SR 13 dekkdimensjon XR2 185/60 HR 13 egenvekt standard med små støtfangere 750 kg egenvekt Ghia med store støtfangere 775 kg egenvekt XR2 840 kg

Skikkelig holdbare klistremerker får man hvis man går til et bildekorfirma. Det kostet f.eks han fyren fra Mandal med den såkalte Idioti-bilen bare 800 kroner å få ordnet dekoren på et sånt firma.

Riv ut alt inne i døra. Legg på ei selvklebende 5 mm asfaltplate på innsiden av ytterpanelet (fåes kjøpt på f.eks Biltema). Sett tilbake alt det du rev ut og håp at det får plass. Ferdig.

Jo, jeg hadde absolutt tenkt å glemme VW og Toyota.

Du har vel hørt om Norges bilgrunnlov? Janteloven. Det er ikke lov å skille seg ut eller å ha en annen smak enn flertallet.