SeaLion

Alfa 156 er vanligvis en stilig bil, men på bildet ditt ser den ut som en hvit fiskebolle med hjul på. Med litt mer farge i kinnene kommer formene og linjene bedre fram, lakken reflekterer mer av omgivelsene noe som bidrar til å beskrive formene bedre. Og det at lakken reflekterer mer av omgivelsene gjør også at lakken ser mye blankere ut.

Jeg har kikket gjennom tråden og kan fortsatt ikke finne én eneste av disse bilene som ikke hadde sett hundre ganger bedre ut i en annen farge enn hvitt. Hvitt er fantasiløst og j@vlig stygt og kler som sagt ingen biler.

Ingen biler kler hvitt. Hvite biler ser aldri skikkelig blanke ut, de ser mest ut som formløse melkepakker uten trykk. Bilenes former og linjer vises aller dårligst med hvit lakk. Og de hvite gipsklumpene er ingen pryd i trafikkmiljøet, de skjærer i øynene med sin flate hvithet. Hvitt er rett og slett den aller styggeste bilfargen, og egentlig burde fargen være totalforbudt på biler som visuelt søppel av hensyn til oss med normalt fargesyn. Punktum.

Jeg skjønner ærlig talt ikke poenget med denne tråden. Det er da ingen bilinteresserte som frivillig velger hvit bil vel???

Har man cab så kjører man åpent, også om vinteren! Frognerseteren, Oslo, 1. januar 1994, 12 minusgrader

Dette er en miljømotortråd. Og for å kunne diskutere miljømotorteknologi må man også vite hva som er poenget med en miljømotor, nemlig at bilene skal gjøre minst mulig skade på miljøet. Og dermed må man også vite litt om miljøet. Dette henger sammen.

Noen oppklaringer: • Glem ozonlaget i denne debatten. Ozonlaget har ingen som helst innvirkning på drivhuseffekten, og klimagasser som CO2 og metan har ingen effekt på ozonlaget. Det er halon og drivgasser i spraybokser som ødelegger ozonlaget. Ozonlaget beskytter oss kun mot skadelig UV-stråling fra sola, UV-stråling overfører knapt noe varmenergi, den eneste effekten av et hullete ozonlag er mer solbrenthet og mer hudkreft. • Det er riktig at omtrent 95% av all CO2 kommer fra naturlige kilder som vulkanutbrudd, fra skogbranner, og fra dyr og mennesker som puster ut. Men (og dette er viktig) uten den naturlige drivhuseffekten i atmosfæren ville det vært konstant istid på hele kloden. Snittemperaturen på jorda ville vært godt under null, med dypfrysende kalde netter med temperaturer på 150 kuldegrader. Sånn er det på månen, som er akkurat like nært sola som vi er, men månen mangler atmosfære og dermed også en naturlig drivhuseffekt som kan utjevne temperaturforskjellene mellom dag og natt. • At menneskene bare er skyld i 5% av CO2-innholdet i atmosfæren kan høres lite ut. Men iskjerneprøver fra Antarktis viser at dagens CO2-nivå faktisk er 2,7% høyere enn noen annen periode på de siste 800.000 år, og da er det altså data fra alle kjente istider og alle varmeperioder i mellom. Klimamessig er dette faktisk noe som antagelig knapt har skjedd før i planetens historie. Selv om 2,7% kan høres lite ut så er det klimamessig mye. Forskjellen på istid og ikke som oftest bare på 2% CO2. • Det er riktig at gassen metan har større effekt på klimaet enn CO2, men selv med diverse fisende husdyr er det såpass mye mer CO2 i atmosfæren at effekten av fisende kuer knapt er merkbart i helheten. • Planetens klimasystem har stooor treghet. Hvis alle sluttet å brenne kull/olje/naturgass i dag ville det tatt omtrent 50 år før klimaet hadde stabilisert seg. Derfor kan man ikke vente og se om det blir verre og utsette tiltakene til en gang i framtiden. For da kan det allerede være for sent. Klimaet minner om en tsunamibølge, hvis den først har blitt satt i gang så er det umulig å stoppe den. Man må bare vente til den gitt seg og deretter ta fatt på opprydningen. Hvis man var en av de heldige som overlevde katastrofen ... • Biler som går på noe annet enn bensin/diesel kan også brumme. BMW og Mazda kjører hydrogen i stedet for bensin i helt vanlige motorer. Disse brummer akkurat like mye, de gir faktisk litt mer effekt (hester) enn samme motor i bensinmodus. Ut av eksosrøret på en hydrogendrevet bil kommer det ren vanndamp, og ikke noe mer. Vanndampen er så ren at den kan brukes som drikkevann (etter litt avkjøling). Dieselbiler som fylles med såkalt biodiesel brummer også akkurat like mye som vanlige dieselbiler. • Hydrogen finnes ikke naturlig i gassform på planeten vår, den må lages først. Hittil har det meste blitt laget ved hjelp av elektrolyse, elektrisitet blir sendt gjennom vann som spaltes til hydrogen og oksygen, oksygenet slippes ut og hydrogenet lagres. Det meste av elektrisiteten i verden lages imidlertid i kullfyrte kraftverk. Hydrogen som er produsert på denne måten vil altså ikke gi noen global effekt på drivhuseffekten. • Men i løpet av det siste tiåret har det blitt oppdaget/oppfunnet nye metoder for å lage hydrogen, blant annet ved hjelp av bakterier og ulike kjemiske metoder. Fordelen med de nye framstillingsmetodene er at de knapt trenger tilførsel av ekstern energi/elektrisitet. :hailvw Men VWs såkalte "syntetiske drivstoff" høres mest ut som et "Lurium 2000". Det har vært maaaange "lovende" motorprosjekt de siste tiårene, og egentlig har de alle som én blitt borte på glemselens hav. Hvor mange her husker f.eks fortsatt den australske Orbital-motoren, som på 80-tallet ble beskrevet i rosende ordelag i både aviser og bilblad verden over?

Hehe, her kommer jeg med en generell oppfordring til å grisekjøre fra seg på bane, med uansett hva slags bil man har. Og så kommer du og er personlig fornærmet av min oppfordring? Jeg ler meg skakk, velbekomme! Du har altså hatt førerkortet et sted mellom 15 måneder og 19 år? Og er yrkessjåfør? Og du skjønner likevel ikke at uhell alltid skjer uventet og ikke spør om hva slags erfaring de innblandete har og ikke har? Vel, jeg er klar over at det neppe er de mest intelligente som blir yrkessjåfører, men at det stod såpass dårlig til var jeg ikke klar over. Forbausende mange av bildeeksemplene dine innvolverer yrkessjåfører, yrkessjåfører som ikke klarte å holde god nok avstand til forankjørende, yrkessjåfører som kjørte i grøfta enten fordi de ikke avpasset farten etter forholdene eller rett og slett fordi de sovnet bak rattet. Skremmende. Utfra dine skriverier leser jeg at den dagen du har hatt lappen i 20 år, da leverer du den fra deg helt frivillig og slutter med all bilkjøring. La oss håpe at du har hatt lappen i 19 år og 11 måneder nå slik at innleveringsdagen din nærmer seg med stormskritt. For vår skyld, vi som ikke har noe ønske om å dø fordi en "erfaren yrkessjåfør" er så "vennlig" og spidder oss med all sin "erfaringsgrisekjøring". Til dere andre, som ikke blir provosert av generelle oppfordringer: Kjør forsiktig!

Grisekjøring gjøres på bane, der "alle gærningene kjører samme veien" (Martin Schanche). Jeg har grisekjørt på bane mange ganger, selv med biler som slett ikke egner seg for banekjøring, her er undertegnede i en standard Fiat Tolvsju med hjulløft i svingen: På de fleste offentlige veier er det ikke plass nok for privat grisekjøring. Husk: Ulykker skjer alltid uventet.

+-5% i rulleomkrets fra det som står i vognkortet er regelen.

Hvis du tenker på all uvitenheten, så er jeg enig. :hide

Hadde det vært så enkelt, så hadde gåten vært løst for lenge siden. Magnetisme er nemlig slett ingen gåte, årsakene til elektromagnetisme (som er fellesbetegnelsen på lys, radiobølger, elektrisitet og magnetisme) er kartlagt i detalj. At magnetisme og gravitasjon ikke er det samme ser man bl.a av at objekter som ikke inneholder noen som helst magnetiske stoffer likevel tiltrekker hverandre. Og i motsetning til magnetisme, som kun virker på korte avstander (de kraftigste magnetene virker faktisk på kortere avstander enn de svakere), så virker gravitasjon på store avstander. At kraftige magneter virker på juice er i beste fall en dårlig spøk, det finnes ingenting magnetisk verken i juice eller i pappkartongen. Riktignok er det slik at motsatte magnetpoler tiltrekker hverandre og at like magnetpoler frastøter hverandre, men dette er ingen potensiell energikilde. For å utnytte denne effekten må magnetene først posisjoneres i forhold til hverandre, og denne posisjoneringen krever mer energi enn den jobben magnetene utfører etterpå. Det finnes såkalte svevetog både i Tyskland og i Japan der toget ligger på en magnetpute som løfter toget noen få millimeter over skinnene, men for å få til denne effekten og for å få toget til å bevege seg framover må systemet tilføres elektrisitet utenfra. Denne energien kommer altså ikke fra magnetene, men fra en eller flere kraftstasjoner i nærheten. Som ofte fyres med kull, olje eller gass.

Dette utsagnet trenger et svar, for det er en utbredt misforståelse at en vitenskaplig teori er jevngodt med en hypotese, en gjetning eller en filosofisk idé. En vitenskaplig teori er så nærme en evig sannhet som vitenskapen kan komme på området nå. Det "teoretiske" med en vitenskaplig teori er at denne sannheten er utvidbar og justerbar, etter hvert som nye observasjoner og nye kunnskaper legges til. En vitenskaplig teori har altså ingenting med filosofisk fri fantasi å gjøre. Ordet teori henviser bare på at vitenskapen ikke hevder å sitte på de hele og evigvarende sannhetene, slik f.eks religionene ofte hevder at de gjør. Vitenskaplige løse antagelser kalles ikke teorier, men hypoteser. Når en hypotese blir bekreftet av observasjoner eller reprodusérbare eksperiment, går den fra å være en vitenskaplig hypotese til å bli en vitenskaplig teori. Evolusjonteorien er den vitenskaplige "sannheten" som er best underbygd og bevist av alle vitenskaplige teorier. Evolusjonteorien regnes som faktisk som en vitenskaplig sannhet, men fordi ikke absolutt hele livets stamtre er kartlagt ennå, så er den fortsatt en vitenskaplig teori. Gravitasjonteorien, teorien om tyngdekraften (som de fleste "tror" på, også religiøse fanatikere), er en av de dårligst underbygde vitenskaplige teoriene, den er nærmest en hypotese. Man vet selvsagt at tyngdekraften virker, virkningen er jo høyst målbar. Men man vet f.eks fortsatt ikke hvorfor atomer veier så mye som de tydeligvis gjør, hvordan tyngdekraften kan virke i det hele tatt, eller hvordan den kan virke over lange avstander. Likevel opplever vi tyngdekraften som en av de mest pålitelige kreftene i universet, noe som påvirker oss alle hver eneste dag. Relativitetsteorien er omtrent like nært den evige sannheten som evolusjonsteorien. Det at lyshastigheten i vakuum alltid er maksimal hastighet og alltid vil måles til å være den samme for alle observatører enten de beveger seg eller står stille er altså ikke et tankespinn av en gal vitenskapsmann. Det er den beste beskrivelsen av virkeligheten slik den faktisk er. Frontlyset fra bilen som beveger seg i lyshastighet vil altså forlate bilen med full lyshastighet, også framover. Men en stillestående observatør vil ikke måle en høyere lyshastighet på dette lyset enn det bilføreren måler. Dette er den relativistiske virkeligheten vi alle lever i.

Den figuren der var litt morsom, for den viser nøyaktig motsatt doplereffekt av det som skjer i virkeligheten. I virkeligheten er det en rødforskyvning fra lyskilder som beveger seg bort fra observatøren. Men i motsetning til lyd, som kun kan forplantes i et medium (f.eks luft) så er lyshastigheten størst i vakuum. I vakuum er det ingen lyd (passerende romskip i f.eks Star Wars burde derfor rast forbi kameraet uten en lyd). Lydhastigheten er dessuten ikke konstant i samme grad som lyshastigheten. I vann er lydhastigheten 1500 meter per sekund, og i stål enda høyere. Lydhastigheten i luft varierer med luftas temperatur og trykk, på høyfjellet går lyden litt langsommere enn nede i lavlandet. Lyshastigheten er konstant, og som relativitetsteorien bekreftet så er lyshastigheten den samme for alle observatører, uansett hvor fort de selv beveger seg. Bilføreren i lyshastighetbilen ville derfor ikke kunne målt seg til hva slags hastighet han selv hadde ved å måle hastigheten på passerende lysstråler. Derimot ville han kunne observere sterk rød- og blåforskyvning for lyset fra lyskilder han hadde passert og lyskilder han ikke hadde passert ennå.

Men hvis 240-en beveget seg med lysets fart i verdensrommet, så ville det ikke spille noen rolle at den ser ut som en låvedør, for i verdensrommet er det ikke luft, og dermed heller ingen luftmotstand. ;)

Disse regnestykkene er ren svada. Vanlig addisjon gjelder bare for hastigheter som er mye mindre enn lyshastigheten. Hvis noe med masse skal kunne beveges opp mot lyshastigheten må rommet krummes, og da gjelder ikke normal addisjon lengre. Det var dette Albert Einstein beviste for omtrent hundre år siden, og de som vil vite nøyaktig hva som skjer og hvorfor må studere og forstå Eisteins relativitetsteori. Resultatet er uansett at lyshastigheten er den samme for alle, enten de står stille eller reiser fort mot eller fra lyskilden. Det var dette andre forskere hadde målt på forhånd og Albert Einstein forklarte hvorfor det er sånn. Selv om det ikke virker umiddelbart logisk for dere (uten å ha studert og forstått relativitetsteorien), så vil en bil som beveger seg med lysets hastighet kunne sende ut lys i alle retninger, også framover, og i forhold til bilføreren ville alt dette lyset beveget seg bort fra bilen med lysets hastighet, verken mer eller mindre. Og for de som stod stille i veikanten og ble passert av denne bilen ville både lyset fra frontlyktene fra bilen og fra bilens baklys passert den stillestående observatøren med lysets hastighet, verken mer eller mindre. Synes du dette er ulogisk? Tja, det synes jeg også, men sånn er det.

Svaret er faktisk svært enkelt: I følge Einstein relativitetsteori vil det ikke bare komme lys ut av lyktene framover, det lyset vil faktisk forlate lyktene med lysets hastighet. I hvert fall sett fra førersetet i bilen. Hadde noen derimot stått et sted utenfor og sett lyset og bilen passere, så ville de hatt samme hastighet. Hvis bilføreren satte på ryggelyset, så ville også dette lyset forlatt bilen med lysets hastighet, og det ville passert den stillestående utenforstående med lysets hastighet. Hvis både frontlyset og ryggelyset i utgangspunktet hadde samme hvite farge, så ville bilføreren opplevd lyskjeglene som like hvite, mens den utenforstående ville opplevd lyset fra frontlysene som blålig og lyset fra ryggelyset som rødlig, dette på grunn av doplereffekten. Astronomene bruker denne doplereffekten (rødforskyvningen) til å bestemme hvor fort bort fjerne objekter beveger seg, og fordi universet utvider seg noenlunde like mye overalt, så kan man også bruke rødforskyvningen til å bestemme hvor langt unna disse objektene er.

Det aller verste er bilister som snakker i mobiltelefon og er helt i sin egen verden. De kjører som om syklister og andre ikke eksisterer, og den eneste grunnen til at de kommer seg gjennom trafikken uten å bulke er at de øvrige trafikantene er våkne nok til å stoppe/svinge unna. Forbausende ofte er disse som er helt i sin egen verden kvinner.

Værsågod:

Å sykle på fortauet er i utgangspunktet forbudt allerede, med med et unntak med forbehold. Syklister er kjørende og skal i utgangspunktet ferdes i veibanen i følge trafikkreglene. Paragraf 18 punkt 3 i trafikkreglene lyder Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. I praksis betyr dette at mesteparten av syklingen på fortau og på gang- og sykkelbaner egentlig er i strid med denne trafikkregelen. Syklister bør derfor i følge trafikkreglene alltid velge veibanen der dette er tillatt (ikke på motorvei) og mulig (overalt ellers). Syklister har dessuten ingen plikt til å velge sykkelbane eller gang- og sykkelsti der dette finnes, så slutt å irritere dere over syklistene i veibanen, det er der de skal være, også med dagens regler.

HELT enig! :) Jeg rangerer syklister intelligensmessig på denne måten: De med hjelmen på styret har lavest intelligens, de uten markeringslys i mørket mens de skriver en tekstmelding og sykler på venstre side av veien har omtrent like lav intelligens, de som sykler i mørket uten markeringslys (men ikke skriver på tekstmelding og heller ikke på venstre side av veien) de har litt under middels intelligens. De som sykler sikk-sakk på fortau mellom diverse fotgjengere har omtrent middels intelligens. De som sykler uten hjelm, men på rett side av veien de har godt over middels intelligens. De mest intelligente har både markeringslys, hjelm (på hodet) og helst også refleksvest og sykler på rett side av veien. Når det gjelder sykling i veibanen er dette fullt tillatt, også selv om det ligger en gang- og sykkelvei rett ved siden av veien. På gang- og sykkelveier er det fotgjengerne som har hovedretten, akkurat som på fortau. Paragraf 18 punkt 3 i trafikkreglene lyder Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. I praksis betyr dette at mesteparten av syklingen på fortau og på gang- og sykkelbaner egentlig er i strid med denne trafikkregelen. Syklister bør derfor alltid velge veibanen der dette er tillatt og mulig. Syklister har dessuten visse særrettigheter som tydeligvis ikke alle billister er klar over. Syklister skal som hovedregel kjøre forbi f.eks bilkøer på venstre side, men syklistene har også lov å kjøre forbi andre kjøretøy på høyre side, jfr. paragraf 18 punkt 1: Syklende kan kjøre forbi til høyre for annet kjøretøy enn sykkel. Gang- og sykkelveger er ofte øverstrødd med glasskår etter knuste ølflasker, asfalten er ofte i dårlig forfatning og brøytingen på vinteren er ofte fraværende, så i de fleste tilfellene er det mest hensiktmessig å bruke veibanen hvis man skal et sted og ikke har tid til å bruke en hel dag på turen og på å lappe dekk. Men selv der gang- og sykkelveiene er farbare så er de ofte sperret av feilparkerte biler. Billister som setter fra seg bilene der gjør dette fullt og helt på eget ansvar, evt. skader på bilen blir det vanskelig å få dekket for trafikkreglene er klokkeklare på dette punktet, jfr. § 17 • 1: Det er forbudt å stanse c) helt eller delvis på fortau, gangveg eller sykkelveg, d) på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder, g) i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass. Når det gjelder bilisters forbikjøring av syklister så gjelder det også en regel, og den er ikke utformet slik at syklister alltid skal vike slik mange bilister tror. Paragraf 12 lyder 2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at a) vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover, b) den forankjørende ikke har gitt tegn om forbikjøring, c) ingen bakenforkjørende har begynt å kjøre forbi ham, d) det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den. 3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.(bråbremsing foran syklisten eller andre provokasjoner er altså ikke tillatt) 4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse. "Om nødvendig" altså, og i de fleste tilfellene er det slett ikke nødvendig, bilistene kan i fleste tilfeller kjøre forbi syklister raskt og uproblematisk. Så neste gang du får øye på en syklist i veibanen så vet du at vedkommende har full rett til å være der, også selv om det finnes en såkalt fin gang- og sykkelvei rett i nærheten. Så ro deg ned, tenk på hjertet ditt og vis hensyn ved evt. forbikjøring. Ingen dør av å ligge noen sekunder bak en syklist mens man venter på en forbikjøringsmulighet. Lykke til! PS: Sykkelsesongen er slett ikke slutt, det finnes nemlig gode piggdekk til sykkel, med 240 pigger i hvert dekk. Jeg har nettopp lagt om på mine sykler og er klar for vintersyklingen 5 mil hver dag (jeg har 2,5 mil til jobb som jeg bruker 1 time og 10 minutter på, omtrent 10 minutter raskere enn om jeg må ta buss på samme strekning, inkludert bytte av buss).

Jeg liker italienske 70-tallssportsbiler, en av de aller cooleste er Lancia Stratos, verdens vakreste og cooleste rallyvåpen gjennom tidene og en bil jeg absolutt kunne tenkt meg å eie og ratte. Av dagens biler har jeg mest sans for denne, dere som ikke vet hva det er behøver ikke å spørre, men jeg kan røpe såpass at det finnes en nordisk importør for merket.

Det finnes ganske sikkert ingen Lawiler i Norge, men de fleste av de har forlengst blitt veterankjøretøy, så de er rimelige å privatimportere. Men hva noen skal med en sånn, det skjønner jeg ikke. Nest nederst på denne siden er det forresten en litt nyere modell (1979), denne gangen i åpen utgave (Lawil Varzina): http://utenti.lycos.it/novantottottani/Il_nostro_album/Le_auto/le_auto.html

Helt likt selvsagt. Rekkeener var en morsomhet fra min side. Poenget med å skrive rekkeener var bare for å poengtere at dette var rekketoeren som var halvert, noe som understrekes av motorstørrelse og effekt. Lawil-motorene var forresten litt moderne for sin tid, både motorblokk og topplokk var laget av aluminium.

Dette er en italiensk bybil (ikke belgisk). Det fantes også en fransk utgave. Den italienske utgaven het Lawil Varzina (åpen utgave) og Lawil City (lukket utgave). Den franske varianten het William. Bilene ble lansert i 1968 og var i produksjon til langt utpå 70-tallet. Lawil laget en like liten Lawil Log, med mer moderne enboksform, denne ble lansert i 1972. Mikrobilprodusenten Lawil lå i Milano. Motoren i den italienske utgaven var en totakts rekketoer på en kvart liter som ga 12 hester og en toppfart på 70 km/t. Motoren i den franske utgaven var en totakts rekkeener på en åttendedels liter (halvparten av den italienske). Denne hadde 6 hester og toppfart på 53 km/t. Bilene hadde bakhjulsdrift. Egenvekten på den åpne utgaven uten dører var 320 kg, med et tak, et par dørblad, hengsler og lukkemekanisme økte egenvekta til 350 kg. Bilen på bildet er en lukket utgave. Begge utgavene hadde 2 seter og begge utgavene var omtrent tjue cm bredere utvendig enn de var lange. Og når jeg nevner at bredden var en og en kvart meter, så kan dere selv regne ut lengden på hele bilen. Og de bittesmå "trillebårhjula"? De var faktisk ekte bilhjul, med samme dimensjon som datidens Mini.