SeaLion

Hva skal du lakke da? Hele setet? Eller bare en logo? Hvis det er snakk om det siste går det fint an å bruke vanlig spraylakk. Logoen blir selvsagt litt stivere enn stoffet rundt, men resultatet er svært slitesterkt og tydelig.

25 nærbilder av biler på http://carcloseups.mtv.co.uk/ Med 2 mulige poeng per bil (rett merke/rett modell) fikk jeg fullt hus:

Og der er det spesielt mange 12-17-åringer og studenter på sykkel?

Ariel Atom er godkjent også utenfor England, i Sverige finnes det til og med en Ariel-forhandler: http://www.drivingevent.com/de/export/sites/default/arielatom_SE/ariel_atom/ Dermed kan man slå i bordet med godkjenningspapirer fra et annet EØS-land, og da skal det være mulig å få skilter på den i Norge også. Det er en skikkelig kul bil, som egner seg godt for Norge. Her er vi jo vant til å ferdes utendørs hele året og vet hvordan vi skal kle oss for ulikt vær. Og en bil som man slipper å skrape ruter på, det er jo strålende. :driving

Jeg sykler til og fra jobb og er verken i aldersklassen 12-17 år eller student. De fleste syklister jeg kjenner er heller ikke i de kategoriene. Selv har også hatt perioder av livet der den eneste mosjonen jeg fikk var bevegelsen i gassfoten og dreiebevegelser med håndleddene. Men da vekta passerte 120 og legen fant både for høyt blodtrykk og faresignaler på begynnende suikkersyke før jeg var midt i livet, så tok jeg skjeen i en annen hånd. Det siste året har jeg gått ned over 10% i vekt, uten å legge om kostholdet. Og apropos "bøndene": Jeg har kjørt mye gromt som du antagelig bare kan drømme om og min personlige toppfart i bil er 250 km/t. Så jeg er ingen null du kan fornærme med å kalle for bygdetulling. Sånt barnerumpeprat biter ikke på meg. Diskutér heller sak, slik retningslinjene på dette forumet tilsier. Så heldig for deg da, og alle de 12-17-åringene du kjenner. Egne sykkelbaner er det imidlertid lite av ellers i landet, her i Trondheim er det knapt noen. De få som finnes er gjerne fyllt opp av fotgjengere. Jeg hadde gjerne sett at Norge fikk tilsvarende sykkelregler som Danmark. Der har bilistene alltid vikeplikt for syklister som befinner seg på en sykkelbane. Her i Norge bruker enkelte billister gjerne gang- og sykkelbanene som parkeringsplass, og jeg har ennå ikke hørt at noen har fått påtale eller bot for det. Dessuten er mange av gang- og sykkelveiene (i hvert fall her i Trondheim) såpass hullete og fulle av glasskår at den eneste fornuftige plassen å sykle er i veibanen. Jeg vet ikke om trafikken korker seg i rusjtiden i Oslo lengre (den gjorde det tidligere, jeg har tidligere bodd mange år i Oslo). Men her i Trondheim sykler jeg forbi flere biler til og fra jobb enn de antall bilene som rekker å kjøre forbi meg før de havner bakerst i en ny kø. Gjennomsnittsfarten i Trondheim sentrum ble nylig målt til 15 km/t. Det er omtrent joggehastighet. Du snakker så fint om at sakteregående kjøretøy skal svinge inn til siden og gjerne stoppe for å slippe fram raskere kjøretøy. Hvor mange billister tror du gjør dette når jeg trør forbi køene med sykkelen min?

Der jeg bor er det personen (bileieren) som betaler årsavgiften, ikke bilen selv. Men dine 3 biler har muligens egne jobber, lønninger og lønnskontoer? blah Har man først betalt årsavgift for bilen (eller bilene), så er den like dyr enten bilen står i garasjen hjemme eller man kjører med bilen. Om man da velger å sykle i stedet for å bruke bilen, så har man altså likevel bidratt like mye til veifelleskapet som de andre bileierne. Og du som har 3 biler, du kjører vel med alle 3 samtidig da? Eller har du også en bil i garasjen som du ikke bruker hver dag?

Du burde egentlig straks dra til nærmeste politikammer og levere sertifikatet ditt, for maken til umodne og trafikkfarlige holdninger er det lenge siden jeg har hørt om. Be samtidig om at du aldri mere får få lov til å få igjen lappen, av hensyn til oss andre trafikanter. Som fører av motorkjøretøy (f.eks bil) har man såkalt objektivt ansvar, dette betyr at man kan bli straffet for uaktsomhet også selv om man "hadde retten på sin side". Å prøve å kjøre ned en syklist eller fotgjenger fordi man på grunn av egen umodenhet er sint, det er selvsagt straffbart i seg selv, da er det ikke uaktsomt lengre men overlagt, og dør syklisten etter at du kjørte ham/henne ned, så kan du få lovens strengeste straff. Faktisk er det straffbart å kjøre bil i sint eller opprørt tilstand også, fordi kjøreferdighetene da synker omtrent som ved promillekjøring eller trøtthet. Og dette med hvem som betaler veiavgift (årsavgift): De fleste syklister eier også en bil, som de selvsagt betaler full årsavgift for. Er det virkelig sånn at så lenge en bileier ikke fysisk sitter inne i bilen sin, men sykler eller er fotgjenger, så har han plutselig ikke betalt årsavgift? Dere har altså ikke betalt årsavgift når dere nå i dette øyeblikket sitter hjemme (eller på skolen/jobben) foran PC-en og leser dette, bare når dere kjører bil? Hvor dum går det an å være? Syklister er kjørende, og skal derfor i følge trafikkreglene som hovedregel ferdes i veibanen. Men syklister har i de senere år også fått lov til å sykle på fortau og gangbaner, men kun på de gåendes premisser. Det vil si at hvis man sykler fortere enn gangfart (noe de fleste syklister gjør), så har man egentlig ikke lov å bruke fortauet likevel. Det noen av dere kaller en sykkelsti, det er vanligvis en gang og sykkelsti, og der gjelder de samme reglene som på fortau, altså at hvis man som syklist ferdes noe særlig fortere enn gangfart, så skal man velge veibanen i stedet. Noen av dere vil gjerne at syklistene skal sykle på hvitstripa. Men det er faktisk den mest usikre plassen å sykle på. På hvitstripa er ofte bare noen få cm til asfaltkanten, og får syklisten forhjulet utenfor asfaltkanten, så velter vedkommende. Og gjett hvordan? Jo når forhjulet plutselig skjærer ut utover, så velter syklisten innover i veibanen, rett foran neste bil. Når jeg kjører bil så kjører jeg derfor aldri forbi syklister som ligger på hvitstripa, i hvert fall ikke før jeg kan skifte felt for å kjøre forbi. På hvitstripa ligger det også ofte sluk, med langsgående gitter på toppen. Også de gir økt veltefare for syklister. Selv kanten på kumlokk kan syklister gli på hvis det regner litt. Når jeg sykler, så holder jeg meg derfor mellom en halv og en hel meter innenfor hvitstripa. Da slipper jeg bilister som stryker forbi meg i stor fart, de fleste skjønner at de helst må skifte felt for å kjøre forbi, og hvis noen likevel presser seg fram, så har jeg muligheter til å komme meg unna uten å få hjulene utenfor asfaltkanten. Og der har jeg også mulighet for å unngå sluk og lignende sykkelfeller. Bilister "eier" ikke veibanen, syklister har like stor rett til å bruke veibanen som bilister. Dere som ikke klarer å godta trafikkreglene, som er meget klare på dette punktet, dere bør frivillig levere fra dere bilsertifikatet. Også for deres egen skyld (å sitte i fengsel for uaktsomt eller overlagt drap er ikke gøy).

Det kan jo være noe å tenke på.

1. Hvor kom kravet om "masseproduserte" motorer inn i bildet? Så vidt jeg kan se skrev du ikke ett eneste ord om det i din første post. Og hvor går grensa mellom serieprodusert og masseprodusert? 2. Verken Lotus Elan, Lotus Europa, Lotus 7, Lotus Esprit eller Lotus Elise har 6 sylindrer. Dette er altså ikke EKTE sportsbiler? Hallo? Hvilken planet kommer du fra? 3. Hva er definisjonen for "masseprodusert"? 4. Honda S500 og S600 hadde ganske riktig MC-motorer og kjededrift til bakakselen, mens motoren i S800 ikke ble brukt noen MC, dette var dermed den første 4-sylindrete bilmotoren fra Honda. Girboksen var også ekte bil, og bakakselen fikk vanlig drivaksel og nytt hjuloppheng. Hvis man skal legge til grunn at en motor skal utvikles helt fra grunnen av som en bilmotor for å kunne kalles "bilmotor", da er det ikke mange "ekte" bilmotorer i verden. 5. Et bilforum hvor det ikke er lov å snakke om noe annet enn biler på mellom ett og to tonn, som har fire hjul og som har mer enn to seter, det er ikke et ekte bilforum. På et ekte bilforum må det være lov til å diskutere ALT som har med bil å gjøre, også "rare biler" med "MC-motorer".

Japans første fungerende bil var en dampdrevet liten lastebil bygd av Torao Yamaba i 1904. Japans første serieproduserte bil var Takuri Type 3 fra 1907, den hadde en 2-sylindret boksermotor med 12 hk. Japans første serieproduserte bil med firesylindret motor var Tokyo fra 1911. Skjønt produksjon og produksjon, i 1912 hadde Japans produsenter totalt bygget under 50 biler.

Honda laget forresten V12 fra 1962 i en biltype med stor internasjonal suksess i flere år. Motoren var på 1,5 liter. Noen som vet hvilken bil jeg tenker på?

Dette er interessant og krever en redegjørelse: Hvordan definerer du EKTE sportsbil i forhold til sportsbil?

Litt snodig da at de brukte rekkefirere i Hondas aller første sportsbil S500/S600/S800, for den var i produksjon fra 1962 til 1971. Det er godt gjort å lage rekkefirere 11 år før de startet. Og da bilproduksjonen startet i 1962 hadde Honda allerede laget motorsykler med rekkefirere i flere år. S800-motoren (som kom i 1966) var rødmerket ved 8000 o/m og ga 70 hk, noe som ga bilen en toppfart på 160 km/t.

Jeg synes Ronals bamsefelger faktisk er tøffe. På rett bil er de helt rette, f.eks slike felger på en Mazda 121 Revue (som jeg liker), det hadde vært steincoolt.

Å få fartsbot i båt på Rudshøgda er godt gjort. ;) Ellers er det alltid trist med bot. Spesielt i disse prikketider.

1500 meter? Hvis du går med normal hastighet så tar det ca. 15 minutter. Jeg vil tippe det er mindre tid enn det tar deg å skrape av isen på bilrutene på vinterstid. Hadde du hatt en trøsykkel hadde du vært på jobb på maks 5 minutter. Og du er sur på en bomstasjon? Du er faen meg ikke god.

Jeg har 1,1 mil hver vei og en høydeforskjell på et par hundre meter (bratt oppoverbakke hjemover, gamle Okstadbakken for dere som er kjent i Trondheim). Jeg trøsykler hver eneste dag hele året, unntatt når det har kommet mer enn 10 cm snø i løpet av siste natt, eller når det er meldt stiv kuling eller mer (da tar jeg buss, som går hvert kvarter, og som bruker 3 kvarter ned og en time tilbake). På trøsykkelen bruker jeg rundt halvtimen til jobb og omtrent 3 kvarter hjem, litt lengre tid på vinteren. Er det kaldere enn 20 kuldegrader lar jeg sykkelen stå og tar bussen. Når jeg kommer hjem tar jeg en dusj og er ferdig med dagens mosjon, så da har jeg hele ettermiddagen/kvelden til mine andre fritidsysler. På nedoverturen til jobb rekker jeg knapt å bli svett. Rekorden ned er 26 minutter og rekorden opp er 34 minutter. Med sykkel kan jeg ta en del (lovlige) snarveier som ikke er tillatt med bil, så det går knapt raskere med bil enn med sykkel.

Fra 1. januar 2002 gjaldt følgende regler: Stort, smalt kjennemerke skal være 52 cm bredt og 11 cm høyt (for bil). Stort, høyt kjennemerke skal være 34 cm bredt og 21 cm høyt (for bil, kun tillatt bak). Lite, smalt kjennemerke skal være 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt (kun for MC etter juli 2005). Lite, høyt kjennemerke skal være 22 cm bredt og 15,2 cm høyt (kun for MC etter juli 2005).

For å si det sånn, jeg vet ikke så mye om nyere Volvoer eller andre nyere hverdagsbiler/sedaner. Jeg interesserer meg mer for de sære og "ukjente" bilene fra 50- 60- og 70-tallet. VW SP ble jeg oppmerksom på da bilene var nye, for omtrent tretti år siden.

Nei, karrosseriet på SP er stål og understellet er selvsagt også stål, så det det kan ruste. De fleste biler med plastkarosseri har understell av stål, noe som ofte blir glemt. Enden på visa er at understellet ikke blir ettersett og plutselig en dag faller bilen fra hverandre. Det finnes hundrevis av såkalte byggesettbiler (kit cars) som bruker understell fra gamle folkevogner, men med et karosseri i glassfiberarmert plast. Men karosseriet på VW SP var altså produsert i stål.

Du tar feil, dette er ikke en europeisk/tysk bil. SP ble både utviklet og produsert av Volkswagen do Brazil. Det finnes knapt en eneste tysk skrue i bilen. VW do Brazil eksisterer fortsatt og utvikler stadig biler som vi europeere bare får sett på bilder. F.eks den helt nye VW Spacefox, som er såkalt bi-fuel. Den kan enten kjøres på vanlig bensin eller man kan fylle ren sprit (etanol) på tanken.

Det er en brasiliansk Volkswagen SP. Den hadde 2 seter, stor bakluke og 4-sylindret luftkjølt boxerhekkmotor. SP-1 hadde en 1,6-liter på 54 hester og SP-2 hadde en 1,7-liter på 65 hester. Rent teknisk var SP en VW 1600 med et annet karosseri, bortsett fra at SP hadde skivebremser foran. Prototypene hadde glassfiberarmert plastkarosseri, men produksjonsbilene fikk stålkarosseri, så SP veide 890 kg. Totalt ble det produsert omtrent 10.200 eksemplarer av SP fra mars 1972 til februar 1976. Av disse ble 681 biler solgt utenfor Brasil fordelt slik: 80 til Zaire, 59 til Saudi-Arabia, 90 til Kuwait og 65 til Kanariøyene. Offisielt ble bilen aldri solgt i Europa, de bilene som finnes her er privatimportert.

Dpi er dots per inch, altså punkter per tomme. Dette måles kun langs en linje, altså ikke på en flate. En tomme er litt mer enn 2,5 cm, altså er 10 cm omtrent det samme som 4 tommer. Med 300 dpi (som altså er trykkvalitet) blir 300x4=1200 punkter på 10 cm. A2 er 59,4x42 cm. Røflig (for å gjøre utregningen enkel) er dette 60x40 cm eller 15x10 tommer. Utregnet med 300 dpi får vi da 4500x3000 bildepunkter for full trykkskarphet på et A2. Et greit resultat er det man får ut av en hjemmeblekkskriver, altså omtrent 200 dpi. 1600x1200 gir da en bildestørrelse på 8x6 tommer, som igjen tilsvarer 20x15 cm, altså omtrent A5.

Jeg jobber med dette, så jepp jeg har peiling. Hvis du skriver ut med hjemmeprinter er det nok med 800x1200 ja. Men du har et problem, og det er at originalbildet ditt har for lite oppløsning i utgangspunktet. Riktignok kan de fleste fotobehandlingsprogram kompensere litt slik at man kan øke oppløsningen litt. Men ikke mye, resultatet blir alltid mer uskarpt enn om man hadde hatt et bilde med god oppløsning i utgangspunktet.

10 x 15 cm er omtrent 4 x 6 tommer. Vanlig skjermoppløsning er 72 punkter (piksler) per tomme (dots per inch = dpi), men en slik oppløsning er for grov hvis du skal skrive ut bildet. For hjemmeprintere kan du regne 200 dpi, og for fine trykksaker fra trykkeri eller fotoutskrift fra fotobutikk trenger du 300 dpi. Bedre oppløsning enn 300 dpi er overkill, omtrent uansett hva du skal bruke bildet til. Da er det bare å regne ut. Ved 10x15 for dataskjerm får du 288 x 432 piksler, for hjemmeutskrift blir det 800 x 1200 og for fotoutskrift/trykksak må du ha 1200 x 1800 bildepunkter.