SeaLion

Jeg synes det ser ut som du nå har fått den stram nok nå. 10 kg trykk er når du tar en finger og presser omtrent så hardt du klarer uten å slite deg ut. Altså en god dytt. Hvis reima skriker/hviner så betyr det at den er for slakk, da sklir den på minst ett av hjulene. Da slites den fort. Det går selvsagt an å stramme reima for mye, da slites den også fortere, men med normale verktøy og amatørskruing skal det mye til. Det er bedre å ha den litt for stram enn litt for slakk.

Det var da noen forferdelig brede dekk (minst 500 mm) og en voldsom senking (fra 20 cm til 8 cm bakkeklaring). De fleste som senker bilen setter dessuten på bredere dekk samtidig, så vinninga går ofte opp i spinninga, det vil si at frontarealet ikke minker. Disse bilene dine, hvis de flyr høyt over bakken, da har du rett. Men fordi en ganske stor del av luftmotstanden skyldes luftstømmene under bilen (det er bl.a derfor racingbilkonstrukstører er svært opptatt av hva som skjer under bilen) så vil senking med f.eks 5 cm (fra 15 til 10 cm bakkeklaring) øke laminærstrømmotstanden under bilen. Det først når bakkeklaringen blir enda mindre (rundt 5 cm og mindre), og man tar i bruk undertrykksystemer under bilen at luftmotstanden igjen minker. Jasså, er det bare utformingen av hekken som bestemmer cd-verdien/luftmotstanden på en bil sier du? Så å sette på en stående planke tvers over panseret vil altså ikke ha noe å si på cd-verdien/luftmotstanden så lenge planken befinner seg innenfor frontarealet?

Feil, mellomrommet mellom bilen og bakken regnes ikke som en del av frontarealet. Med mindre du endrer selve karrosseriets frontareal, f.eks ved å lage et lavere tak, så vil luftmotstand på grunn av frontareal ikke endres. Laminærlaget (luftvirvlene) under bilen vil derimot bli kraftigere ved en lavere bil, og disse gir høyere cd-verdi og altså økt luftmotstand.

Å senke en bil vil øke cd-verdien, altså øke luftmotstanden. Å sette på bredere dekk vil også gi høyere cd-verdi og større luftmotstand. En senket bil med brede hjul vil altså få lavere toppfart enn originalbilen, men den kan kanskje bli mer stabil i høye hastigheter. Et godt eksempel er Lamborghini Countach. Uten hekkspoiler var toppfarten på godt over 300 km/t, men da hadde den såpass mye løft over bakhjulene at få turde å kjøre fortere enn omtrent 280-290. Med hekkspoiler økte både luftmotstanden og marktrykket bak. Toppfarten sank til 295 km/t, men da var bilen også helt stabil og trygg helt opp til toppfart. Våre dagers Enzo Ferrari har en sånn utforming at den ikke trenger hekkspoiler for å holde seg på bakken. Formel-1-biler har såpass høyt marktrykk at de i prinsippet kan kjøres oppned, f.eks i taket i en tunell.

Jovisst, i følge trafikkreglene er en trøsykkel et kjøretøy, og kjøretøy skal ferdes i veibanen. Det finnes som sagt (tidligere i denne tråden) ett unntak, og det er at syklister har lov å ferdes på fortau/gangvei forutsatt at dette ikke er til fare eller ulempe for de gående. Alle passeringer av gående må dessuten foretas i god avstand og tilnærmet gangfart. Dette betyr i praksis at hvis det er noen gående på fortauet/gangbanen, så er det egentlig ikke lov å sykle der. Og selv om fortauet/gangbanen er fri for gående har syklister ingen plikt til å bruke disse, de har bare unntaksvis lov til det. Forresten (og dette er et hjertesukk): Bilister har ikke lov å bruke fortau/gangvei/sykkelbane til parkeringsplass, heller ikke i nødstilfelle (motorstopp). Bilister har ikke engang lov å stoppe på disse stedene, verken helt eller delvis innpå. Enkelte steder er gang- og sykkelveger tillatt for kjøring til/fra eiendommene på en kort strekning (da er det skiltet om det), men da ferdes bilistene der på de myke trafikkantenes premisser. Og det er kun kjøring til og fra som er tillatt, unntaket gjelder ikke stopp eller parkering på denne strekningen. Dette syndes det mye mot.

Som motorvognfører har du som sagt et objektivt ansvar i følge trafikkreglene. Så jeg råder deg til å starte med deg selv, for din egen skyld. Selv om en syklist bryter en regel, kan du som bilfører likevel få skylda ved en eventuell ulykke hvis du ikke har opptrått aktsomt nok. Det hjelper deg lite å skylde på en død syklist hvis du blir dømt for uaktsomt drap.

Hva koster det å ha trafikkofre til behandling på sykehusene da? Og hva koster det å ha fortkjørere i fengsel? Dessuten kunne de bilistene som i dag betaler bøter heller kunne brukt pengene på noe mer nyttig, f.eks aksjefond som finansieringskilde til nye arbeidsplasser. Samfunnsøkonomisk hadde hele regnskapet antagelig gått i pluss, en ren vinn-vinn-situasjon. Og en million politibiler slik du antydet i et tidligere svar hadde ikke vært nødvendig. Ved utgangen av 1999 var den samlede lengden av det offentlige veinettet 90 880 kilometer (kilde: ssb.no). En million biler fordelt på dette veinettet ville gitt omtrent én politibil per hundre meter vei, som selvsagt er altfor mye. Med f.eks én mil mellom hver politibil i snitt klarer det seg med 9088 politibiler for å dekke hele det offentlige veinettet i Norge. Hvor mange biler har politiet allerede tror du? Koster det noe mindre for disse politifolkene å ligge å fryse i busker langs veien enn å sitte komfortabelt inne i bilene sine?

Hvis de begynte med å uniformere alle sivile politibiler og patrulerte innsatsstrekningene i stedet for å gjemme seg bort i buskene, så hadde farten gått ned umiddelbart. I tillegg kunne de leie inn vanlige biler kledd opp som politibiler for å kjøre disse fram og tilbake noen steder. På avstand klarer ikke folk flest å se forskjell på en ekte utrykningsbil og en som bare ser ut som en. Effekten ville uansett blitt den samme.

Her er du ved sakens kjerne. Det er egentlig ikke straffen som avskrekker, men sjangsen for å bli tatt. Hvor mange her kjører ofte 10 km/t for fort? Hvor mange av dere gjør det samme hvis dere ser en uniformert politibil i nærheten? Hadde myndighetene vært opptatt av "trafikksikkerhet" i stedet for å håve inn penger, så hadde de sørget for at det fantes uniformerte politibiler omtrent overalt. Da hadde bilførerne kjørt lovlig, uansett hvor lave bøtesatsene hadde vært.

Som fører av motorvogn har du et såkalt objektivt ansvar, noe som innebærer at hvis du ikke var aktsom da et uhell oppstod, så kan du få ansvaret selv om det ikke var din feil. Å sneie syklister regnes ikke som aktsomt, skjer det noe i en sånn situasjon får du antagelig all skyld uansett. I verste tilfelle blir du tiltalt for uaksomt drap. Jeg råder deg derfor å heller vente 10 sekunder og passere syklister i god avstand neste gang, framfor å risikere å ødelegge resten av livet ditt ved å opptre uaktsomt.

Bortsett fra skråmanøvren i starten og vindusknakkingen på slutten, fulgte denne syklisten trafikkreglene. Avstanden til forankjørende er den bakenforliggende som skal tilpasse. Akkurat som alle andre veifarende har en syklist også lov å kjøre forbi saktegående trafikk. Syklisten kan imidlertid velge om vedkommende passerer de forankjørende på høyre side (der var det neppe plass denne gangen) eller som normalt på venstre side. Sjekk gjeldende trafikkregler på dette området på http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html Disse reglene ble sist revidert i 1986, så du har hatt nærmere 21 år å lære de på. Som fører av en motorvogn er du pliktig til å kunne alle trafikkreglene. Hvis du ikke kan de har du faktisk ikke lov å ferdes i trafikken med en motorvogn, heller ikke om du har "lappen".

Trafikkreglene er faktisk ganske entydige på én ting: Syklister er kjørende og skal i utgangspunktet bruke veibanen (unntatt på motorveg) og skal der følge vanlige trafikkregler (dette innebærer også at syklister skal respekteres av andre brukere av veibanen som andre kjørende). Men det er åpnet et par unntak for syklister, og det er at syklister kan benytte fortau eller gangbane hvis dette ikke er til hinder eller fare for gående. Og syklister har i tillegg lov å ferdes i kollektivfeltet. Edit: Syklister har en særrettighet til: Syklister kan passere andre typer kjøretøy på høyre side. Dette innebærer ikke at det er forbudt å sykle forbi en bil på venstre side, men at det lov å sykle forbi en bil både på høyre og venstre side. Men syklister har ikke lov å kjøre forbi andre syklister på høyre side, da skal passeringen skje på venstre side. Unntatt selvsagt hvis forankjørende syklist tydelig viser (med tegn) at vedkommende har tenkt å ta av mot venstre i et kryss.

Syklister har faktisk ikke lov å sykle på fortau eller gangsti hvis det er fotgjengere der. Og bjelle har ikke lov å bruk der, syklisten må uansett passere gående på fortau eller gangvei i tilnærmet gangfart. Igjen viser debattantene på dette forumet at de tror uten å vite. Som bilførere er dere faktisk pliktige å kunne trafikkreglene. Alle trafikkreglene. Hvis ikke er dere faktisk pliktige å ikke kjøre en motorvogn inntil dere kan dem.

De fleste voksne syklister er også eiere av en bil. Den betaler de like mye årsavgift for som dere som alltid kjører bil. De fleste voksne syklister har også en jobb. Av den betaler de like mye inntektskatt som dere som alltid kjører bil. De fleste voksne syklister har altså betalt i like dyre dommer som dere som alltid bruker bil, men syklister sliter mindre på veien og burde derfor faktisk ha større rett på veiene enn bilistene, for syklister som lar bilen stå betaler bedre for seg i forhold til veislitasjen de utgjør.

Det er altså ingen automatikk i dette, man må ikke vike hver gang, men kun hvis det er uoversiktelig eller det er motgående trafikk, altså om nødvendig. Reglene (andre punkter) sier samtidig at den som kjører forbi alltid skal opptre aktsomt, og det betyr i praksis at ingen har plikt til å vike/stoppe f.eks midt i en sving eller i nærheten av en bakketopp, for der er det uansett ikke lov å kjøre forbi. kilde: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html#12 Som fører av en motorvogn (bil, moped, motorsykkel) har du forresten PLIKT til å kunne alle trafikkreglene. Da holder det ikke å si at du tror det er sånn og sånn, du skal vite hvordan trafikkreglene lyder. Og det er noe av det mest skremmende med syklistdebattene på bilforumet.net, det er ytterst få av debattantene her som faktisk har lest trafikkreglene på dette området. Det er masse synsing, men lite kunnskap. På internett er trafikkreglene bare et par klikk unna, men det er knapt noen her som gidder å sjekke.

Viltvarsleren høres sikkert ut som en god idé, men tester i Sverige (for flere år siden) har vist at den ikke fungerer, viltet oppfører akkurat seg som før. Hvis de overhode hører noen lyd, så skjønner de ikke hvor det kommer fra, eller at denne lyden betyr fare. Det som ikke ble testet var hvordan viltvarsleren fungerer på hunder i passerende biler ...

Halloooo???? Ingen hjemme? Følger dere ikke med på dette forumet? Kina har forlengst blitt et av de aller største bilmarkedene i verden, og India og Malaysia følger hakk i hæl. Alle disse landene er i ferd med å bli store også på bilproduksjon, de fleste europeiske produsentene har filialer i India og Kina. Så spørsmålet er ikke om indere og kinesere får seg like mange fossilbrenselbiler som oss i den vestlige verden, men når. Å tro at Europa og USA er de eneste som har rett å forurense til vi spyr er i hvert fall naivt. I og med at de rikeste i verden (vi) ikke gidder å ta i bruk miljøbiler, så kommer ikke de med dårligere økonomi til å gjøre det heller. De kommer til å velge den billigste teknologien, og det er fossilbrenselbiler uten katalysator.

De som gikk inn på http://www.olabil.no og fant noe helt annet der skjønte nok at dette var en aprilspøk. Men aprilspøken til tross, http://www.olabil.no er likevel verdt en titt, om ikke annet for nostalgien.

Den kjente hotellkongen og miljøforkjemperen Petter Stordalen lanserer i dag den norske miljøsportsbilen Olabil One. Den er i likhet med den usanske elbilen Tesla basert på Lotus Elise, vi gjenkjenner bl.a frontruta og taket. Olabil One har en forbrenningsmotor som går på hydrogen utviklet på NTNU i Trondheim. Tanken fyller nesten hele bagasjerommet, men bagasjeplass er som kjent ikke førsteprioritet i sportsbiler, så Stordalen tror kundene vil godta dette i denne bilen. Les mer om prosjektet på http://www.olabil.no

Et godt råd til dere som ikke liker aktiv støtfangerbruk: Ikke parkér i Paris, og dra i hvertfall ikke til håndbrekket, for der dyttes bilene foran og bak for å utvide pakeringsluker stadig vekk. Det regelen og ikke unntaket. Og får noen motorstopp og må dyttes i gang så kommer en annen bil og dytter med støtfanger mot støtfanger. I Paris er støtfangere til for å brukes, sånn er det bare.

Regelen er at hvis en nordmann skal kjøre en utenlandskregistrert bil i Norge, så må vedkommende enten ha fast bopel i utlandet (minst 50% av året må postadressen være i utlandet, og det må være meldt flytting). Et alternativ er at en statsborger fra det landet bilen er registrert i er passasjer i bilen. Straffen hvis man blir oppdaget/avslørt er stort sett alltid at bileieren må betale norske importavgifter for bilen (som gjerne blir et beløp på flere hundre tusen). Det har vært noen tragiske saker hvor nordmenn har leid bil i Sverige og brukt disse leiebilene i Norge, noe som har blitt svært dyrt for utleieselskapet. Nordmenn kan ta inn utenlandskregistrerte biler og sette disse på tollager i opptil 3 år før de eventuelt reeksporteres eller tas inn til landet som importbiler (man kan f.eks kjøpe en 28 år gammel bil og vente til den blir veteranbil for å spare ganske mange avgiftskroner). Når bilen står på tolllager er det ikke lov å prøvekjøre bilen engang, uten spesialtilllatelse fra tollmyndighetene for hvert enkelt tilfelle.

Jeg glemte ordet "nye". Er det å glemme et enkelt ord i et innlegg en alvorlig forbrytelse på dette forumet? Feilaktige påstander er i hvert fall lov på forumet, det ser man av de utallige sykkelhetstrådene, der mangelfulle kunnskaper om trafikkreglene de siste 20 årene er helt normalt og noe som det ikke blir slått ned på.

2-taktere er nå forbudt i biler i de fleste land i verden, også i motorsykler, så 2-taktere finnes nå bare blant gigantiske skipsdieselmotorer, f.eks denne giganten på 25.000 liter: http://people.bath.ac.uk/ccsshb/12cyl/

Saab 96 hadde 2-taktsmotor bare i starten, fra 1967 fikk den 4-takts V4-motor (det samme gjaldt stasjonsvognutgaven 95). Forløperne Saab 92 og 93 hadde derimot 2-taktsmotorer hele tiden. De første 258 Saab Sonett II hadde totakter, men de fleste Sonett II hadde firetakts V4. Sonett I ble kun bygd i 4 eksemplarer. Ellers var det jo enda en berømt liten totakterbil på 50-tallet, nemlig Norges egen Troll, som dessuten hadde strølinjeformet plastkarosseri og uahengige hjuloppheng både foran og bak. Av de 6 bilene som ble produsert i Lunde i Telemark eksisterer minst 5 fortsatt.

Skal du ha en bil for å krasje den, eller for å kjøre den?