SeaLion

Apropos det å sykle i veibanen der det er et sykkelfelt ved siden av:

Dinol er et alternativ til tektyl. Dinol har penetrerende egenskaper, som gjør at det trekker seg innover i plateskjøtene (det er ofte der de alvorlige rustangrepene begynner). Spesielt på eldre biler som allerede har litt rust i krinkler og kroker er det visstnok bedre å benytte dinol enn tektyl. Det de selger på Biltema er tektylbasert. I Tyskland lages det et fettstoff under merkenavnet Mike Sanders korrosionsschutzfett. Dette må varmes opp til 70-80°C før det blir flytende og kan påføres med spøyte eller pensel. Det er brunt og har en fantastisk vedheft. Jeg har i flere år brukt det som beskyttelse på småbulkinger inntil jeg får somlet meg til å få skaden reparert på en skikkelig måte. Det sitter på i den verste saltlake og tåler selv børstevask i vaskehall forbausende bra. På varme sommerdager har det dessuten en viss pentrerende effekt (men det kan også dryppe ut av kanaler og lignende på skikklig varme sommerdager). For bruk som understellsmasse på steder med steinsprut (f.eks inne i skjermene) benyttes det ei glassfibermatte som er gjennomtrukket av fettet. Dette stoffet anbefales i flere gammelbilmilljø, bl.a av LandRover-folket. http://www.4ward4x4.com/en/4ward4x4-hohlraum/ http://www.mike.british-cars.de/index.htm Er du helt sikker på at bilen er helt fri for rust, skitt og fukt, inkludert inne i plateskjøter, kan den forsegles med (klar) epoksylakk. Dette må være en type som har en viss fleksibilitet, slik at den ikke sprikker opp når bilkarosseriet vrir seg (selv de stiveste bilene vrir seg litt under mekanisk påvirkning) og når metallet utvider seg i sommervarmen. Epoksy er en tokomponent herdeplast som kan legges på i såpass tykke lag at det monner på undersiden av bilen. Hvor klar epoksy kan være kan du blant se på såkalte epoksylaminerte trebåter og på ulakkerte detaljer i kullfiberarmert epoksy, som bl.a brukes innen racing (lett og sterkt). Poenget med en epoksyforsegling er å holde ute fukt, skitt, salt og oksygen. Rust er jo en oksydering av stål/jern, så en forsegling vil hindre rustangrep. Men da er det viktig også forsegle overflatene på innsiden og i alle hulrom. Gammel motorolje er visstnok gode greier i krinkler og kroker, for å gi vedheft som understellsmasse har jeg hørt at noen har blandet motorolja med grease. Men miljømessig er denne typen behandling ikke å anbefale. Hvis man kun beskytter steinsprutområdene under bilen (f.eks med plastinnerskjermer) og i stedet stadig holder undersiden gullende ren ved å steame bilen under regelmessig og sørge for god utlufting av kanaler og lignende, så er det faktisk mulig å la være å bruke understellsmasse. Det er vedvarende fuktighet på bart metall som er den største kilden til rust. Den vanligste grunnen til vedvarende fukt er oppsamlinger av skitt, og da spesielt skitt gjennomtrukket av vinterens saltlake. En annen kilde til vedvarende fukt er stålplast som er lagt rett på bart metall. Stålplasten vil før eller siden trekke fuktighet og føre til rustangrep. Selv om det i alle Haynes-bøker vises at det legges stålplast rett på metallet er det bedre å sinkgrunne skaden først før stålplasten legges på. Selv bilens lakk vil kunne trekke fuktighet, så hvis man ikke bruker annen behandlig så er det lurt å forsegle lakkoverflatene med voks/polish. Dette gjør altså ikke bare bilene blankere og finere, men det beskytter også bilens metall mot korrosjon.

• Det er tillatt å øke felgdiameteren med 1 tomme uten spesiell godkjenning eller endring av vognkortet. Hvis det står 14 tommer i vognkortet kan du altså fint sette på 15-tommers-felger uten noe papirarbeid. • Det er også tilatt å endre rulleomkretsen på hjulene med 5%, pluss eller minus. Rulleomkretsen på 195/45-15 er akkurat på grensa, med nøyaktig 5% mindre rullekrets enn 175/65-14 (på millimetern). • Dessuten er det tillatt å endre sporvidden på hver aksel med maks 15 mm. I praksis betyr dette at innpresset per side kan endres med maks 7 mm. Endringen fra ET24 til ET25 er kun 1 mm endring av innpresset, altså godt innenfor grensene. Konklusjon: Tut og kjør, du trenger ingen papirer for å få denne endringen godkjent.

Sylindervolumet per sylinder i V6-eren er altså 2 liter : 6 = 333 cm³

Det var en forhjulstrekker, ved utstrakt burning burde det altså vært fordekkene som var mest slitt. I følge de tiltalte selv så var det kun gått 3 uker fra de satte på dekkene til ulykken intraff, de må ha grisekjørt voldsomt mye i disse tre ukene med brekksladder og lignende for å kunne slite ut bakdekkene så voldsomt på en forhjulstrekkerbil. Jeg tipper derfor at bakdekkene allerede var utslitt da dekkene ble montert på bilen.

Å kjøre med de bakdekkene der, selv på en forhjulsdrevet bil, er uforsvarlig, og dermed uaktsomt. Å kjøre med brede lavprofildekk og avstivet (senket) fjæring egner seg godt på en slett asfaltbane, men er dårlig egnet på normale norske landeveier. Bildrap er et dårlig ord i dette tilfellet, det kan vi være enige om. Når jeg hører ordet bildrap tenker jeg på spenningsfilmer der helten blir forsøkt nedkjørt av en fiende. Altså forsettelig/overlagt drap med en bil som våpen. At de to tiltalte kan lastes for de andre tos død er sannsynlig utfra de opplysningene som er referert fra saken. Å kjøre med såpass slitte bakdekk er ikke noe "som kan skje oss alle". De fleste av oss kjører vel ikke med såpass dårlige dekk?

Original: Snudd (og en smule modernisert):

Og så ble tråden flyttet inn til glemsel, i ZX-forumet ... :chairshot

Lovdata?

Jeg viste min fars 95-modell ZX på EU-kotroll i dag. Ingen merknader, bortsett fra litt rust på skivene foran. Samtidig var det en annen fyr der som viste sin ZX 97-modell. Den så svært fin ut den også. Så joda, ZX finnes fortsatt.

De fleste inn- og utkjørsler er private. De offentlige "inn- og utkjørslene" er som oftest veikryss. Veitrafikkloven gjelder overalt i hele kongeriket, også på privat område, og trafikkreglene er en del av veitrafikkloven. Som et eksempel på veitrafikklovens gyldighet overalt, så regnes det som fyllekjøring å flytte bilen et par meter inne på din egen gårdsplass hvis du er beruset. Så du er nok bøtelagt etter $17-2a ja. Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html#17

Hydropneumatisk fjæring kalles det. Når en Citroën med den typen fjæring blir stående noen dager synker fjæringen sammen på den. Straks man starter motoren så hever den seg igjen, helt automatisk. Bilene har også en spak som kan slippe ut trykket i fjæringen, da legger den seg ned på magen sånn som på bildet. Det kan synes som en dum funksjon, men er smart ved hjulskift. Da hever man bilen så høyt det går og setter under medfølgende bukker. Så senker man fjæringen og hjulene løfter seg fra bakken. Man kan si at bilen har innebygd jekk.

Nix, det er ingen Morgan, selv om den ligner på Morgan Super Sport. Det er en britisk nybygd Triking med en sprek V2-motor fra Moto Guzzi mellom forhjulene og drift på bakhjulet. Triking ble konstruert av en Lotus-ansatt på slutten av 70-tallet, og den er visstnok fortsatt i produksjon. En av bilens særegenheter er at sittebrønnen er 5 cm bredere på førersiden enn på passasjersiden for å få plass til 3 pedaler og nødvendige beinbevegelser. Det går minst 3 stk Triking i Norge, de er registrert som motorsykkel, derav kun krav til nummerskilt bak her til lands. Men en sånn kjører man altså bl.a gratis på bomveier og i bomringer. Dessuten er den så lav at man ved å bøye hodet kan passere under bommen i mange parkeringshus, altså parkere gratis. Den norske biljournalisten Jon Winding-Sørensen hadde en rød Triking i mange år, og den har jeg prøvesatt. Den var trang og svært åpen. http://www.3wheelers.com/triking.html

nyeste innen bilmodding? antikrengesystem fra fiat? Hmm, javel nei, jeg ante ikke at Mazda handlet understellsdeler fra Fiat? Bilen er en Mazda 121.

Ja, det gjør det. Sykkel regnes som et kjøretøy i veitrafikkloven, ikke som en "utvidet" fotgjenger. Hesteekvipasjer (hest med rytter eller vogn/slede) regnes også som kjøretøy. Folk på rulleskøyter, på rulleski og i rullestol regnes derimot som gående. Hesteekvipasjer og syklister skal ferdes i veibanen, i 1989 ble det innført et særnorskt unntak:§ 18 punkt 3. Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. Sykling på fortau og på gangveier er altså ikke alltid tillatt. Sykling i veibanen er derimot alltid tillatt, unntatt på motorvei eller der det er skiltet med sykkelforbud. Å sykle i veibanen i 80-sonen på E6 er altså fullt tillatt, såfremt strekningen ikke er regulert som motorvei. Veier med fotgjengerfelt på sidene er feilkonstruerte. Fotgjengerfelt er som oftest markert med brede malte "zebrastriper" i veibanen, og skiltet. Fotgjengerfelt kalles også gangfelt. Det som går på sidene av veibanen kalles enten fortau eller gang- og sykkelbane. Jepp, noen bør gjøre noe, politiet bør frata deg lappen.

Denne kjørelæreren burde faktisk miste lappen. Og jobben. For han lærer bort vranglære. Det er nemlig fullt tillatt å sykle over gangfelt. Syklisten (ikke sykkelisten) har da riktignok vikeplikt for alt og alle, men dette gir ingen påkjørsrett. Førere av motorkjøretøy (biler, motorsykler, mopeder, traktorer osv.) er nemlig pålagt såkalt objektivt ansvar, det betyr at man alltid skal utvise aktsomhet i mulige konfliktsituasjoner, speseielt der den ene parten er en myk trafikkant. Dette gjelder uansett om den andre parten ikke overholder trafikkregler, påkjørsrett eksisterer ikke i norske trafikkregler. Det er et viktig unntak fra syklist-på-gangfelt-regelen som altfor få er klar over: Hvis gangfeltet er lysregulert og syklisten sykler over på grønn mann har bilstene vikeplikt for syklisten, enten denne sitter på setet eller går ved siden av sykkelen. Dette siste unntaket kan være greit å vite ved f.eks høyresving i kryss, kjører du ned en syklist som sykler på grønn mann og vedkommende dør blir du høyst sannsynlig tiltalt for uaktsomt drap. Uaktsomt drap har en strafferamme på tre års fengsel, eller seks års fengsel dersom handlingen ble foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter. Gir du gass fram mot et fotgjengerfelt for å skremme noen der kan du bli tiltalt for overlagt drap og risikerer da opptil tjueén år bak murene. Hvis en bil gasser på for å skremme meg når jeg sykler over et gangfelt (etter å ha sett etter ei luke i trafikken, eller blitt sluppet frem halveis over veien av en annen bilist, så pleier jeg å hoppe av sykkelen og gå laaaaaaaaaangsomt over resten av gangfeltet. Så får den hissige bilisten bare stå der å veeeeeente.

Jeg ville pælmet i hele flaska.

Bilen får tydeligvis bensin så lenge du gasser, så det ikke bensinfilteret, ei heller bensinpumpa. Det er kun på tomgang motoren dør, så jeg ville tippet at det har kommet fukt (vann) som har frosset i tomgangsdysa. Prøv å tilsette ei flaske kondensfjerner i bensintanken og fyll opp bensintanken. Etter litt kjøring vil jeg tro problemet er løst. Når det er kaldt bør man ikke kjøre tanken for tom, dette øker mulighetene for dannelse av kondens i bensintanken. Å fylle opp til full tank allerede når tanken er halvtom er en god vane i vinterkulda. Å tilsette kondensfjerner støtt og stadig er ingen god idé, for moderne innsprøytingsmotorer liker egentlig ikke dette stoffet, men for å løse et problem en sjelden gang burde det gå greit.

Bortsett fra det faktum at slike avgiftregler er særnorske og som oftest endres rett som det er, med få års mellomrom for å tette "hull". Sum er at slike prosjekter som dette kun er salgbare i Norge (svært begrenset marked) og som oftest er uaktuelle før bilen er ferdigutviklet på grunn av at reglene allerede er endret (og dermed er den et uaktuelt alternativ selv i det norske markedet). Så skal vi være enige om at for at et sånt prosjekt som dette skal være "genialt" så forutsetter det at det å utvikle en regeltilpasset bil tar null tid og at mange nok norske bilkjøpere er villige til å kjøpe noe som ikke ser ut i måneskinn og antagelig har dårligere kvalitet enn det aller meste bare for å spare noen kroner. Jeg vil heller kalle hele prosjektet urealistisk og naivt.

http://www.raggus.net/bilforum/viewtopic.php?t=5465

I vanlig 80-sone er det fullt tillatt å sykle, også selv om veien er en europavei. Det er kun på motorvei (tidligere motorvei klasse A) og på motortrafikkvei (tildligere motorvei klasse B) at sykling (og kjøring med moped, traktor og hest) er forbudt. Pluss steder der det er skiltet med sykkelforbud spesielt.

Jeg regner med at dette gjelder alle syklister, inkludert barn med støttehjul? Uansett har du hengt ut deg selv som en idiotbilist som ikke kan trafikkreglene. :assman Det er nemlig slett ikke forbudt å sykle over gangfeltet (slik mange "bedrevitende" bilister tror). Det er tillatt. Syklisten må bare være oppmerksom på at vedkommende da har vikeplikt for alle andre (inkludert de gående), men ingen av de andre trafikkantene har påkjørsrett. Det er også et unntak: Hvis gangfeltet er lysregulert og vedkommende sykler over på grønn mann har du som bilist vikeplikt. Dette unntaket er det veldig få bilister som har fått med seg. Som bilist er du pliktig til å kunne alle trafikkregler til enhver tid, ellers bryter du kontrakten som ble inngått da du fikk lappen. Hvis du ikke føler deg sikker på reglene for syklister i veibanen, så plikter du altså å lære rubbel og bit før du igjen setter deg bak rattet på en bil. For å føre en sykkel er det ingen krav til sertifikat, altså egentlig ingen krav til forutgående trafikkopplæring. Men de fleste voksne syklister har billappen og de betaler antagelig like stor årsavgift som deg selv, selv om bilen deres står parkert i garasjen. Syklister som ferdes helt ute ved hvitstripa stoler jeg ikke på som bilist, da det skal svært lite til før de får et hjul utenfor asfaltkanten (eller ned i et sluk). Hvis de da velter, så velter de innover i veibanen, foran bilen. Syklister som ligger godt inne i kjørefeltet er tryggere å kjøre forbi da de neppe velter. Når man kjører forbi andre trafikkanter er man uansett pliktig til å skifte kjørefelt, å sneie forbi syklister i veikanten er både farlig og forbudt. Her er de viktigste trafikkreglene, inkludert spesialregler for gående og syklende. Som bilister med sertifikat plikter dere å kunne de, alle sammen, hvis ikke bryter dere kontrakten dere har fått med trafikkmyndighetene: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html

Lydutstyret høres ut som det er kjøpt på nærmeste bilskrot, melodien er "Norsk dans" av Edvard Grieg.

Lamborghini Miura (med design av Bertone) var tidlig ute ja, men ikke først. Bertones konseptbil Alfa Romeo Carabo var også tidlig ute (den var dessuten først med såkalte Lambodører), det samme var konseptbilen Lamborghini Marzal (også et Bertone-design), men såvidt jeg klarer å rote fram i arkivene mine var konseptbilen Chevrolet Corvair Monza GT (1962) antagelig aller først. Eller i hvert fall førstere enn de fleste.

Et godt vedlikeholdt batteri bør holde i minst 10 år. Men bare én fullstendig utlading kan ødelegge et nytt batteri. Brukes bilen til mye småkjøring så rekker ikke laderen å lade opp batteriet, og batteriet vil bli mer og mer utladet inntil det er tomt. En batterilader kan derfor være en nyttig investering, ev.t kan man kjøre en litt lengre tur en gang i blant for å lade opp batteriet. Dette siste er også bra for å brenne ut sotbelegg fra motoren som oppstår ved kald motor. Hurtig utlading av batteriet kan forresten skje ved såkalte krypstrømmer. Et fuktig skittbelegg i motorrommet blandet med salt fra vinterens vintersaltede veier leder faktisk strøm ganske godt, og da kan strøm krype fra pluss til minus selv om alle elsystemene i bilen er slått av. Med masse fuktig salt skitt i motorrommet kan slike krypstrømmer faktisk bli så kraftige at det i praksis oppstår en kortslutning. Kortslutninger gir varmgang, spesielt i batteriet og kan gi opphav til brann i motorrommet. Så man vasker ikke bare bilers motorrom fordi det ser pent ut når man en sjelden gang åpner panseret, man gjør det også for at bilen og batteriet skal få et langt liv.