SeaLion

Rettelse: § 39-3: Kilde:http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19941004-0918-039.html

Ordningen med små skilt på bil ble fjernet for noen år siden, nå er det kun mulig å få normalstore bilskilt.

Når Lille Strøm med dette blir Store Slem, så blir gatene gående fra ende til annen.

Generelt: På flyplasslett asfalt uten verken humper, sprikker eller hull, så behøver man ikke så mye fjæring. Da er et superstivt oppheng og skikkelige lavprofilhjul best. Et sånt oppsett gir masse svinggrep, men når det til slutt slipper så er det heller ingen muligheter for å ta inn skrensen, da bærer det til skogs uansett. Redningsbilsjåfører forteller f.eks at firehjulstrekkerbiler havner lengre ut fra veien enn andre. De har bedre grep til det slipper, men da slipper det også til gangs. På dårlig vei eller en normal norsk bygdevei/landevei med humper, hull og sprikker i asfalten så blir det superstive baneracingoppsettet for stivt og bilen hopper på toppene i stedet for å få veigrep hele tiden. På slike veier er det mykere fjæring og lette hjul som teller mest. Lette hjul er lettere å endre posisjonen på, lettere hjul følger derfor bedre overflaten på en humpete vei. Egenvekten på aluminium er omtrent dobbelt så stor som egenvekten på gummi, så dess større felger dess tyngre hjul. På humpete normal norsk landevei er det derfor en fordel å bruke mykere fjæring og hjul med mindre felger og mer gummi. Med superstivt oppsett, stor fart og tunge hjul kan en hump eller to midt i en sving være katastrofalt. Med mykere fjæring og lettere hjul er maksfarten i sving lavere, men en hump eller to midt i svingen er heller ikke noe problem, de "slukes" lett av oppsettet uten tap av veigrepet. Summering: Stiv fjæring og superlave dekk/store felger egner seg godt på en asfaltbane uten humper, men kan være livsfarlig på en normal norsk landevei. PS: Se på WRC-bilene, i løp der mye av kjøringen forgår på asfalt har de lave brede dekk og store felger. På grus og is har de hjul med mindre felger og mer gummi, altså lettere hjul.

Peugeot hadde kun sikret seg disse rettighetene i Frankrike, så hvis Porsche hadde valgt å ikke markedsføre sine biler i Frankrike, så kunne de fortsatt med sine x0x-navn så lenge de ønsket. Men Frankrike er et ganske stort marked, også for sportsbiler, så Porsche endret navnet på denne kjernemodellen.

Peugeot protesterte ikke, men de påpekte at Peugeot hadde fått mønsterbeskyttet sitt X0X-system i Frankrike, så hvis Porsche ønsket å selge Porsche 901 i Frankrike, så måtte de bytte navn på bilen. Så i sitt andre produksjonsår ble Porsche 901 omdøpt til Porsche 911.

Hos Pontiac betydde ikke GTO noe annet enn "GTO", de syntes det var et coolt navn, som de "lånte" fra Ferrari 250 GTO (uten å spørre). Den første Pontiac GTO ble lansert i 1964. Hos Ferrari betydde bokstavene "Gran Turismo Omologato" der ordet omologato betyr at bilen er godkjent for racing. Ferrari 250 GTO ble lansert i 1962 og var en svært suksessrik racingbil på baner verden over. I tillegg var den kjørbar på veien (etter datidens standard). "250"-betegnelsen er forresten en type betegnelse Ferrari brukte på den tiden, som gikk på cm³ per sylinder. I og med at motoren var en V12-er, så betyr dette at motoren var på 3 liter.

Hvis jeg sier 901, 904 og 906, så begynner nok de fleste å lete i modellprogrammet til Peugeot. Men 901 var det opprinnelige navnet på Porsche 911, 904 var en liten 60-talls midtmotorbil fra Porsche, og 906 ble også kalt Porsche Carrera 6.

Sorry, men i opprinnelseslandet Australia het denne bilen Holden Monaro. Samme bil ble solgt på de britiske øyer som Vauxhall Monaro. Vi har selvsagt også parallellmodeller som Opel Vectra og Vauxhall Vectra, men dette er jo helt identiske biler fra samme det samme samlebåndet (i Belgia).

• Jeg sier GTO, hva tenker du på? Mange tenker nok på den klassiske Ferrari 250 GTO fra 60-tallet. Noen tenker på den nydelige Ferrari 288 GTO fra 80-tallet. Og atter andre tenker på muskelbilen Pontiac GTO fra 60-tallet.

Av og til er man nødt til å bruke både bilmerke og modellnavn for å unngå misforståelser. • Jeg sier Bora, hva tenker du på? Jeg tenker på den nydelige Maserati Bora med V8-motor mellom setene og bakakselen og skinnseter (1971-1978). Andre tenker på en VW Golf med rumpe fra 2000-tallet. • Jeg sier 850, hva tenker du på? Jeg tenker på en rekke morsomme små Fiater fra 60-tallet, mens andre tenker på en stor BMW-coupé og atter andre tenker på en traust Volvo. Noen tenker sikkert på en eller annen motorsykkel også. • Jeg sier Miura, hva tenker du på? De fleste av oss tenker nok på den nydelige Lamborghini Miura fra slutten av 60-tallet, med tverrstilt V12-motor bak setene. Men spør du en søramerikaner, så tenker han nok på den brasilianske 80-tallssportsbilen Miura med VW-motor bak setene og måkevingedører. • Jeg sier Phaeton, hva tenker du på? Jeg tenker på digre luksusbiler fra 30-tallet, eller konseptbilen Chrysler Phaeton fra 1997, eller superfloppen VW Phaeton (hva er det med VW, hvorfor stjeler de så mange modellnavn fra andre?). • Jeg sier Touareg, hva tenker du på? Det er nok få som tenker på konseptbilen Peugeot Touareg fra 1996. De fleste tenker nok på VW Touareg (enda en gang måtte VW altså stjele et navn fra en annen bilprodusent, er det fantasien det skorter på?). Det finnes sikkert maaange flere eksempler, også hvis vi utelukker modellnavn som går på motorstørrelse, f.eks 1300 (som i Mazda 1300 pluss maaaange andre). Fortsett tråden dere, det finnes sikkert mange morsomme tilfeller. :bok:

Hvis dagens ulike avgiftsnivåer skal opprettholdes, så går det sikkert an å fjerne hele den såkalte norgeskassa ved å se på nyttelast i stedet for volum. Varebiler skal f.eks ha minst 40% av totalvekta som nyttelast. En ombygd personbil har ikke sjangs i havet til å få like stor nyttelast som varebiler.

GM har planer om å kvitte seg med Opel også ...

Hvis et selvbærende karosseri flekser, da er det som oftest noe galt med det. Derimot er det ikke uvanlig at separate rammer flekser så det står etter. En bil med selvbærende karosseri, med hev og senkbar fjæring luft-/hyraulikk-fjæring og med mulighet for å kjøre med 3 hjul hvis reservehjulet ikke hadde lufttrykk, det var en bil som ble lansert i 1955 og som var i produksjon i tjue år. Den ble ikke levert med jekk, men med bukker til å sette under bilen. Så senket man fjæringen og hjulene løftet seg fra bakken. Modellnavnet på denne bilen betydde Gudinne på originalspråket.

En som har en Uno Turbo? babyhmm?

Sjekk motstanden i tennpluggkablene. Mange glemmer at tennpluggkabler med kullkjerne ikke varer evig, de blir dårligere med årene. Er en av de dårlig, så skift alle. Ellers, spør på Norsk Fiat Register, det er klubben sin det for alle som har dilla på Italias morsomme folkebilmerke. Jeg tippper de har en fyr eller to som har spesialisert seg på Uno-Turbo-spørsmål. http://www.norskfiatregister.no/ http://forum.norskfiatregister.no/

Bærtur. La meg ta et eksempel som det faktisk har vært enkelte tilfeller av: Hvis du leier en bil hos f.eks Avis i Sverige, og det blir oppdaget at du som nordmann bruker denne svenskregistrerte leiebilen i Norge, så sender den norske staten en regning til utleieselskapet på importavgift for bilen, pluss ei klekkelig bot. Og gjett hvor utleieselskapet videresender denne regningen på flere hundre tusen? Nettopp, til deg.

Eller alltid ha med en svensk statsborger i bilen, visstnok. Men bosett deg i Sverige, bygg deg en bil, registrer den og ta den med tilbake som flyttegods etter noen år. Da må biltilsynet godkjenne den, utfra EØS-avtalens regler om fri flyt av personer og varer. Du må riktignok betale engangsavgift, men med bruksfradrag. Eller: Bygg deg en 3-hjulsbil. Reglene for slike er vesentlig friere enn for 4-hjulsbiler. Noe à la Peugeot 20Cup eller noe annet tøft. Det burde gå greit å få skilter på en sånn, også i Norge, også om du har bygd den selv fra bunnen av.

Avskiltede biler parkert på kommunal grunn kan faktisk skrotes av kommunen hvis de vil. Og hvis de finner ut hvem som er eier av bilen kan vedkommende faktureres for borttauingen til skroten. Vedkommende eier av denne Volvoen har fortsatt bilen og har enda ikke betalt noe utlegg til kommunen. Noen bulker og lignende på grunn av et tonn snø er derfor billig, og ikke noe å klage over. Så moralen er, parkér ikke en delebil på kommunal grunn.

Fasitsvar: Det er en mørkerød Volvo 244 med svarte vindusrammer som står der, og som altså har stått der i noen måneder (jepp, jeg er klarsynt).

Audi R8 kan leveres med LED-lykter i alle lyktene, inkludert hovedlyktene. Selv interiørbelysningen er LED-basert. http://car.kak.net/2008/05/30/first-full-led-headlamp-for-the-audi-r8/

Kanskje dekkene traff sideveis inn i fortaukanten på motsatt side av veien?

De punkteringene på venstre side er mulige i spesielle tilfeller, spesielt hvis dekkene hadde lavt lufttrykk. Hvis en bil sklir sidelengs på underlag med ekstra godt feste kan dekkene faktisk vrenges av felgen, og da slipper lufta ut.

Hva da med denne motorlyden? En 1,5-liters V16 med kompressor på 600 hester, en britisk BRM fra 1953: http://www.billzilla.org/BRM-fulltrack.mp3 (jeg anbefaler å spille av lyden på et skikkelig lydanlegg) Deler av opptaket er ganske svakt, når bilen er på den andre enden av banen. Opptaket er av 3 runder pluss et opptak fra sittebrønnen til slutt. Og husk dette er en 1,5-liter! Helt hårreisende utrolig. For bilder, søk på BRM V16 1953. Her er sannelig en liten filmsnutt med bilen også:

Jeg tok et par bilder av en engelsk Bond Bug i Trondheim for noen år siden: Disse ble kun levert i én farge, oransj.