SeaLion

Felgenes innpress kan endres opptil 7,5 mm fra originalt (gir maksimalt 15 mm sporviddeendring). Felger og dekk må ikke ta borti opphengsdetaljer/skjermkanter/bremseslanger, selv ikke ved fulle fjæringsutslag (alle hjul) og fulle styreutslag (forhjulene). Dekkets slitebane får ikke stikke utenfor yttre skjermkant. Noe annet når det gjelder dekk, det er ikke lov å sette på bredere bakdekk enn fordekk hvis bilen ikke er godkjent med dette.

Reglene er at du kan øke eller minke diameteren på hjulet med 5% i forhold til originaldimensjonen (egentlig rulleomkretsen, men forholdet mellom diameteren og rulleomkretsen er alltid pi, så det holder å regne på hjulets diameter). I koden 195/60-15 er 195 dekkbredden i mm, 60 er dekkhøyden i forhold til bredden i prosent (profil) og 15 er felgens diameter i tommer regnet på dekkets anleggsflate. Dette hjulets diameter er derfor (195 • 0,6 • 2) + (15 • 25,5) = 617 mm (rulleomkrets 194 cm) 194 cm + 5% = 204 cm 194 cm - 5% = 184 cm 225/40-18 gir en diameter på 639 mm (rulleomkrets 201 cm, altså innenfor 5%-regelen)

Biler eksploderer ikke i virkeligheten, kun på usanske filmer. Selv om det har tatt fyr i bilen har man som oftest ganske god tid på å komme seg ut. Selv utenforstående har relativt god tid for å få ut forulykkede fra brennende biler, og for å poengtere det enda en gang: En bil eksploderer ikke i virkeligheten med mindre det er montert en bombe i den.

Dessverre, planen din er umulig å gjennomføre. Bildet følger nemlig aldri boten. Man må møte på nærmeste politikammer for å få se bildet, og man får aldri utlevert bildet eller en kopi av dette.

Nå kan det se ut som aprilspøken min (dessverre) kan bli virkelighet: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1101295.ece Jeg prøver å lage aktuelle og troverdige aprilspøker, men ikke så aktuelle som dette. Jeg beklager, jeg ante ikke at myndighetene bruker aprilspøker som en idébank.

"Member" betyr i bilsammenheng en rammevange eller bærende kanal. "Hook" er krok eller feste. Jeg vil tippe at i ditt tilfelle er det den øvre innfestingen for et eller annet i en bærende kanal.

Det var bare hyggelig å kunne hjelpe. Lykke til!

Dessverre har jeg ingen produksjonstall for Neckar, men Fiat-versjonen ble totalt produsert i 1.768.375 eksemplarer (alle versjoner inkludert stasjonsvognutgaven). Men de fleste av de har nok rustet bort nå. Derfor får bilene som fortsatt eksisterer en viss samlerverdi.

Maks 5000. Hvis den er komplett. For den så ut til å være klar for en full restaurering.

Frontmotor og bakhjulsdrift i Fiat 1100 og Neckar 1100. 1,1-liters rekkefirer på 35 hester eller 1,2-liter høykompmotor på rundt 50 hester. Toppfart henholdsvis 115 og 138 km/t. Regn med å måtte betale rundt 30.000 for en god Fiat 1100 og antagelig omtrent det samme for en Neckar-variant. Er du virkelig interessert kontakter du noen i http://www.norskfiatregister.com/

Bilen er en Neckar 1100 fra ca. 1963-1967. Neckar var egentlig en tyskprodusert Fiat. I 1930 kjøpte italienske Fiat NSUs nybygde bilfabrikk i Heilbronn i (Vest-)Tyskland. NSU-Fiat bygde Fiatbiler for det tyske markedet, i tidsrommet 1930 til 1966 som NSU-Fiat, og fra 1959 til 1967 som Neckar (med en overlapp på 7 år). Bilen du så var altså en tyskbygd Fiat 1100 med Neckar-merker. Fiat 1100 med det avbildete karosseriet var i produksjon fra 1963 til 1969, og en berømt person som hadde denne biltypen som privatbil i mange år var selveste Enzo Ferrari, grunnleggeren av sportsbilmerket Ferrari. I 1969 ble forøvrig Ferrari innlemmet i Fiat-konsernet. NSU-Fiat/Neckar må ikke forveksles med NSU, som gjenopptok bilproduksjon i 1958 (i tiden 1931 til 1958 produserte NSU kun motorsykler). NSU ble kjøpt opp av Volkswagen-konsernet (VAG) i 1969 og VAG produserte NSU-biler fram til 1977.

De fleste felger leveres som både 4-hulls og 5-hulls, selv om de ofte avbildes med 5 hull. Spør forhandleren. Enkelte produsenter leverer spesialspesifiserte felger. Selv fikk jeg for noen år siden levert 4-eikede britiske Revolution-felger med diameter, bredde, boltsirkel, senterring, innpress og farge helt etter egne spesifikasjoner, jeg er (nesten) sikker på at helt maken felger ikke finnes i hele verden. De kom på tolv tusen for hele settet. Hos britiske http://www.imagewheels.co.uk/ kan du til og med designe dine egne hjulsentrer (type -> billet).

Har du VAG-bil? Sjekk sikringen for blinklysene.

På http://home.online.no/~selode/hjelp/dekkalkulator.xls ligger det ei Excelfil, last den ned, så har du din personlige dekkalkulator for all framtid. Hvis du har regnearkprogrammet Excel. http://home.online.no/~selode/hjelp/mpg<->liter_mil.xls er en konverterer mellom miles per gallon og liter per mil. Også for Excel.

Jeg vil anbefale deg å ha ekstremt god utlufting ved tømming, for lpg-gass er lettantennelig. Foretrekker du å brenne opp gassen, så bør du koble til et rør fra tanken som hindrer flammen å spre seg bakover i gasstrømmen og antenne gassen inne i tanken. Flammen kan bli omtrent som ved en bensinbrann, lpg er jo det samme som naturgass.

Jernsymbolet og skråstripa fantes allerde på den første prototypen i 1926. Det var kunstmaleren Helmer MasOlle som sto for den opprinnelige utformingen, og skråstripa var ganske riktig en enkel måte å feste jernsymbolet midt på radiatoren. På den tiden hadde ikke bilene en grill foran radiatoren, og kjøleribbene var for skjøre til å feste tunge symboler i, derfor trengte man en ribbe. Og fordi jernsymbolet har en skråpil opp til høyre, så la MasOlle ribben som en fortsettelse av denne pilen, dermed fikk man den skrå ribben. I begynnelsen var det forresten meningen at bilmerket skulle hete Larson, oppkalt etter grunnleggeren Gustav Larson. Men da kulelagerprodusenten SKF i 1926 ble en av hovedaksjonærene i det nye selskapet, ga de bort varemerket Volvo ("jeg ruller" på latin), som SKF fra 1915 til 1919 hadde brukt på sine egne kulelagre. Kilde: Volvo, personvagnarna från 20-tal till 80-tal, utgitt i 1984, skrevet av Björn-Eric Lindh. ISBN 91-86442-06-6 (kanskje de har den på biblioteket?)

Kanske et F1-team har noen dekk til overs? I F1 har de ikke lov å ha større felgdiameter enn 13 tommer.

Rusten utløserwire som ikke glir tilbake i strømpa si.

Kanskje det var en italiensk Osi 20M TS? Den var basert på tysk Ford (Taunus) 20M: http://osi.taunus.nl/pictures20mts/index.htm Det finnes visstnok et par slike i Norge. Redigering: Det var det ikke nei. Beskjed til meg selv: Når skal jeg lære meg å lese hele tråden før jeg svarer?

Hvis felgene avviker vesentlig i størrelse i forhold til de originale (f.eks mer en 1 tomme større diameter, eller mer enn 7,5 mm endring av innpresset), så er faktisk reglene at dette kun kan godkjennes hvis bilprodusenten eller TüV sier det er åkei. Mange godkjenningssteder dropper nok dette kravet for å slippe merarbeidet, men reglene er egentlig klare på dette punktet. Det samme gjelder senkinger og lignende vesentlig endringer av bilens kjøreegenskaper.

Det ene lyset som tennes i svinger er ganske riktig en moderne variant av de styringskoblede lyktene på Citroën DS. Dette for å kunne se "rundt svingen" i mørket. Citroën DS hadde dette ved lanseringen i 1955, men den var ikke først. Usanske Tucker (1948) hadde ei lykt midt i fronten som svingte med forhjulene, og usanske Cord kunne leveres med styringskoblede ekstralykter i 1932.

Vær forutseende og kjøp en bensinbil. Allerede nå er produksjonsprisen for diesel 26% høyere enn for bensin, og dette blir verre i årene som kommer, så om få år vil nok dieselbiler bli omtrent umulig å bli kvitt på bruktmarkedet slik Jon Winding-Sørensen spådde i 2005.

Kanskje grunnen rett og slett er at Norge slettes ikke er verdens rikeste land? Og veiavgift? Hva er veiavgift for noe? Hvis dere tenker på årsavgiften, så het den veiavgift for et halvt århundre siden, men jeg tviler på at noen av dere er så gamle at dere faktisk har opplevd å betale veiavgift (bortsett fra bompenger). Årsaviften er nå en statlig avgift for å få lov til å eie et motorkjøretøy, på linje med kringkastingsavgiften som er en avgift for å eie en eller flere fjernsynsmottagere. Om du bruker bilen eller ikke må du likevel betale årsagift. Årsavgiften har forøvrig ingenting med retten til å bruke veiene (i såfall har lastebiler mye større rett til å ferdes på veien enn personbiler, for de betaler en større årsavgift), likeledes er ikke kringkastingsavgiften knyttet til det å se NRKs sendinger (slik mange feilaktig tror).

Jeg bekrefter hermed at det er 1. april i dag og at det var jeg som laget "oppslaget" fra aftenposten.no i Photoshop.

25 mars kunne vi lese følgende: kilde: Fra bom- til pølsebod - Østlandssendingen - NRK Nyheter Men dessverre, sånn gikk det ikke: Les resten av artikkelen, inkludert listen over de 38 kjøpesentrene: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article20080401.ece