SeaLion

Tydeligvis ingen på Bilforumet.net, her er det bare Volvo og BMW som gjelder.

Citroën C6 ble lansert i Europa sist vinter og bilen i annonsen er fra i år, altså så godt som ny. Citroën Norge har 2 nybiler til salgs, den rimeligste koster over 820.000. Så å få en like ny bil 70.000 kroner billigere (nesten 10% avslag) må jo være et varp. Det er bare å løpe og kjøpe for den som vil ha en C6.

Flisespikking i forhold til trafikkregler kan nok synes unødvendig, men det er overraskende mange som "tror" i forhold til trafikkregler. Men når man sjekker hva trafikkreglene faktisk sier, så er det ikke alltid helt det samme. Hvis trafikanter med ulik personlig tolkning av samme trafikkregel møtes, så kan det skje ulykker. For å unngå den slags unødvendige konflikter er det en fordel om hvert enkelt av og til tar fram trafikkreglene igjen og får justert ens egne personlige tolkninger.

Ikke "skal", men "om nødvendig". Det største ansvaret ligger uansett på den som kjører forbi. Jfr trafikkreglene § 12:

Ta kontakt med KAK, Kristiansand Automobilklubb, jeg vet at de i mange år har jobbet for et skikkelig baneanlegg på Sørlandet. De gjorde i hvert fall det for et tiår siden, og med mindre KAK har dødd ut, så gjør de nok det enda. Interessen blant brukerne er der, ingen tvil om det, men foreløpig har det ikke vært nok politisk vilje til å få til noe. Jeg er selvsagt enig at de nærstående bergnabbene og mange svingene hindrer stor toppfart på glattkjøringsbaneanlegget, men jeg er enig med Michael Schumacher i at det er svingene som er mest morsomme. Det er de som skiller en god fører fra en dårligere. Så hvis målet ditt er å bruke årevis med innsats for et supert baneanlegg på Sørlandet, da sier jeg lykke til! Men hvis målet ditt er å ha det morsomt nå, da er mitt råd å benytte det som allerede finnes, nemlig banen i Sørlandsparken.

Det er under 65.000 innbyggere i Kristiansand, så baneanlegget der er stort nok. Og så ligger banen rett utenfor sentrum. I Trondheim (nesten 150.000 innbyggere) er nærmeste baneanlegg nesten en times kjøretur unna, den horrible Lånkebanen, og den er etter min mening dårligere enn banen i Sørlandsparken. For Oslo er de nærmeste banene Rudskogen (nesten én times kjøring) og Vålerbanen (også ganske langt unna). Joda, Mo i Rana-banen er imponerende, men hadde en rik og velmenende grunneier en stor del av æren for prosjektet. Dessuten ligger banen i et område der det er få naboer som kan klage. Jeg tviler på om du får noe bedre enn banen i Sørlandsparken, så mitt råd er å gjøre det beste ut av det. Det gjorde jeg da jeg bodde der nede. Et par ganger per sommer satte vi opp noen ekstra sjikaner og deretter kjørte vi så fort det var mulig på banen i noen timer. Det er langt bedre enn å gå å klage og syte.

Har du vært på glattkjøringsbanen i Sørlandsparken? Det har jeg, og det fint an å kjøre ganske heftig der uten å bruke glattkjøringspartiene. http://sportsvogn.no/sorlandet/ --> Banekveldbilder

Gummiblandingen i piggdekk er hardere enn i piggfrie vinterdekk. Gummien er nødt til å være en del hardere for at piggene ikke skal løsne. Likevel er gummiblandingen i piggdekk mykere enn det som brukes i sommerdekk, så piggdekk uten pigger er relativt dårlige som sommerdekk også. Piggfrie vinterdekk er enda dårligere som sommerdekk, de er rett og slett for myke i gummiblandingen. Alle dekk blir dessuten hardere etter hvert som tiden går, ti år gamle dekk fungerer omtrent som plast. Gamle piggdekk uten pigger kan derfor til nød brukes som sommerdekk hvis man kjører forsiktig, men de er ikke et brukbart alternativ som piggfrie vinterdekk. Såkalte helårsdekk er dårlige både som sommerdekk og som vinterdekk. Egentlig er dekk og bremser billige livsforsikringer, å spare seg til en mulig tidlig død er dumt.

Jepp, dette er regelen. Dette betyr i praksis at han som åpnet døra er skyldfri i dette tilfellet. Sorry, men du blir nok nødt til å betale for påkjørselen. Paragrafen er forresten nummer 13, ikke nummer 3: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html

Du setter et flatt smalt skrujern ned i hullet ved siden av pinnen i midten (eller ei smal spiss tang på begge sider av pinnen), og vrir med klokka for å skru den innover. Men det er ikke ventilen som har løsnet fra felgen da? I tilfelle er den kanskje dyttet for langt inn og må dras et hakk ut av felgen (drar du to hakk kommer den helt ut/den løsner). Sett på korken og lirk den ut ved å bruke ei tang. Legg gjerne et lite trestykke mellom felgen og tanga for å unngå merker i felgen.

Hvis bilen var en førkrigsmodell, så het den antagelig 326 eller 327. Etterkrigsutgaven het 501, som i 1954 ble erstattet av 502. 501 ble bl.a levert med en 2-liters rekkesekser som minner ganske mye om den avbildete motoren, men instrumentpanelet ser ganske 30-talls ut. Prøv å stille spørsmålet ditt på et veteranforum, f.eks http://nvk-annonser.no/phpBB2/

Tilhengere skal også registreres, men det er ikke engangsavgift på de.

Hvis man ikke har en selvjusterende turbomotor med bankesensor som kan justere turbotrykk og tenning etter drivstoffkvaliteten (f.eks en Saab Turbo APS), så er det ingen vits å fylle høyere oktan enn det motoren er konstruert for, for en normal motoren klarer ikke å utnytte den høyere oktanverdien. Å fylle 98-oktan-bensin på en bil som er beregnet for 95-oktan er penger rett ut av vinduet (eller rett ut av eksosrøret). Det er ikke noe mer energi per liter i 98-oktan enn 95-oktan, bare høyere bankemotstand. Vanlig bensin og vanlig motorolje inneholder en rekke til dels kostbare tilleggstoffer (additativer) for å gi bedre forbrenning og renere motor. Hvis det fantes et billig vidundermiddel som oljeselskapene kunne erstatte disse til dels dyre tilleggsstoffene med, så hadde de gjort det. Derfor er det ingen grunn til å tro på reklamen for ulike vidundermidler. Det eneste selgerne kan garantere er at de selv tjener penger, for det er alltid noen som biter på reklamen. På slutten av 70-tallet lanserte Forbrukerrådet i Sverige et liksomstoff som de kalte Lurium 2000 som skulle gi lavere forbruk, renere motor, bedre smøring, ja alt positivt man kunne tenke seg. Alle som bestilte Lurium 2000 fikk en informasjonsbrosjyre der Forbrukerrådet informerte om denne typen svindel. Likevel strømmet bestillingene inn, og ikke bare fra Sverige. Også mange norske bilister ville gjerne kjøpe Lurium 2000. Mitt råd er derfor: Spar pengene dine og bruk de heller for å be med deg ei søt dame på kino. Det er en mye bedre måte å bruke disse pengene på.

Stemmer, i 80-tallets Testarossa.

Sorry, produksjonen av gammelbobla (som egentlig offisielt het VW Type 1) ble avsluttet for ganske nøyaktig 4 år siden, 30. juli 2003: http://www.bilnorge.no/vis_artikkel.php3?aid=21095

Spørsmålet gjaldt dagens modeller. I løpet av de siste 120 årene har det eksistert flere tusen bilmerker fra de aller fleste land i verden, antall ulike modeller er godt over ti tusen. Så begrensingen med dagens modeller er ikke så dum. Dermed bortfaller bl.a Ford Model T, Volvo Amazon og VW Type 1.

Det usanske bilmerket Plymouth ble lagt ned for godt for noen år siden, derfor finnes det ingen dagens modeller som det kan oppgis produksjonsby for. Så derfor stiller jeg spørsmålet på nytt: Er dette et (av flere) lurespørsmål, eller vet du rett og slett ikke at f.eks Plymouth er nedlagt?

Dette er vel et lurespørsmål? Hvor mange dagens modeller finnes det av MG? Eller Plymouth?

Utslippsmessig (klima): Ja. Totalmiljø: Nei. Hvis hele Norges bilpark byttes ut med biobrenselbiler, så måtte alt jordbruksareal i hele Europa øremerkes for å produsere råstoff til drivstoff til den norske bilparken. Hvis alle biler i Europa skal gå på biobrensel så må alt jordbruksareale i hele verden (og vel så det) brukes for å framstille alt drivstoffet. Hvis alle biler i hele verden skal gå på biodrivstoff ... vel, det er umulig selv om menneskeheten helt slutter å produsere mat. Så biobrensel er en blindvei og et spill for galleriet. Kloden vår er altfor liten til at biobrensel kan bli framtidens drivstoff.

På skroten? Eller en merkebilklubb, noen av de har egne delelager, eller de vet hvor man kan skaffe gammelbildeler.

Limte vinduer må skjæres ut ved hjelp av et spesielt verktøy som jeg neppe tror de har på Biltema/Mekonomen eller tilsvarende steder. Snakk med et bilglassverksted. De har også det nødvendige utstyret for å lime rutene på plass igjen etterpå.

Denne er nyttig: https://svvgw.vegvesen.no/http://timeplan.vegvesen.no/exttime/tidspunkt.aspx

Det ligger store steiner oppå bakken på et sted med hvit morenegrus. Så regner det rett ned og morenegrusen rundt steinene vaskes bort. Etter noen hundre år står det tilbake en søyle med morenegrus med den store steinen på toppen. Hvis en sånn toppstein faller av så tar det bare et par uker før sandsøylen er vasket bort av regnet. Stedet er fredet og inngjerdet, man får bare lov å gå fram til gjerdet.

Kvitskriuprestinn ved Sel er stor opplevelse, et naturfenomen som kun eksisterer to steder i hele verden (fenomenet befinner seg i en trang sidedal øst for Gudbrandsdalen, opp mot Rondane).

Jeg har blitt stoppet noen ganger, hvorav to for fart (det var ingen grunn til å krangle), en for klage på råttent eksosanlegg (da jeg fortalte at det ikke fantes i Norge, men at jeg hadde bestilt det fra Danmark fikk jeg kjøre videre), og en rutinekontroll med ballongblåsing. Jeg selv har så godt som aldri opplevd noen nedlatende eller ubehagelig tone. Og en gang da det hadde løsnet en bolt under bilen slik at girspaken ble en rørepinne uten kontakt med girboksen (midt på natta ved bommen mellom Larvik og Porsgrunn) så både lyste de under bilen med sin fantastisk gode lykt slik at jeg kunne se hva som var skjedd (håndlykta kunne lyse fantastisk laaaangt inn i skogen også), da ringte de også etter kranbil og ønsket meg god tur videre (dette var mange år før mobiltelefoner ble allemannseie). Disse politimennene var fantastisk hyggelige og hjelpsomme. Selvsagt har jeg hørt om andre som har opplevd noe ubehagelig også, jeg har også opplevd nedlatende holdning en eneste gang (da jeg ble stoppet for å kjøre med helhjelm i en åpen bil midt på vinteren), men stort sett har jeg inntrykk av at politiet er hyggelige folk. Hva som skjedde med helhjelmhistorien min? Det viste seg at det ikke finnes trafikkregler om hva slags hodeplagg man har lov eller ikke lov til å ha på hodet i en bil. Hvorfor jeg brukte helhjelm (uten visir) i en bil? Fordi det var kaldt og fordi taket var til reperasjon.