Hot Rod

:wave

Hehe... Dette med innpress har ihvertfall ikke biltilsynet fått med seg. De ser kun på sporvidde-endring i forhold til originalbilen, noe som selvsagt er helt meningsløst dersom selve akselen er kortet. For eksempel er alle Jaguar aksler av den typen som brukes på rodder laget for felger med ET=30mm. Det vil si felger som bygger 30mm mer innover enn utover. Skulle likt å se den rodden som faktisk kjører med det. De fleste bruker amcar felger som har ET= null eller ET= litt negativt. Det er jo så tøft med dyyyyp kant.... De som kjører med S-type aksel på 33-34 Ford må i tillegg space felgen ytterligere utover, da s-akselen er i smaleste laget for den ramma. Look is everything.....

Ok. Takker for svar. Litt amcar-offtopic kanskje, men på Jaguar bakakselens "hub'er" hvor hjullageret sitter inni, er smørepunktet "forselget" med noe som er ut som en kittklump eller hva jeg skal kalle det. Den er helt hard og av ubestemmlig stoff. Kjenner du noe til dette? Vet at AC Cobra folket bruker å bytte ut denne klumpen med en vanlig smørenippel.

Fra tid til annen leser jeg om biler hvor plutselig et hjullager skjærer seg. Sålangt jeg har sett, gjelder dette stort sett amcars (kanskje fordi jeg leser kun om amcars;)). Har forresten også hørt om det på rodder med Jaguar bakaksel. Er dette et "fenomen" som kun skyldes dårlig vedlikehold på en gammel bil? Høres jo litt skummelt ut...

Som en generell regel, er det alltid lurt å ringe og snakke med folkene man skal kjøpe av. Ofte hører man det dersom det er noen skikkelige nisser som det ikke er verdt å handle med. Da jeg skule kjøpe brukt motor fra en hugger i USA gjorde jeg dette. Søkte frem 10-15 aktuelle motorer på like mange huggerier og sendte først mail. De som svarte, ringte jeg til. Spurte & gravde litt om shippingcost, om VISA var ok, km stand, komp. test, hvilken bil den var tatt fra. hva som fulgte med av starter osv osv. I løpet av en slik samtale ble noen av de raskt kuttet ut. Tilslutt valgte jeg ut en av de, bestilte og fikk motoren tilsendt. Bra pakket, alle koder stemmer ift hva som ble sagt og til og med chassisnummeret på bilen den er hentet fra fulgte med. Dessuten kan det oppstå problemer med VISA-kort belastningen uten at noe egentlig er feil, når kortinnehaveren har adresse utenfor USA. Vet at dette høres litt rart ut, men har blitt det fortalt fra en av butikkene jeg har handlet litt med der borte. Da jeg ringte og oppfordret de til å kontakte andre butikker i USa som jeg har handlet med før, som som en form for referanser på min betalingsdyktighet, syntes de det var ok og sendte varene likevel. Dette hadde selvsagt aldri skjedd om jeg ikke hadde ringt.

Vær obs på en liten "felle": Bruk av paypal i kombinasjon med Magnum.no går IKKE. Grunnen er at Paypal systemet forutsetter at "billing address" og "shipping address" er lik.

Ikke bruk helt flate plater. Det blir bare jalla. De vil etterhvert bule en eller andre veien og sprette frem og tilbake med et "boing" i tide og utide.

Har skrevet litt om det på hjemmesida mi:http://home.online.no/~staalgi/tinnsparkling.cfm Ligger vel også en teknisk tråd om det her på forumet et sted.

Det er jo også helt feil. Å sammenligne et mulig hobby-amcar kjøp med "familiebiler flest". En Trans Am er ikke, har aldri vært og vil aldri bil noe slikt. Man skal dessuten være temmelig bra motivert for å gå på en hel-restaurering av en Opel Corsa 1,3L, eller hva? Og hvor mye kan du max få igjen for noe slikt? "1985 mod Corsa i perfekt stand selges kr 100,000"??? Nei. Tror ikke det. Så kan man jo ta en titt på totaløkonomien på bilholdet: En Trans Am fra 70-åtti tallet var et verditap på kr null dersom du ikke ble lurt da du kjøpte den og dersom du selger den i (tilnærmet) like god stand som du kjøpte den i. Hvis du ser på verdiøkningen på 60-talls muskelbiler med 2dørs hardtop eller cab karosseri, fra rundt 1980 og frem til nå, har den vært langt bedre enn de beste aksjefond!

Er jo nettopp det jeg sa. Men det mange ikke er klar over er at det er svært liten forskjell på forbruket f.eks på en 5L V8 og en 2,8L 6'er.

Det som uten tvil drar mest blikk er ihvertfall hot rods. Vil tro grunnen er at der vet man ikke noe om bilen. Kommer en Ferrari-ett-eller-annet nedover gata er det alltid masse fjortisgutter som har lest om bilen og ramser opp pris, hk, vekt, aks, toppfart osv osv til alle som gidder å høre på. En hot rod kan være hva som helst, men selv de snilleste utgaver veier rundt 1100kg og har sjelden mindre enn 250 hk. Men de KAN også utmerket godt ha rundt 550 hkr uten at det vises spesielt. Alle mener noe om hotrods. Alt fra småunger til gamle kjerringer. De aller fleste drar på smilebåndet, mens noen mener det er en ødelagt veteranbil de ser på.

Er veldig mye mas om bensinforbruket på amcars, og selvsagt bruker de mer enn asiatiske mopedbiler med motorvolum som en brusflaske. Men de trenger ikke å bruke mer enn en Volvo 240, gammel BMW 528, MB 230 osv. Helt nye biler bruker svært lite bensin. Selv biler med brukbart store motorer. Men her snakker vi om mekkeobjekter/biler til under 50.000kr, ikke sant? Og hvem i all verden bryr seg om en hobbybil bruker 0,9 eller 1,2L pr mil? Kjør 1 GT-runde mindre pr kveld da vel.

Levetiden på en kjetting er svært avhengig av hastigheten den kjøres i. Dette har med stålets fysiske begrensninger og balansen mellom hardehet/sprøhet og mykhet/seighet å gjøre. Ideelt sett skulle man hatt et stål som var hardt som porselen og seigt som messing, men det er to motpoler. For å illustrere: En kjetting som alltid kjøres i 80 km/t vil ha bare 3% av levetiden i forhold til en kjetting som aldri kjøres over 50 km/t. Ingen kjettinger kjøres alltid i 80 km/t, men sammenligningen skulle være lett å se. Det som skjer når farten øker et at kjettingen slås ned mot underlaget foran dekket. Styrken i disse slagene øker med 2.potens i forhold til fartsøkningen. Når hastigheten overstiger 50 km/t blir slagene så harde at mikroskopiske sprekker oppstår i metallet. Disse sprekkene vil så utvikle seg videre selv om farten senkes igjen etterpå. Derfor vil ofte en kjetting begynne å "falle fra hverandre" tilsynelatende uten grunn når den har blitt kjørt for fort. Riktig stramming er nesten like viktig. Jo raskere det kjøres med kjettingen, jo strammere skal den sitte.

Ok. Så dersom vi BÅDE kjører feit bil OG vifter med vaselinboksen samtidig, så drar vi noe aldeles forjævlig mange små søte fjortisgutter?

Dette spørsmålet har blitt stilt mange ganger før, så du får mer utfyllende svar ved å søke litt i "arkivet". Hovedforskjellen er slitestyrken og finishen. Med andre ord de to tingene som betyr noe. Lakker du på en vannrett flate og det ikke er snakk om metallic lakk kan du KANSKJE få finishen NESTEN like bra med boks som med trykkluft og sprøyte. Men slitestyrken vil fortsatt være svært dårlig med boks-lakk i forhold til sprøyte.

Jeg synest selvsagt det er helt topp at du vil ha en ameirkansk bil, siden jeg er svak for de bilene selv. Dessuten er vi jo en utdøende rase med totalt ufornuftige folk som vil holde på med slike biler;) I motsetning til hva mange tror, er ikke en amcar nødvendigvis et dyrt objekt å starte på. Slitedeler er som oftest billigere til en Chevrolet fra 1980 enn til en BMW eller Toyota fra 1980. For ikke å snakke om at delene er mye lettere å få tak i! Men man må selvsagt vite hvilken modell man ser etter. Å få tilbake pengene man har lagt ned i bilen ved et videresalg er problematisk. Kjøper man en billig bil, betyr det at den ikke er så populær. Dermed stanger den i taket prismessig ganske kjapt. Modeller man kan forvente å få mye for ved et videresalg, vil også koste mye som objekt, så dette følger hverandre. Amerikanske biler med noen år på baken er lette å skru på. De tekniske løsningene er enkle og det er god plass. Det vi kaller "ekte amcars" og som er laget frem til slutten på 70 tallet har 1,25mm karosseriplater. Nyere biler har 0,9mm ihvertfall på tak, panser ol. Vet ikke hvordan det er med modeller som Trans Am og Camaro. Disse gikk jo uendret fra midten av 70 til slutten av 80 åra. Mulig de har 1,25mm alle sammen. Poenget er at 1,25mm plater er uendelig mye lettere å sveise i enn 0,9mm. Så en amerikansk bil er slettes ikke noe dumt valg som mekke objekt. Men vær våken, meld deg inn i en klubb, treff folk med peiling.

Å skjære ut plater i bagasjerom, gulv osv og deretter sveise inn nye er vel den letteste delen av rustsveisingen fordi det ikke er de kravene til finish der. Men også på de stedene må selvsagt sveisen være bra, ellers sprekker det opp igjen. Og området må behandles korrekt etterpå for å unngå at det reparerte området blir en rustfelle. Elektrodesveis på bil kan du bare glemme. Ok kanskje litt på de groveste rammekonstruksjonene dersom det er rust på slike steder. Men å sveise tynnplate på 1-1,25 mm med elektrode er sjanseløst. Varmeutviklingen blir altfor stor. La dette prosjektet fare. Prøv å smøre deg litt med tålmodighet, kutt ut noe av "tullet" du bruker penger på, legg noen kroner til side hver måned. Om etpar år er du mye bedre rustet til å gå i gang med noe lignende. Å starte med en slik bil + tom lommebok er garantert fiasko. Selv det som er billig er ikke gratis. Dermed står du fast for den minste "lille" utgift som bytting av sveisegass flaske, en vinkelsliper som svikter, noen deler du trodde du kunne reparere, men som du likevel må kjøpe, osv osv.

For det første: Du MÅ ha plass til å holde på med det og du MÅ ha et Mig/mag sveise apparat. Når det gjelder amcars er det masse lureri ute og går. Få med deg noen som kjenner biltypen. Gjerne en som er mer kritisk enn du sjøl. Har du noen til å hjelpe deg underveis? Det må du ha. Siden foreldrene dine er negative, regner jeg fatter'n din ikke steller med sånt og dermed ikke har så mye peiling? Selve prosjektet synes jeg høres litt i overkant råttent ut. I tillegg til rust er denne bilen gjerne litt ihjelskrudd også? Litt sprukne deksler i interiøret, div huller rundt omkring etter stereo, høyttalere osv ikke sant? Vedd på at det finnes masse skruer, klips dill og dall hvor gjengene er gåene. slikt er ofte irriterende og vanskelig å fikse. Er bilen rustsveist før? Da er det ofte verre å sveise gang nummer to, for da må man gjerne fjerne de gamle reparasjonene først, før man lapper det sammen igjen på nytt. Har bilen stått utendørs i perioder? Ikke bra. Hvor mye vet egentlig nåværende eier om bilen? Hvis han vet lite, er det er dårlig tegn. Da vet han egentlig mer, men unngår å fortelle det (noen mener at de dermed ikke har løyet). Hvor lenge har nåværende eier hatt bilen? Har han kjørt noe med den? Mekket noe på den? Hvordan ser nåværende eier ut? Er han en skikkelig uflidd nisse med langt hår, dongerivest og tresko, eller ser han rimelig ok ut? Hvordan ser hans andre biler ut? Huset hans? Garasjen hans? Bor han i en søppeldynge, eller i et ok boligfelt?

Er selvsagt helt enig i dette. Det jeg tenkte på var prisen for å bytte fra en rekke 6'er til en 80-talls standard 305 eller 350. Å bygge en motor opp fra ei snau blokk blir selvsagt noe helt annet. Dessuten er det masse "trimmede" motorer i billige amcars som ingen vet hverken effekt eller spesifikasjoner på. Da kan motoren som var "akkurat som ønsket" vise seg å være noe helt annet.

Pianotråd er en streng som gjør at det blir lyd i et piano. Akkurat som en gitar: Ingen strenger ingen lyd. At den også brukes til mye annet rart er jo så sin sak.

Ta en titt på modellene som nettopp er blitt veteran, eller snart kommer til å bli det. De er stort sett uten unntak billigere enn bilene fra snet 60 tall. Ihvertfall sålengene vi snakker om 2dht/cab karosserier. Jeg har alltid hatt veldig sansen for Chevelle/Malibu fra årene 73-74. Disse får du for prisen du nevnte, de har tokrets bremsesystem med skiver i fronten, slitedeler er ikke noe problem og "oppgradering" av V8 motoren som sitter i er kurant. Eneste ulempen kan være modellspesifikke deler som plastdeksler i interiøret, vinduer, osv. Tviler på at mye av dette finnes på ettermarkedet slik som tilsvarende deler til populære modeller som 69 Camaro ol. På den annen side vil jo problem med å skaffe deler alltid melde seg når man mekker på en gammel bil. Det er liksom en del av hobbyen det, å jakte på deler. Vær obs på at en slik bil ofte vil være litt "ihjelskrudd": El.anlegg med masse tjuvkoblinger, plastdeler med sprekker og istykkerskrudde gjenger, gamle jallareparasjoner og selvsagt rust. Kommer du over en pent holdt bil med rekke 6'er er det et bedre valg enn en ihjelskrudd jallabil med "trimmet V8". Å bytte ut en rekke 6'er med en V8 i en slik Chevelle er enklere og billigere enn du tror.

3M har sveisegrunning på sprayboks. Koster rundt 300,-

Generelt bør man ikke kjøre over 50 km/t med kjettinger, men forøvrig skal man kunne kjøre " i milevis" med de. De gir bedre grep enn poser / klister på ekte snøføre. Dekkposer er vel ikke beregnet på annet enn å "komme seg opp siste kneika"?

Store Suv'er og Pick up'er er best i kollisjon med andre trafikanter som (stort sett) blir mindre i forhold. Det tror jeg alle skjønner logikken i. Om man får mageproblemer av det er en annen sak. (Mange får mageproblemer av mine politiske standpunkter, men hva kan jeg gjøre det det? Late som jeg mener noe annet enn det jeg gjør? Skyte meg?) Det mange imidlertid ikke er klar over er at store tunge biler ofte ikke er sikrere enn lavere, medium store biler dersom man treffer moder jord/fast fjell. Dette har faktisk amerikanske veimyndigheter påpekt etter kollisjonstester mot faste hindringer. NB! Legg merke til at sammenligningen er i forhold til relativt store personbiler. Ikke små mopedbiler ol. I "gamle dager" for 15-20 år siden var det slik at store biler alltid var sikrere. Idag er ikke sannheten så enkel. Men hvis folk tror de er så innmari sikre i disse bilene så gjerne for meg. I motsetning til andre på tråden her, lar jeg folk gjøre og mene som de vil uten å få magetrøbbel, selv om jeg kanskje synes de mener feil. Det handler om å like mangfold både blant folk og biler.

Kremt kremt... Nå har vel aldri "valget" for oss vært mellom SUV's eller sportslige amcars. Det har vært melloms suv's eller ikke-amcars. Er selv ingen fan av suv's (enten de er amerikanske eller ikke) men for de av oss som ønsket en amerikansk bil til hverdags, gjorde norske avgiftsregler de til det eneste reelle alternativet.