Hot Rod

Under 1. verdenskrig utviklet engelskmennene små dieselmotorer på bare ca 100kg som utviklet nesten 200hkr! Hvorfor revolusjonerte ikke dette bilindustrien? Motorene ble brukt i torpedoer og var bygget for å vare max et minutt eller to. Men vi nyter mye godt av racingteknologi i våre daglig-biler. Tipper noe av kompressor-kunnskapen til Mercedes har røtter tilbake til dragrace, eller ihvertfall racing generelt. Fordelen med racing, det være seg rally, dragrace, F1, eller annet er at ofte rendyrkes en type (motor)teknologi som egner seg best for nettopp den type racing. Da ser man best fordeler, svakheter osv.

Sjekk swapmeet-siden til NoSRA: http://www.nostalginett.no/nosra/ Obs! den virket ikke, men det antar jeg er midlertidig. Ring til Øyvind Henriksen på Hot Rod Service: 33 07 89 90 Eller Muroc Speed Shop (også norsk): tlf 35 96 06 71, hjemmeside: http://www.nostalginett.no/muroc/_About_us/about_us.htm

Bare MINUTTER etter en sandblåsing er rustangrepet igang. Usynlig så fort, naturligvis, men likefullt mikroskopiske rustangrep. Så grunner man utenpå dette........ En løsning kan være å rett og slett bruke Coroless som grunning. Har en anbo som gjorde det på en Frod LTD stv. De ner fin oghelt uten bobler ennå ihvertfall. I tillegg er det de færreste som har utstyr for dette som igjen medfører transport til og fra i vær og vind.

Mindre pene damer har gjerne andre egenskaper for å gjøre det bra hos gutta. Kan være minst like...... tilfredsstillende det! ;D

Alle vet at Nordkapp ligger langt fra Tromsø, men spør noen om himmelretningen fra Tromsø til Nordkapp! Den er mye mer østover enn nordover!

Når jeg pusser platerent bruker jeg flapdisc på vinkelsliperen. Det går brukbart kjapt og discen tar ikke mer enn den skal. Ulempen er at flapdiscene koster 50-60kr/stk og slites fort ut. Stålbørste på vinkelsliperen går også, men er mye tregere og dermed mer slitsomt.

Kunne godt betalt noen kroner for et lodd på den bilen, men å pese rundt omkring å verve folk, gidder jeg ikke. Når det gjelder formålet med klubben er jo det svært bra: å fremme utøvelsen av bilkunst (ombygging av biler). Men det lukter litt mye kommers' og litt lite kunst av 820-nummer, pyramideformede vervekampanjer og relativt stor sjanse for at premien faktisk aldri blir trukket. Den blir trukket når de oppnår 40.000 medlemmer i norden (eller 100.000 på verdensbasis). Dette er mye når vi vet at hotrod/custom kulturen er ganske liten.

Endel av amcar-gutta hadde kanskje hatt bedre av å vinne noen års forbruk av slankepiller enn en hotrod? :D

http://www.automuseum.no/ Har sett reklamebannere på nettet de siste dagene. Så mye har jeg skjønt at de vil ha meg til å bli medlem, samt at jeg kan vinne en feit hotrod hvis jeg verver noen andre og ringer de om dette på et 815-nummer. Bilmuseum for customs og hotrods er jo tøft det, men jeg skjønner ikke helt poenget med å være medlem av et museum??? Og denne gevinsten. Er den godkjent og norsk? Hvis ikke er det jo bare en samling feite deler skrudd sammen til en bil. For all del, kunne godt tatt imot det jeg, men da hadde jeg foretrukket å få de FØR de ble skrudd sammen til en bil!

Henger de litt igjen, kanskje? Eller ligger det rett og slett for Nordlendinger å ha dette? At de liker det selv om de fleste andre ikke gjør de, liksom? Omtrent som at masse politifolk+Trøndere har barter?

Noen headers går så nærme motoren at startmotoren blir glovarm og dermed mister masse effekt. Problemet gjelder særlig på hotrods og andre spesielle ombygginger der det er trangt i motorrommet. Noen biler får også svært varme gulv ved sakte køkjøring ol. fordi eksosanlegget ligger nærme gulvet. Løses effektivt med eksosbandasje

Du har uansett altfor liten kompressor. Jeg har maken muttertrekker og kompressor på 2,8 hkr/50L som lett får pusteproblemer med den muttertrekkeren. Spikerpistol funker på helt annen måte. Den skal kun ha nok luft til et kort "smell". Muttertrekkeren trenger luft i flere sekunder. Da må man ha større kompressor.

Må dessverre selge den kjære Astroen. Den blir litt stor til kun matpakkekjøring. Vare, alt utstyr, hvit, vinduer rundt om, servicehistorikk, solgt ny i Norge okt 96, meget god stand, 4,3L V6 193 hkr, KN-filter, HALO-plugger, 8 x alufelger, 4 x PIAA rektangulære ekstralys. km.stand 111.000. 110.000kr ferdig prutet.

Svart og sølv pluss detaljer som f.eks carbon ventildeksler med bil logoen i knall rødt synes jeg gjør seg bra.

På moderne biler er platene på skjermer og dører vanligvis 0,8-0,9mm. En tynn stripe til å sveise inn i en fals etter en pyntelist ville jeg jeg brukt minst 1.0mm. Kanskje 1,25 mm. Skal litt til at skjerm og dør krøller seg fordi falsen etter pyntelista vil motvirke sammentrekning, men hvis det først skjer er det bare å skrote døra/skjermen! Verre vil det være med stripa man sveiser inn. Den er smal og helt flat. Begge deler ugunstig mht sammentrekning. Derfor ville jeg gått for tykkere stål i den enn skjermen/døra den sak festes til. Det viktigste er å ta seg GOD TID! Hold sveisen på så kort tid som mulig, bruk trykkluft og avkjøl punktet umiddelbart. Best hvis man er to: den ene sveiser og den andre kjøler.

Enig. Slik ville også jeg gjort det. Fjern listen, renslip for all lakk, grunning og evt rust under (Dette vil uansett brenne opp når du sveiser plata oppå.) Spray med 3M sveiseprimer. Denne tåler varmen fra sveisingen og forhindrer rust i "tunellen" som blir mellom falsen som lista lå nedi og plata du sveiser utenpå. Spray sveisegrunning også på innisiden av plata som skal dekke falsen. Legg en flat list like bred som falsen du skal dekke. Pass på at ikke denne lista blir for bred slik at den blir liggende utenpå. Da får du en forhøyning som er umulig å kamuflere. Bedre at den blir litt for smal/dyp noen steder, enn for bred/høy. Punktesveis "lista" langs hele lengden med ca 10cm mellom hvert punkt i først omgang. Ta deg god tid og avkjøl hvert punkt før du setter det neste. Når punktene er ca 1 cm fra hverandre er det bra. slip ned sveisepunktene. Har du vært nøye med tilpasningen av lista, trengs minimalt med sparkel før ny grunning og lakk.

http://roadsters.com/welcome/ Denne linksamlingen oppdateres minst en gang pr uke. Den omhandler IKKE bare hotrods. Alle typer biler med hovedvekt på amerikanske, ombygde. I tillegg til private og offisielle merkesider og sider tilhørende merke-organisasjoner inneholder den linker til masse amerikanske bilblader, masse dele-leverandører og -produsenter for å nevne litt. Alt er dessuten logisk katalogisert, slik at det er lett å finne fram.

Er det ikke det de går for overhalt fra forretning med 3 mnd bruksgaranti?

De tidlige (1964 1/2 t.o.m 1966) Mustangene var svært spinkle når de var utstyrt med rekke-6'er. Bare 4 hjulmuttre indikerer f.eks svakere bakaksel enn 8 toms, som er det minste en bør gå for med V8. Hvis du er i tvil om graden av ombygging som trengs fra 6'er til V8'er, sjekk orginal sporvidde på de to motor-alternativene. Dersom sporvidden foran er bredere på V8 utgavene enn på 6'er utgavene, regn med masse ombygginger!. Hele forstilligen pluss bakaksel må da byttes i tilegg til "vanlige ombygginger som motorfester, plassering av din slanger, el komponenter osv. Hvis dette er dataer som er vanskelig tilgjengelige, ta kontakt med Pony Parts (norsk spesialfirma på Mustang) eller den norske Mustangklubben. En lang smal "høvelbenk" av en rekke6'er er i fysisk form svært forskjellig fra en kompakt jernklump av en V8'er. De fyller opp motor-rommet på helt forskjellige måter. Dette gjør ofte ombygginger enda mer omfattende enn man tror på forhånd.

Jeg kjenner ikke til alle produkter og det kommer jo stadig nye og bra ting. Jeg ville sjekket med et karosseriverksted eller en profesjonell bil lakk-leverandør. Bare fortell nøyaktig hva du har tenkt å gjøre og spør hvilke produkter eller metoder de anbefaler. Hvis de svarer at "det går ikke an å gjøre dette ordentlig" beviser de at de ikke har peiling og du spør noen andre istedefor. I Tønsberg er det et firma som heter Hot Rod Service. De gjør ombyggingsjobber på amcars og veteranbiler. De kjenner sikkert til dette med å strippe bilen for all pynt og fylle igjen huller/falser osv. Ring de og spør litt på tlf 33078990. Lykke til!

Selvfølgelig begynte den å virke igjen, så da er det bare å vente på neste gang....

Det er på grunn av at sparkelen er ikke like fleksibel som stålplaten. Platen vill alltid flekse litt og dermed sprekker det. Hvis det ikke er for dypt inn der lista har sittet kan man jo tinne. Ikke mange som kan det nå til dags, men fordelen er at tinnet flekser sammen med stålet og man unngår sprekking. Er det en relativt dyp fals i stålet (mer enn 5 mm) inn der lista har sittet er det kun sveising som duger. Når det er sagt, må jeg få legge til at det er sikkert mye juks blant "strøkne" biler som er bygget om på denne måten. Det finnes f.eks sparkel som skal være litt fleksibel (alle lover jo det!) Den vil da flekse med platen en tid (1-2 år?) Deretter blir også den sprø og hard og sprekker. Ser du en fin bil uten lister som har vært slik i 10 år, bør du spørre eieren hvordan han har gjort det!

Vindusspyleren på Astroen har nettopp kuttet. (95 model.) Noen gode råd?

Hva som er grenrør og hva som er "vanlig" manifoil kan selvsagt alltid diskuteres. Særlig på en såkalt gti-bil vil jo bilprodusenten gjøre mest mulig for å skremme opp effekten på bilen. Et kvasi grenrør som hverken er manifoil, eller ekte grenrør av tynnveggende rør, kan da bli resultatet. Mange moderne biler har, som flere har vært inne på, fra fabrikk eksosmanifoiler som ER grenrør eller "nesten-grenrør". På slike motorer er det sikkert lite/ingenting å hente på å bytte til "ekte" grenrør. For å forklare forskjellen (som faktisk åpnings spørsmålet gjaldt!) vil jo det enkleste være å bruke to ytterpunkt-eksempler ved å f.eks se på hhv en orginal, amerikansk støpejerns-V8 med orginale manifoiler, og en ditto som er trimmet og utstyrt med et skikkelig ormebol-grenrør. Så kan byråkratene på forumet ta seg av detaljdiskusjonen om grensetilfellene etterpå.....:D

Hvis grenrøret sprekker helt bak ved kollektoren er ikke det pga varme. Da er det dårlig sveis, for mye vibrasjon, spenninger pga dårlig tilpasning (dårlig presisjon ved tilvirkningen), eller en kombinasjon av disse. Jeg ville først prøvd å sveise igjen sprekken. Sprekken i seg selv kan ha utjevnet noe av spenningene, slik at det blir helt ok etterpå. Dersom sprekken er i en sveisefuge skyldes det dårlig sveis og du har kanskje løst problemet allerede. Dersom sprekken er rett ved siden av, parallelt med en sveisefuge, skyldes problemet høyst sannsynlig materialtretthet. D.v.s spenninger pga feil/dårlig tilpasning. Da må du finne ut hvilken vei røret "vil" før du reparerer noe, ellers vil problemet bare oppstå igjen.