Hot Rod

Ser mange på forumet bruker borrelås til å feske skiltet på bilen. Gjøres vel dels for å slippe å borre i skiltet/bilen og dels for enkelt å kunne bytte skilt ved utstillinger ol. Enda et smart bruksområde for borrelås er interiøret. Dørsider f.eks. De henger ofte og slenger litt på eldre biler. Plastknottene man trykker fast i metallet i innerdøra går lett istykker. Dersom interiøret er ombygget med helt nye innvendige dørsider er det ofte et problem å få festet de pent, usynlig og ordentlig. Her kommer borrelåsen inn. fest passende mengder borrelåsbånd langs kantene på hver del og trykk de sammen. Dørsida sitter som et skudd på nøyaktig den plassen du vil ha den! Bare som et tips....;)

For de som liker Ford fra 30-tallet. Vanvittig bildesamling. http://www.carnut.com/photo/list/ford34.html

Kjenner ikke detaljene på dynamoene du beskriver, men er ikke dynamoen på dieselbiler ofte kraftigere enn på bensinbiler? Batteriet er kraftigere ihvertfall. Dette pga kraftigere startmotor for å takle den mye høyere kompresjonen på dieselbiler.

Men jeg har fått med meg at det er kravet til attestasjon fra produsent/importør som stopper det meste der. Dette kravet er helt tydelig kun laget for å stoppe ombygginger i alminnelighet. Typisk kommunist-tankegang "vi vet bedre enn deg" osv.... Men også svenskene sliter mer jo nyere biler de ønsker å bygge om. På gammelbiler tror jeg det er enklere fordi bilene er laget utifra mindre avanserte kriterier. I dag kan jo bilfabrikkene for å spare vekt fjerne masse bærende deler, lage max tynt gods osv fordi de har dataprogram som beregner helt eksakt hva som er tilstrekkelig for å gjøre bilen sikker og stiv. Derfor kan de være vanskelig å vite hva som faktisk har en rolle i den bærende konstruksjonen på bilen. Jeg bygger om en 1934 Ford Roadster. Da var det enklere kår i bilproduksjonen. F.eks er rammen lik både for 2 dørs, 4-dørs, sedan, coupe, Cab Roadster og pick up! Var de usikre på om noe ville holde plusset de bare på mer gods for å være sikre.

Har du sjekket hva som skal til for å endre statusen? eksempelet ditt med 32 Forden er interessant. La oss si jeg satt med en uregistrerbar slik bil. Alt nytt+glassfiberkaross, ok? Da kunne jeg snoket etter ei orginal 32 ramme med papirer. Dette omsettes rett som det er i hotrod miljøet og veteranbil-miljøet. Papirene burde være uten spsifisert karoseritype. Det er ikke uvanlig på disse papirene. Så kjøpte jeg et helt nytt 32 Roadsterkarosseri i stål fra USA. De koster 10.000$ med ferdig monterte dører osv. Et slik ville jeg fått inn til Norge inkludert moms og alt for ca 100.000kr. Med grunnlag i den orginale ramma og stålkarosseriet ville jeg søkt om å bygge om denne bilen. Siden både ramme og karosseri var orginalt kunne ganske radikale endringer forøvrig godtas uten at bilen ble regnet som oppbygget. Med innvilget søknad byttet jeg så over alt unntatt karosseri og ramme fra det uregistrerbare utgangspunktet og vips, bilen kunne godkjennes som ombygget. Billig? Nei, men billigere enn oppbyggingsavgift.

Australia er et bilvennlig land, ja. Hotrod miljøet er også blomstrende der nede. Bilene kan valgfritt regges med varierende bruksbegrensninger. Store begrensninger = muligheter til å få godkjent radikalt ombygget bil. Desuten er jo store deler av Australia svært øde med dertil lav tetthet på trafikkpoliti, antar jeg...? ;) For de som liker litt sånn rockabilly/hotrod klær kan jeg anbefale denne australske sjappa: http://www.route66.com.au/

Det vanskeligste er når du har bygget uten å ha med biltilsynet underveis. Det andre er at du for alle del ikke må blande begrepene ombygging og oppbygging. Les TAD's regler for hvordan dette tolkes. De står på toll.no. For din egen skyld bør du håpe din bil kommer inn under ombyggingsbegrepet. Da kan du glemme evt avgifter osv. Da må du kun overbevise de rette folkene om at bilen din rent teknisk holder mål. Slik du har blitt oppfattet rundt omkring er det tydelig at de du har snakket med har tolket din bil som oppbygget i og med at engangsavgift har blitt nevnt. Er det ikke mulig å definere bilen som annet enn oppbygget kan du stort sett glemme det. Avgiftene er en ting. Siden bilen da vil ansees som en ny bil må den i tillegg bestå alle tester og krav som nye biler må. Det klarer den ikke. Når du har klart for deg at bilen din virkelig ER ombygget og ikke oppbygget, eller evt klart for dag hvilke endringer du må gjøre på bilen for at den skal kunne passere som ombygget, tar du kontakt med Rolf Roald hos American Car Club of Norway (ACCN) i Trondheim. Han er tidligere biltilsynsmann og nå ansatt som teknisk konsulent hos ACCN. Si det som det er, at du har brutt REGEL NR 1, (Spør først, bygg siden). Fortell om bilen og spør om råd. Meld deg inn i ACCN i samme slengen. Det er billig å betale 650kr/året for den konsulenthjelpen du trenger nå. Desuten er det pga medlemskontigent til ACCN slike som han er tilgjengelig for oss. Og en ting til: Det nytter ikke å bli sint. Ingen er PLIKTIG til å regge den bilen din. Hva SFRO sier er norske veimyndigheter på ingen måte pliktige til å følge. Det understreker jo SFRO hele tiden også, gjør de ikke? Mht avgifter på et oppbygget kjøretøy spiller det jo ingen rolle HVOR det er bygget. Oppbyggingsavgiften skal gjøre bilen like dyr som importavgiften på en importert bil. Lykke til!

Ja. Prøv evt å rense den, men generelt er det slik at man reparerer ikke disse. De byttes.

Å bygge en bil dårligere enn orginalt er lett, dessverre. Typisk skjer det når form, design og ytelse teller mer for byggeren enn funksjon. Vanlige feil er f.eks altfor stor/tung motor som gir vanvittig vektfordeling, senke bilen så mye at den nesten ikke er kjørbar, ikke ta hensyn til fysiske lover når forstilling endres, bruke så kraftig bakaksel at den u-avfjærede vekta blir nesten like stor som den avfjærede over bakhjula, dårlige sveiser, brannfarlig el.anlegg, bensintank-plassering som på et kamikaze-fly kutte ut div varmeskjold som fører til brennhett gulv ved sakte kjøring osv osv. Dersom en bil er bygget om helt uten biltilsynets løpende inspeksjoner og uten noen som helst søknad på forhånd har du et problem, ja. Men det det ville du hatt i Sverige også.

Selvsagt. Enhver ombygging bør ha det som ett av målene at bilen blir bedre enn den var orginalt. Men strenge regler i Norge har til nå vært ensbetydende med strengere regler for hvor tidlig oppbyggingsavgiften slår inn og krav om attester som alle vet er umulig å oppdrive.

For eksempel, ja. Hovedproblemet i Norge er snarere for få enn for mye regler. Faktisk. Lovverket er fullt av smutthull og kreative byggere som er flinke til å ordlegge seg ovenfor byråkratiet har, i samarbeid med velvillige biltilsyn, fått godkjent utrolige biler. I Sverige har de to typer spesielle biler: Ombygd kjøretøy og amatørbygd kjøretøy. Det er helt faste regler som bestemmer hvilken kategori en bil havner i. Men i Norge er det jo slik at "flere regler" i denne sammenhengen garantert vil bety "strengere regler". Her er dilemmaet til bilorganisasjonene: Skal vi satse på å utnytte det elendig, hullete regelverket vi har, eller jobbe for mer eksakte men kanskje strengere regler?

Har du hørt om avgift? Sålenge bilen er nyere enn 30 år påløper engangsavgift som er STOR hvis motoren er stor og / eller bilen er tung. Trodde alle på forumet her visste det jeg... Desuten er det slik at ved all annen bruktimport enn veteranbiler vil de kjøretøy krav som ligger til grunn PÅ IMPORT TIDSPUNKTET gjelde. Det medfører at dersom du bruktimporterer en 1990 modell idag, må den bestå samme krav som 2004 modellene. Svenske veimyndigheter godkjenner også MYE mer radikalt ombygde biler enn norske. De kaller det amatør bygd kjøretøy. Slike biler ville norske trafikkstasjoner ikke så mye som tatt i uansett svenske skilter eller ei. Slike biler ville også krasjet fullstendig med den særnorske oppbyggingsavgiften og ført til at bilen måtte registreres som et nytt kjøretøy med dertil støy- krasj- avgass osv krav som en helt ny "vanlig" bil. Vet at det er godkjent mye morsomt som opprinnelig er bygget i Sverige, men dette er ofte biler som er ytterlligere bygget om etter at de kom til Norge eller biler med hovedkomponenter eldre enn 30 år

På GM Amcars er trommelen helt løs. Bare å dra den rett av. Noen ganger sitter den litt fordi bremsebåndene har slitt vekk litt av godset på innsiden av trommelen slik at det er en liten kant der båndene ikke tar helt innerst. Den kan også være rustet litt fast i midten. Bank i så fall litt på den med en hammer for å gi den et "sjokk" så løsner den ofte. Er det lenge siden trommelen var av sist, er det ofte litt lirking og knot å få den av. På andre biler er det noen ganger et gjenget hull på fremsiden av trommelen. Man må da sette en passende skrue i hullet og skru innover. Trommelen vil da bli dyttet utover. Mulig det finnes enda flere patenter også. Sjekk med et verksted eller kjøp en Haynes bok for bilen din. Koster et par hundrelapper

Hvis du må på med div gule blinklys osv er det i det minste mye elegant å velge mellom. Ta en titt på sideblinklysene på nyere biler som f.eks BMW 3-serie osv. Slike blinklys er jo også å få med hvitt glass og gul pære. For å unngå "speilegg-utseendet" med det gule pæren er det i tillegg å få kjøpt gule blinklyspærer som er blanke som speil når de ikke brukes.

Ta kontakt med Dag Johnny Olafsen i Grimstad på tlf 986 32 888. Det han ikke vet om Astro er ikke verdt å vite. Han har dessuten mye deler liggende og helt sikkert tips om hva du kan gjøre med problemet. Lykke til!

Svenske myndigheter har nå åpnet for å godkjenne+registrere biler tilhørende utenlandske statsborgere. Dette gjør f.eks at de av oss som sysler med ombygde biler i Norge og sliter med godkjenning og avgifter kan få svenske skilter på bilen. Bilen kan selvsagt ikke kjøres i kommunist-Norge av en nordmann, men for de som bor ganske nær svenske-grensen kan dette være en ok måte å få bruke sin spesielle/ombygde/avgifts-befengte bil.

På hotrods som jeg driver med er Danmark enda vanskeligere enn Norge. Leste om en som hadde fått godkjent en ganske radikalt ombygd A-Ford (så det er tydeligvis ikke helt umulig). Han hadde samlet alle papirer fra korrespondansen han hadde hatt med de danske veimyndighetene. Det var en svær A-4 perm helt stappfull. Han viste frem bl.a frem en attest fra Det Kongelige Danske Samferdsels Departemant som fastslo at pluggledningene på bilen innfridde krav om skjerming mot elektronisk støy! Dette hadde biltilsynet der krevd. Dette tiltros for at lednignene var vanlige hi perf ledninger fra en velkjent dele-leverandør. Han hadde også en attest fra et annet departement (husker ikke hvilket) på frontruten. Tiltross for at frontruten var skjært til av en helt vanlig flat frontrute fra Geländerwagen eller hva det var.

Nå har American Car Club of Norway (ACCN) fått gjennom en lovendring som gjør det vesentlig lettere å få godkjent nyere bruktbiler fra andre land enn EU området. Det tilsier at biler som de over også er mulig å få godkjent. Det er ikke noe lettelser i avgiftene det er snakk om, dessverre. Tidligere var det tilnærmet umulig å få godkjent nyere bruktbiler fra land som USA og Australia når bilen ikke var typegodkjent i EU eller Norge, fordi testdokumentene bilen hadde ikke var direkte kompatible med tilsvarende dokumenter i EU og Norge.

Gjelder det i bilmiljøet også? Hvis du selger f.eks en ubrukt sofa forventer alle et digert prisavslag ift nypris. Har imidlertid sett flere deleannonser i bilmiljøet der ting selges ubrukt for samme eller høyere pris enn nytt, og det virker som om det er aksept for det. Rart egentlig. Forøvrig betalte jeg 9,8 kroner pr dollar sist jeg kjøpte varer direkte fra USA. Det var fra 3 forskjellige forhandlere og i tillegg noe småtteri, slik at frakten ble ugunstig høy i forholde til varenes vekt. Sier ikke mer...

En V8 skal ha Hkr. Det er det som teller. Funker det, er det topp, funker det ikke er det tull. Det være seg presse eller hårføner.

Dette kan ACCN helt sikkert hjelpe med. Ring de og hør. Lykke til og gratulerer med tøff bil!

I 1970 bygde mine foreldre hus i et nyetablert boligfelt. Der huset skulle stå gikk det en gammel sti. Opprinnelig hadde det vært en snarvei fra sentrum og opp til min bestefars småbruk etpar km unna. Da de ryddet tomta fant de ei svært gammel flaske med brennevin gjemt under en stein langs stien. Min bestefar lo godt da han hørte de. Flaska tilhørte han og en kamerat som hadde gjemt den der etter en fest i unge år. De hadde lett mye etter den men aldri funnet den igjen. Minnet fra kvelden den ble gjemt var litt diffust for å si det sånn.... Min bestefar var født i 1898 og han var omternt 15 år den gangen flaska ble gjemt. Brennevinet var like godt etter 57 år under steinen. Brennevinet ble fortært på mønsåsfesten når taket på det nye huset var på plass...:D

http://www.trailerqueens.com/Camaroshist2.html Her er en link med bilder av hhv 73 og 77 modell. Iikhet med 77 modelen har også 74 modellen frontlykter som "ligger" litt (dvs lyktene ligger ikke, men profilen rundt lyktene som er den del av framskjermen gjør det). Se på bildet av 73 modellen etterpå. Der er lykteprofilen helt loddrett. Men jeg kan godt melde meg på i "idiotklubben". I 1993 solgte jeg en 68 Chevelle 4dht i god stand for 10.000kr.:eek: Ok. Riktignok var det kun 307 og PG, men likevel...

Kontakt Åne Bøe i Tvedestrand

Ikke fullt så enkelt, vel? I 74 Kom Camaro med totalt omarbeidet front og bak og i tillegg var bakruten vokst rundt hjørnene på C-stolpene. Det var også slutt på de tøffe "Corvette baklysa" 70 1/2 - 73 fremstår som svært forskjellige fra 74 og senere modeller. Om midtpartiet på bilene er likt vet jeg ikke, men om så er må ihvertfall alle 4 skjermene, panser, bakluke, lykter ++++ div tilbahør skaffes fra 70-73 mod. Tviler på en slik operasjon lønner seg hverken pris- eller tidsmessig.