Øyvind Ryeng

Hvor er databladet på diodene? Uten dét er det håpløst.

Jeg tror poenget mitt er noe i retning av at i et statsløst samfunn er det helt opp til menneskene selv hva de vil investére tid- og penger i. Istedenfor at lederne plyndrer samfunnet via skatter og avgifter for å investére i sakene som er på deres politiske plattform, kan heller folk selv donére til tiltak de bedømmer som verdige, være dette landsforsvar, fattighuset, skoler eller whatnot. Når staten faller og noen vil lide som en følge av dét er det opp til deg- og meg og drive samfunnet videre; samtidig som det oppstår et slags "press" for å være en minst mulig belastning for andre oppstår det et "press" for å gi en hjelpende hånd til de som trenger dét. Dette er en noget vag diskusjon; først fjerner man staten, og SÅ begynner vi å utvikle løsninger på de eventuelle problemene som gjenstår. Hvis humanisme er definért som idéalet å hjelpe sin neste, synes jeg dette er et verdig tiltak som jeg, i fravær av staten, ville donért noen midler for å få til. Hvis tiltaket er verdig, tror jeg de aller fleste ville gjort en liten innsats for å fremme dét. Han Johan kjenner jeg bare fra Wikipedia-siden hans, men han virker som en diplomat/megler med talent. Husk at når jeg bruker begrepet "makteliten" om dagens regjérende klasse, mener jeg utelukkende "mennesker med makt"; ikke "mennesker som er de beste på sine felt". Hvis det var menneskets natur å bli tvingt til å slave for en stat hele sitt liv, ville jeg isåfall foretrukket å bli ledet av de beste på sine felt, ikke lykkejegere som ønsker politisk/byråkratisk makt i mangel på andre ferdigheter (Torild Skogholm er vel et av prakteksemplene på dette).

Meget interressant, her tror jeg du er inne på noe. Urelatért; takk for heads-up'en tidligere.

Vet du, at nå når jeg har brukt filosofiens metodikk for å rive ned alle murene av løgn som var bygget opp rundt meg, tviler jeg på at det er noen vei tilbake. Om jeg senere skal tilbe systemet må jeg lyve for meg selv for å få verden til å passe inn med min oppfatning av den, noe som virker heller counter-produktivt. Klart staten blir å stå ei god stund til, (kanskje), men når staten har monopol på alle viktige varer og tjenester jeg trenger her i livet vil jeg ikke "sulte ihjel ved siden av brødet" så og si; motvillig symbiose er bedre enn å få meg selv kastet i fengsel eller skutt om jeg nekter å leke på laget lengre. Angående militæret har jeg nå fått en ganske annen oppfatning. Før var jeg irritért på meg selv fordi jeg ikke hadde tatt førstegangstjenesten, noe jeg ville gjøre kun for å møte større aksept hos andre (!), og for å bedre konforme' med samfunnet. Nå ser jeg ikke poenget lengre; hvis det mot alle odds blir det krig og man står foran en direkte invasjon, da stikker man på skauen og gjør okkupasjonen mest mulig utrivelig for aggressoren via "dirty tricks". Det Norske forsvaret er i en så elendig forfatning at selv Finland kunne rulle over hele greia som ei dampveivals, så jeg ser ikke rare poenget i å ha et sånt hastverk i retning grava; gerrilliakrigføring er "where it's at". En annen sak er at alle i forsvaret er statens eiendom; om man verdsetter jobben sin skal man faenmeg få gjøre som politikerne sier, uavhengig av hva man selv føler (i.e. "chain of command", i.e. frivillig slaveri basert på misforståelsen om at personen over deg vet bedre enn du selv hva som er rett- og galt). I verste fall blir Forsvaret gjort om til Angrepet, og man må kjempe "pre-emptive wars" og annen sinnsykskap, noe jeg er totalt uenig i. Man har ingen rett til å unnskylde seg med "selvforsvar" når det er ens egne gjerninger som driver motstanderen sin til å plukke opp våpenet de holder (i.e. USA's innblanding i midt-østen var iflg. bla. a. CIA årsaken til 9/11). Klart jeg ville kjempe for å beskytte familien min, men nøyaktig NÅR jeg eventuelt måtte trenge å gjøre det er noe jeg, i fravær fra løgner og propaganda, skal bestemme selv. Muslimer i huler i ørkenlandet sitt utgjør ingen direkte trussel mot meg, men står de klare for kamp på Norsk jord, DA FØRST har man retten til å ta affære, FORUTSATT at det ikke er ens (statens) egen feil at de er blitt som de har blitt. Å drepe hundretusenvis av mennesker i et fjernt- og fremmed land er, uavhengig av ens egen rettferdiggjøring, verken fromt eller ærefylt, det er ondskap.

Sunwave, min gode mann, jeg ville ikke tenkt på å fremme tanken på markedsanarki hvis jeg ikke trodde det var til det beste for den overveldende majoriteten i hele landet. De markedsanarkiet ikke tjener er de samme som fortjener motgang; de friske som nekter å jobbe, og de bedriftene som horer seg ut ved å motta subsidier/sær-behandling fra staten betalt for- og gjort mulig med dine- og mine penger. I en overgangsperiode vil også dagens eldre få det vanskelig(ere). Dette ville helt sikkert blitt satt fokus på, og svært få hadde blitt å lide unødvendig. Dagens personer i 50-55-årsalderen får, som alle andre, selv retten til å styre sin egen pensjon og investére den slik de ser godt, men den eldre delen av dagens arbeidende befolkning må spare hardere enn dagens 18-åringer for å kunne leve like godt på sine gamle dager (forutsatt at de har mishandlet barna sine, og at de ikke vil investére noe i sine foreldres siste år på denne jord). På den annen side; når staten ikke lengre stjeler 50-60-70% av pengene våre livet igjennom, vil velstanden naturlig nok øke proposjonalt. "Skrekkscenarioet" over forutsetter at vi, borgere av Norge, ikke får tilbake ei eneste krone av verdien staten har stående på bok. Dette er snakk om enorme mengder rikdom som det garantért vil være stor interresse i å tilbakeføre til dé disse pengene ble stjålet fra. Hele poenget med anarkiet er forresten ikke å ha noen som kan ta (gode?) avgjørelser som blir påtvingt alle i hierarkiet under. Poenget er at folk skal leve sine egne liv- og bruke sine egne penger som de ser godt. Klart vi kunne opplevd en velstandsøkning om Håkon, sønn av Harald, sønn av Olav, plutselig tok over og prøvde så godt han kunne å styre landet i riktig retning, men dette er en rett som ikke hører noen andre enn folket til.

Styresettet er på alle måter et svært komplekst emne, spesielt dét å diskutére eventuelle resultater av å fjerne det som sådan. Klart det finnes risikoer, klart dagens system fungerer tilsynelatende ålreit (LOL), men tenk på hvor mye bedre det kunne vært å velge sin egen "stat" innenfor det geografiske området vi har blitt fortalt er "Norge". "Stater", hvis hele eksistens står- og faller på hvor fornøyde de klare å gjøre "innbyggerne" sine. Når Staten fucker opp idag er det i verste fall fire år til vi blir kvitt frontfigurene vi kjenner igjen fra Dagsrevyen, men stiller staten selv noen garantier for at ikke akkurat det samme skal skje igjen? Får vi en ny grunnlov og et nytt byråkratisk system etter hver fuckup? Nei, slett ikke. "Han der var en fæl fyr, men nå som JEG er i posisjon skal alt bli så mye bedre". Høres for meg ut som en historie med et uendelig potensiale for gjentakelse. Det er galskap at ikke menneskene i staten stilles personlig ansvarlige for feilgrep - når staten har så enorm makt - hvorfor har den ikke et enormt ansvar samtidig? Selv om f. eks. FRP hadde 100% flertall, både på 'Tinget og i alle kommuner - tror dere de hadde avskaffet alle statens ondskaper av dén grunn? 100 kroner på at det første vi hører er unnskyldninger (løgner) om hvordan det ikke kan gjøres, på grunn av skrekkscenario "A", "B" eller "C". Da kunne vi sett hvor mye demokratiet var verdt; sist jeg sjekket var det ikke et eneste politisk partis saker som var resonnért frem ved studien av realiteten, eller studien av hva som er grunnleggende etisk riktig. Mesteparten av hva staten iverksetter er basért på tvang og monopoler, og denslags virkemidler vil aldri fremme fromhet eller rettferdighet, heller det stikk motsatte. Tenk å kunne jobbe firetimers dager og likevel kunne opprettholde nøyaktig samme levestandard som idag (og dette er ved å BARE ta hensyn til middelklassens skatte- og momsnivå). Tenk på hvor mange jobber som kunne vært skapt om ikke man hadde en stat som blandet seg inn i alle ting; bedriften fremlegger en forretningsplan for banken og får eventuelt tildelt lånet for å starte opp. Ferdig. Ingen ytterligere lisensiéring. Ingen ytterligere utredninger. Kapitalisten ser et behov for varen- eller tjenesten i markedet, finansiéring ordnes og visjonen gjøres til realitet. I det frie markedet er det nøyaktig så enkelt. De problemene- og hindringene vi faktisk sér at staten setter opp for bedriftene idag er garantert bare toppen av isfjellet. Hvis vi har idiotier som "arbeidsgiveravgift" (med andre ord en skattlegging som direkte skal hindre opprettelsen av arbeidsplasser), tro hvor mye annet teit, unødvendig og tungrodd byråkrati som eksistérer ellers? Hvem faen ga staten retten til å kødde med innbyggernes næringsliv? Var nok staten selv som sto ansvarlig for dét. Hvem er personlig ansvarlig for å garantére at alle statens innblandinger er riktige? Økonomer på statens lønningsliste, eller, rettere sagt, personer som mottar subsidier finansiért med pengene som er stjålet fra deg- og meg? Høres da vel ikke ut som om dé har et potensiale for å ha lett for å se ting i favør av arbeidsgiveren sin?

Kristendommen, eller religion som vi kjenner den (har blitt fortalt om den) her på Jorden tror jeg stiller seg i et ganske så annet lys hvis det faktisk blir bevist at det finnes liv på andre planeter, eller at andre intelligente vesner kommer og besøker oss. For hvis jorden ikke er universets midtpunkt (slik Bibelen påstår) og mennesket ikke er universets eneste levende, intelligente skapninger - hvem skapte så dem? Var det "vår" gud? Har de en egen gud? Hvilken av de to gudene er best (re: krig)? Har de empiriske beviser på deres guds eksistens? Hvis så, hvorfor har ikke deres gud sett i nåde til mennesker som har lidd og dødd her på Jorden? Er deres gud gud hvis han ikke visste om oss? Er deres gud moralsk hvis han ikke hjalp oss i vår nød? Visste vår gud om de andre levende vesnene, men sa ingenting om de, isåfall, hvorfor? Kompleksiteten, sammen med usannsynligheten rundt en eventuell guds eksistens vil øke logaritmisk i takt med slike oppdagelser, så hvor langt vil dagens fundamentale gå for å forsøke å motbevise den nye rasjonále?

Merk først og fremst at det ikke er kun den Norske stat jeg langer ut mot. Når jeg argumentérer for nedleggelse av statEN mener jeg altså alle statER. Er rasjonelle argumenter basért på logikk og etikk også sett på som "uten dokumentasjon"? Du skal iallefall få lov til å bevise for meg på hvordan måte myndighetenes voldsutøvelse mot innbyggerne er et gode, men en kriminelles voldsutøvelse mot innbyggerne er et onde. Jeg er altså interressert i høre hva rasjonalet er bak grunnidéen om et enormt monopol på alle viktige varer og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område; er dette fundamentalt moralskt- og etisk riktig, eller bare en idéologi du også har blitt oppdratt til å tilbe, uansett hva? Hvorfor har noen mennesker en rett til å kreve at noen skal betale skatt? Hvorfor har noen andre den direkte motsatte retten, altså å betale? Hvorfor er det moralsk riktig av personer innenfor staten å tvinge folk utenfor staten til å gjøre som de innenfor vil? Fordi "flertallet" synes det er helt OK? Om tre voldtektsmenn stemmer for- eller imot å voldta ei dame og så gjør dét, er det faktum at de stemte over det direkte moralsk utslagsgivende, i.e. "flertallet har ALLTID rett"? Om de samme tre mennene stemmer for- eller imot å stjele en annen persons penger, er dét at de stemte over det nok til å unngå straff om de mot formodning skulle bli fakket? "Dere står tiltalte for tyveri..." "Nei, dommer, du forstår ikke! Vi stemte over om vi skulle gjøre det!" "Å, beklager så mye, jeg visste ikke at dere hadde STEMT over det! Her er NOK 100.000,- hver som et plaster på såret av disse åpenbart falske anklagene". Det er dét som er forskjellen på en stat og et statsløst samfunn. Det ene er voldtekt (tvang), det andre er sex (frivillig). I det statsløse samfunn vil du mest sannsynlig ha DRO'er (noen slags "ministater" som bedriver bla. a. konfliktløsning og kontrakthåndhevelse mellom frivillige partier), og du kan VELGE hvilken du vil tilhøre, eller VELGE å ikke bruke dem i det hele tatt - å bare handle med dine medmennesker @ face value; jobbe for krona og bruke den som du sér godt. På hvilken måte er et samfunn med et voldsmonopol bedre enn et som ikke har det i det hele tatt? Her er noe sengelektyre, for eventuelle interresserte partier. Jeg vet at du, akkurat som alle oss andre på Bilforumet, er smertelig klar over at staten stjeler mesteparten av den private eiendom som tilhører oss bilfolk og gir oss dritt service tilbake, men her er et utdrag av dokumentasjonen uansett. Skal du ha mere er det bare å åpne ei avis. NHO velsigner offentlig pengebruk. Bomstasjonflora til tross for enorme voldtekter av økonomien til både private bilister- og transportnæringen. Distriktsfiendtlighet, her illustrért med prisforskjeller på drivstoff. Næringslivet taper milliarder i Oslo (!) køen. (Jeg fant dessverre ikke skriveriet om den saken jeg nevnte; den er tross alt mange år gammel.) Her er hele greia; les den fra perm til perm, og fortell meg om hvor langt unna vi er det vi har blitt lovet. Jeg kan sitte hele natten lang og linke til saker der vi mennesker i samfunnet har blitt løyet til av alle politikere som noensinne har åpnet kjeften, men siden du kjenner tingenes tilstand allerede er det en poengløs gjerning, et "fools quest", og gjør ikke en damn smack for de fundamentale motsigelsene og ondskapene dagens politiske system er bygget opp på. Det er totalt uinterressant å se på hvilken måte staten fucker oss opp, det virkelig spennende er på hvilken måte vi kan unngå at staten skal fucke oss opp.

Hvis jeg blir ranet på gata av en bevæpnet person vil jeg ikke underskrive min egen dødsdom ved å trekke våpenet mitt mens han har meg "at gunpoint". Ville du? Ville dette ranet i det hele tatt skjedd hvis personen som utførte det ikke hadde noen anelse om hva risikoen hans ville være? Men hvis denne personen bryter seg inn i mitt hjem, vil jeg slett ikke å la ham få herje som han vil med min eventuelle kone/barn. Ville du? Og vil du gi staten retten til å straffe deg for å direkte forsvare deg selv- og/eller dine kjære? Er dét riktig? Min versjon av våpenloven- eller mangelen på sådan er ikke til for å kurére et "problem", den er til for å hindre at "problemet" noensinne skal oppstå. Prevansjon er alltid bedre enn en kur. Er jeg til å forstå at et argument mot fullauto konkurransevåpen er at vi enda ikke vet hvilken form denne konkurransen kan ta? Det er jo som å tviholde på kirka på 1700-tallet fordi vi enda ikke vet om mennesket kan definére egen etikk og moralitet (re: forkaste ondskapen de kristnes hellige bok forkynner). FØRST tar vi våpnene i hende og lærer oss å kjenne dem, deretter bygger vi opp konkurransegrenene. Ignorér propagandaen vi alle har blitt tvangsfôret og heller se verden for hva den er, så vil du sikkert se en eventuell rasjonalitet bak påstanden (forutsatt at påstanden jeg fremmer er rasjonell, LOL!). Maktoverførsel fra Staten tilbake til oss innbyggere av landet vil, i form av en revolusjon, være resultatet av en ondskapsfull utnyttelse av den eventuelle nye våpenloven, forutsatt at de nye våpnene ble benyttet til dette formålet. En revolusjon fra demokrati til et eventuelt annet alternativt styresett der (semi)-uskyldige mennesker dør er ONDSKAP og UØNSKET. Et alternativt styresett kan komme fra bla. a. GJENSIDIG ønske om reformasjon, og det er blant annet derfor staten vil fortsette å vokse helt til samfunnet ikke lengre klarer å opprettholde den (staten vil ha staten, så og si). I denne sammenhengen ønsker jeg slett ikke fullauto-rifler i hver husstand for å søle statens blod, jeg ønsker fullauto-rifler i hver husstand for å eventuelt HINDRE staten i å vokse til den katastrofalt kollapser i en eventuell voldsorgie av en alle-mot-alle-krig som en andreprioritet. Førsteprioriteten er altså sportsskyting, men hvis ingen lengre har kontroll på staten kan resultatet komme til å være ganske hardt og brutalt når den til slutt tryner. Staten er ondskap, ja, men hvis uskyldige må dø for den nye idéologien er ikke den nye idéologien noenting verdt. Jeg vil altså heller betale 50% skatt resten av livet mitt, enn å se noen (semi-)uskyldige stryke med på grunn av idéologien jeg tror på. Markedsanarkiet er bygget på ikke-vold; noen som forteller deg noe annet lyver deg rett opp i trynet eller har ingen anelse om hva han/hun snakker om. Øyvinds fremdriftsplan for markedsanarki (les: fritt marked): -Motbevis statens argumenter for sin egen eksistens, av hvilke flesteparten er bygget på falsk moralitet og den irrasjonelle frykten for det ukjente. -Se statens omfang minke i takt med økende skepsis. -Statens ansatte går flere og flere over i alternative jobber. -Ny grunnlov skrives, hvis ønskelig. -Vips har vi blitt kvitt staten i dens nåværende form uten blodsutgytelser, forutsatt at ikke staten i sitt siste åndedrag pusser dets restérende loyale styrker av politi og militæret på oss stakkars borgere. Det er litt rart hvordan krangler så bustene fyker i ekteskap hvor begge er aktive skyttere sjelden og aldri ender med vold i form av våpenbruk; kan dette ha noe med grundig opplæring å gjøre, kanskje? Men jeg synes ingenting om dét å frykte framtida basert på at vi ikke kjenner den. Ja, det vil fortsatt være ett og annet drap med en manglende våpenlov, men "crimes of passion" vil man aldri på hundre millioner år klare å forhindre frem til den dag vi alle lever i hver vår celle, isolért fra alt- og alle. Dessuten er ikke slaget oppe- og avgjort idét noen sikter et våpen i din retning; bare et fåtall er istand til å blåse hodet av noen som spiller empati-kortet for alt det er verdt. Kom til Tromsø (eller alle andre områder uten noen praktisk rifle-gren), og prøv å kjøp en AR-15, så kan du få se hvordan våpenloven du liker så godt fungérer for oss. Det er omentrent som å gjøre snøbrett ulovlig, og så forteller du utøverne at om de vil fortsette med vintersport får de ta skiene fatt, fordi ski er noe vi tillater, men snøbrett er ulovlig fordi det er noen få utøvere i dagens snøbrettmiljø som er uvørne. Off-topic er en mental konstruksjon som ikke eksistérer i virkeligheten. I virkeligheten har vi bare to- eller flere personer som, igjennom samtale og argumentasjon, fremmer sitt syn på et gitt tema. :P Men nok om dét, kom løpende inn i "Spør en anarkist"-tråden min, så skal vi nok få luftet både noen meninger og noen sannheter. Jeg tillater meg å svare litt på denne, hvis man ikke har noen store innvendinger mot dét. Hvorfor ikke la menneskene i samfunnet selv definére denne balansegangen? Hvis menneskene i samfunnet er ute av stand til å gjøre dette, hva får oss til å tro at politikere (les: de samme menneskene) er istand til å gjøre dette fra sin høyborg på Stortinget? Hva gjør Stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene på noe vis forskjellig fra deg- og meg? Hvorfor har Stoltenberg-Halvorsen & Co retten til å skrive lover, men ikke du- og jeg? Hvorfor har de samme menneskene denne retten bare fra 08:00-16:00, men ikke i neste Stortingsperiode? Hva forandrer seg så fundamentalt når de trasker inn på Stortinget? På den annen side, hvis vi mennesker i det Norske samfunn ER istand til å definére balansegangen mellom individuell frihet og samfunnets sikkerhet og velferd - hva trenger vi staten til da? Betaler de fleste av oss langt over halvparten av pengene vi tjener til staten bare fordi vi er livredde for hva fremtiden vil/kan bringe? Selv om fremtiden er ukjent, har den unektelig store muligheter for ehver innbygger av dette langstrakte land. Dette ble et langt innlegg, men i lyset av hvordan Våpenforskriften fundamentalt sett ikke har noenting med våpen å gjøre, ser jeg ikkeno' galt i dét.

Kall meg sprø, men jeg ser denne tendensen hos de fleste (alle?) Norske politiske partier. Men det som gjør meg oppriktig sint, er hvordan den regjérende klassen alltid trekker frem skrekkeksempler på hvordan katastrofale ting -kan- komme til å skje ved å investére i infrastrukturen. Jeg synes ikke jeg hører noe annet fra mine mestere, mine sjefer, mine supermoralske semiguder, mine "folkevalgte", enn en uendelig klagesang av fryktelige, hypotetiske tilstander så snart vi i den regjérte klassen påpeker de åpenbare, grove manglene på områdene Staten krever retten til å monopolisére. "Bygger vi veier nå, vil inflasjonen gå i taket". ORLY? Hvordan kan vi være sikre på det? Med hvilke midler ble økonomen(e) som gjorde denne utredning betalt? Med skattepengene dine og mine? Jævlig synd at oss stakkarer nede på gulvet som trenger en vei som ikke knuser bilene våre ikke skjønner oss på kompleksitetene i Norsk makroøkonomi. Fordi det virker på meg som om at flere personer i sysselsetting fører til økt velstand og BNP, noe som er en god ting. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før i denne tråden, men er det noen som husker den stygge saken der regjeringen med, fullt overlegg, viten og vilje, produsérte en utredning som viste at det var uøkonomisk å bygge- og vedlikeholde veier, og at denne utredningen var basért på totalt sinnsyke tall hentet rett ut av lufta? Ble personene som løy det Norske folk rett opp i trynet sparket og fratatt pensjonen som du- og jeg må betale for? I think not. Det snakkes idag mye om høykonjunktur og lavkonjunktur, og jeg lurer på om jeg misforstår jeg noe her? Jeg har blitt fortalt at når staten påtok seg ansvaret for et lands økonomi skulle alle disse bunnene og toppene i økonomien rette seg ut. Dette skulle visstnok være en av de fantastiske fordelene ved å tvinge de private til å overlate mesteparten av sin egen styrerett til den almektige stat, men hvordan er tingenes tilstand idag?

Mye synsing ute og går her, ja, men jeg er enig i at diplomati er den overlegent beste måten å løse konflikter på. Takk og pris at konflikter er noe folk flest, med svært gode marginer, klarer å unngå. Er jo også flott å være for dagens lovverk når du, ut av ingenting annet enn geografisk tilhørighet, har fått/kan få lov hos pappa-staten til å eie bra' halv-auto-våpen. Hva med oss som er så uheldige å være født på en annen kant av kommunen/fylket/landet? Er det ingenting annet enn rettferdig at vi blir nektet de samme våpnene basert på ingenting annet enn formaliteter? Argument for hel-auto-våpen /m div. eksteriøre egenskaper: -Oppstart av en egen skytegren for slike våpen, basert på stor interresse. -Hovesaklig folk som er friske i hodet og som har fått grundig opplæring blir å få lov til ha de. -Miniméring av statens (menneskers) makt til å regjere over befolkningen (andre mennesker) (en universelt god ting). Hva er dine argumenter mot? Og kom ikke her med den samme gamle leksa om at de som får dem blir å bruke dem til ondskap; hvis dét hadde vært sant hadde mesteparten av våpnene i Norge vært i bruk 24-7 i en enorm alle-mot-alle-borgerkrig med hundrevis av "sider". Folk har like vanskelig for å drepe andre folk uavhengig av hardwaren. Se på deg selv - hvor langt måtte verdens ondskap dytte deg før du ville vurdére å rette våpnet ditt mot et annet menneske? Å forby hele- eller store deler av våpenfaunaen vil neppe føre noe godt med seg. Vil du snakke statistikk, så sjekk ut voldelig kriminalitet i England og Australia; sank den etter forbudet? Ikke akkurat. Takk og pris, at som all annen statistikk, er den ganske verdiløs. Kompleksiteten av statens innblandelse i det frie markedet er ikke akkurat noe man klarer å belyse ved å benytte (statens egen) statistikk. EDIT: Man trenger forresten ikke å være en markedsanarkist for å se idiotiet i visse lover, og da snakker jeg ikke bare om våpenloven.

Spør Franskmenn.

Jeg gleder meg til neste stortingsvalg. Jeg gleder meg til å bli lovet bot & bedring. Jeg gleder meg til å se at ingenting kommer til å forandre seg.

Neida, idag trenger man bare et semi-rent rulleblad, bestikkelsespenger og tolmodighet for å få lov til å packe' heat. På en skytebane, eller på hytta langt utenfor allfarvei, ja. Granneloven gjelder fortsatt (i.e. "du skal ikke være til et problem for andre"), derfor kan du ikke holde på som du vil med .50'en din. Neida, dette er iflg. mitt idéelle system. Hensikten er å etablere Fog Of War for kriminelle i både privat og offentlig sektor. Når disse to typene kriminelle ikke vet hvem som er bevæpnet er det straks mindre fristende for dem å drive å fucke med befolkningen. Dagens våpenregister kastes selvfølgelig i søpla, siden det ikke lengre vil ha en funksjon som tjener folket. Ingen problem. Vi kunne prøvekjørt ordninga (LOL! Blir ALDRI å skje!) og studért effektene av den etter en gitt tid. Så kunne man vurdért å stramme inn regelverket- eller fortsette på samme viset etter å ha studért resultatene. Da måtte folk eventuelt demontére S-E-F-lowerene/sluttstykkene/sleidene sine, levert de inn til destruksjon, og erstattet de med en vanlig Safe/Single shot avtrekkergruppe/sluttstykke/sleide. Det vi må huske på med USA er at de har enorme ghettoer i alle storbyene sine som aler opp "no-holds-barred", førsterangs kriminelle i et tempo man ikke klarer å forestille seg. Dette har vi kort og godt ikke her til lands, og dette er én av grunnene til at kriminalitetsnivået vårt er så lavt. Mentaliteten på kjøp og salg av våpen er fortsatt skrekkelig lite relevant for kriminelle; svartmarkedet vårt flyter over av illegale våpen, men likevel er voldsnivået lavt. Så, hva kan være årsaken til at de bevæpnede kriminelle sjelden og aldri tar knekken på oss ubevæpnede medlemmer av den jevne befolkning?

Mitt idéelle system: Fritt, uhindret marked for "alle normale våpen", men ingen våpen med eksplosive/incindiary prosjektiler, herunder f. eks.- og våpen som likner på- RPG'er, bombekastere, mortar, torpedoer, landminer, claymores, håndgranater, sjøminer, guidede- eller uguidede kortholdsmissiler, artilleri, stridsvogner, atom- eller konvensjonelle kontinentale missiler. Våpen og ammunisjon må oppbevares forsvarlig ihht. forsikrings- og brannhensyn. Concealed carry er OK for den som måtte orke. Mitt alternative system: Felles: -Alle våpen, eller en vital del fra hvert våpen skal være låst ned i en (FG-godkjent?) safe. -Ammunisjon skal oppbevares forsvarling; ingen mengdebegrensning. -Ingen begrensninger på antall våpen eller deres utførelse/utseende. -Fullautovåpen krever en omfattende søkeprosess ihht. behov, men ingen eksplisitte forbud. -Ingen concealed carry. For jegeren: -Fjern jegeravgiften. -Jegerprøve med grundig sikkerhetsopplæring. -Psykisk sjekk på første våpen sammen med en formalitet av en søknad (disse to skal være gratis), attest fra jegerprøvearrangør vedlegges. -Kjøp våpen; våpenets anslagsenergi må passe til viltet som skal felles. -Årlig skyteprøve med obligatoriske øvelsesskudd kun for storviltjegere. For sportsskytteren, rifle eller hagle: -Medlemskap i skytterlag/annen liknende klubb/forening. -Klubben skal være ansvarlig for grundig sikkerhetsopplæring. -Psykisk sjekk på første våpen sammen med en formalitet av en søknad (disse to skal være gratis), attest fra skytterlag/klubb vedlegges. -Kjøp våpen. For pistolskytteren: -Medlemskap i pistolklubb. -Klubben skal være ansvarlig for grundig sikkerhetsopplæring. -Psykisk sjekk på første våpen sammen med en formalitet av en søknad (disse to skal være gratis), attest fra pistolklubben vedlegges. -Kjøp våpen. EDIT: Angående USA; vi har nøyaktig like tilstander her idag, med ett lite unntak. Den eneste forskjellen på Norge og USA er at alle lovlydige borgere i Norge er avvæpnet; de kriminelle har tilgang til alle våpnene de måtte begjære, og derfor er det er noe helt annet enn våpenloven som er årsaken til at vi har så lite voldelig kriminalitet her i landet. Noen som tør å gjette på hvilke faktorer dette kan være?

Joda, systemet fungerer, på samme måte som et menneske uten bein fungerer. Gi ham en rullestol; da begynner vi å snakke. Med 'rullestol' mener jeg da mye, mye mindre byråkrati og sær-regler- og behandlinger. Våpenforskriften er for sær og upraktisk på flere områder, men bortsett fra dét er det enda, i noen få år til, mulig å bedrive skytesport i Norge. Ytringsfriheten er flott, så lenge man (uinformérte, frykt-ridde kvinner og venstreintellektuelle) ikke benytter den som et verktøy for å slå ned på legitim aktivitet de ikke liker. La eksperter som KAN noe om våpen og samfunn få designe regelverket slik at unødvendige belastninger på skyttere og skattebetalere minskes til det minimale (jeg minnes situasjonen i USA der utvalget som skulle skrive ny våpenlov ville forby noe de ikke engang visste hva var for noe; 'barrel shrouds').

Her er sakens kjerne. Sportsskyttere flest *trenger* ikke ei rifle med foldestokk utifra et praktisk hensyn (med mindre de kjører VW Lupo?); det er det estetiske hensynet som driver dette "behovet". Det er heldigvis for AR-15-folkenes del noen i USA som lager en fast "M4-style"-stokk til den rifla som ser ut som den justérbare, men er fast (i.e. "California legal"). Dette er altså markedet som regulérer seg selv; der behovet finnes vil produktet dukke opp. HELT OK, for AR-15-folk, men hva med resten?

Tull. Om du går på en skole henter du heller en pistol- eller revolver på det sorte markedet; den er MYE enklere å skjule, og har som oftest høyere magasinkapasitét enn en tilsvarende (og relativt sjelden i sammenlikningen) halv-auto rifle.

Hva synes dere? For? Imot? Hvordan burde systemet legges opp? Hvordan veier vi sportsskytternes- og jegernes verktøy opp imot Statens frykt for en marginalt bevæpnet skattebetalende befolkning (legg spesielt merke til hvordan lovene ikke på noen måte hindrer bevæpningen av kriminelle, bare de lovlydige)? Dagens system er semi-greit på noen områder i mine øyne; -Hvis du skyter i klassen praktisk rifle eller annen feltskyting får du lov å ha et ultra-snevert utvalg av bla. a. AR-15'er spesifisért på POD's "whitelist". Dette krever at klubben har program for dette, noe som slett ikke finnes i Tromsø, f. eks. -Hvis du er med i pistolklubben får du "det du vil ha" i håndvåpen, forutsatt at klubben skyter militærfelt, revolverfelt, etc. etc.; de fleste klubbene gjør dét. Ingen full-auto (semi-OK), ingen concealed carry (semi-OK), ingen våpen "av militær karaktér" (ikke OK; ei semi-auto .223- eller .308-rifle er ikke det minste forskjellig fra noen av de få som ligger på POD's liste; dette er et overformynderi vi godt kan legge ned). Hva gjør en Springfield Armory M1A (på bildet) funksjonelt forskjellig fra de få andre semi-auto'ene som ligger på POD-lista? Ingen verdens ting. Lovene om forbud mot foldestokk og regulasjon av løpslengde er også i mine øyne ingenting annet enn tull og tøys. Våpenet er like dødelig i gale hender uavhengig av hvordan eksteriøret er lagt opp. Bilde konvertért fra et klistremerke på en SUV i USA:

Jeg synes det er litt morsomt at folk kritisérer politiske partier som vil utføre velgernes vilje. Her skal man holde de nede i søla med alle- og ethvert triks i boka, fordi "DET ER VI som vet hva velgerne egentlig vil ha. VELGERNE vet ikke hva som er best for dem, derfor skal vi svartmale det første partiet som våger å tale deres velgeres sak". Av alt tøys statisme i form av et demokrati fører med seg er det negativ politikk jeg finner aller mest morsomt, fordi det er en svært dekkende beskrivelse av hvordan den regjérende klassen mener at samfunnet skal fungere. "Gi oss skattleggingens våpen, så skal bare godhet komme ut av dét. Gir du denne autoriteten til noen andre enn oss vil du- og dine barn sulte ihjel på gata og hele landet og dets økonomi vil gå ad undas."

Ålreit, da begynner vi kanskje å komme noen vei her. Så hvordan skal vi få dette til å skje politisk?

Jeg vil aldri støtte grunnkonseptet som bygger på så mye tvang og plikter, men hvis 99,999% ikke klarer seg uten staten kan man i det minste gjøre et forsøk på å reformére udyret slik at færre blir ofre.

Bravo! Men hvordan redusére statens utgifter for å balansére budsjettet? Hvor skal vi kutte? Hva skal vi overlate til det "frie" markedet?

Jeg kan aldri være sikker på at det jeg hører er helt sant, men det er svært vanskelig å avvise mange av argumentene fordi de er såpass godt begrunnede. Jeg tror diskusjonen vår beveger seg i en alt for abstrakt retning; jeg tror vi har mere igjen for å diskutére rundt hvordan dagens system kan forbedres. Glem anarki, glem filosofi - hvordan kan vi snu Norge rundt til å bli et bedre sted å bo i for alle? Hvordan løser staten problemer idag ifht. hvordan ville VI løst problemene om vi hadde makten?

En siste ting jeg er nødt til å påpeke: Sådär. Irrelevant. Arguments verdi er helt uavhengig av personen som fremsetter det - sannhet er en overenstemmelse med realiteten, uavhengig av menneskets følelser. Hvis du har lyst til å "ta" 'n Stefan, må du motbevise ARGUMENTENE; hva man innbiller seg om en annen person har ikke den fjerneste relevans for sannheten bak påstandene. Påstander begrunnes logisk, rasjonelt og empirisk; universale moralske teorier underlegges det samme, pluss den vitenskapelige metode. Så når teorien hans fungerer på alle disse plan skal det litt mere til enn en påstand om at "han er på en syretripp" for å knekke hans argumenter, om noe forteller det noe om desperasjonen til motparten. Jeg ser det er mye surmulig rundt spørsmålsformen i denne tråden; vil det være av interresse for noen å fortsette diskusjonen utenfor de retningslinjer jeg har oppgitt i post #1?