Juristen

Du blir vel ikke akkurat ettersøkt...hehe... Faktum er at når politiet prøver å få tak i deg pga filleting, og de ikke får tak i deg, henlegger de saken pga bevisets stilling. Easy as that. De har simpelthen ikke ressurser til å drive med sånne fjollete saker i to og et halvt år... Synd, men sant. For at du skal få fyren dømt, må du nok nesten finne ut hvor han oppholder seg, og så ta med deg en politipatrulje dit :)

Fortell meg hva han heter, så skal du få navn, adresse og fødselsnummer på hele familien hans, samt hvor han jobber...

Usannsynlig stusselig at det har tatt såpass lang tid, men det kan for eksempel skyldes at politiet ikke har fått saken før nylig, fordi forsikringssselskapene har somla eller fordi han ikke har anmeldt deg før nå... Ja, brudd på Vtrl § 3 er straffbart, og benyttes oftere og oftere for å straffe dem som ikke klarer å følge med i trafikken :-) Nei, du kan IKKE velge fengsel. Dette er bare dersom man overhodet ikke har mulighet til å betale, og det er vel ikke tilfelle for din del. Du har sikkert en bil, sykkel, TV, stereoanlegg, klær eller andre eiendeler som staten kan tvangsselge for å kreve inn sine 4000 kroner. Så du må nok pent betale, med mindre du er personlig konkurs og ikke har en eneste eiendel ;)

For å sjekke om bremsekraftforsterkeren fungerer, setter du deg inn i bilen og trykker bremsepedalen hardt inn 4-5 ganger, til du nesten ikke får trykket den lenger inn. Så starter du bilen. Du vil da kjenne at bremsepedalen synker inn, og kan konstatere at bremsekraftforsterkeren fungerer.

Ryggelysa da? :)

Æsj... Jeg hadde håpet og trodd at sugekopp ville bite på, men det gjorde han visst ikke...:D

Poenget hans var vel kanskje at dersom man uansett har tenkt (å prøve) å stikke av, kan det være like greit å koble ut baklysa, slik at man slipper å bli sett - for da kan det fort bli litt enklere å komme seg unna...?

Ja, hvis de er i tvil ;)

Hehe... Joda, da snakker vi selvsagt samme språk. Men rene administrative kjøretøy kan knapt nok kalles politibiler, og jeg trodde kanskje at det var det vi snakka om ;)

Den var ny...:-) Så da mener du at de kjører rundt ulovlig, da?

Det er forhåpentligvis ingen som føler seg tråkket på tærne ;) Hvis det var meg du siktet til, siden det var jeg som kommenterte det, så er det ingen fare for at jeg skal ta meg nær av at noen har andre meninger enn meg. Uten å vite det sikkert, vil jeg anta at grunnen til at "ingen andre enn politiet" skulle åpne håndjerna, er at vektere/dørvakter i hovedsak ikke har like god trening i å håndtere kranglete personer som politiet. Av hensyn til sikkerhet kan det derfor være lurt å overlate det til politiet. Det har altså ingenting med hvem som har lov til det å gjøre, men hvem som bør gjøre det, med tanke på sikkerhet.

Det om at det bare er politiet som kan låse opp håndjerna lenger, er tull og tøys. Det er snarere tvert imot - dersom du fortsatt beholder håndjerna på når behovet ikke er tilstede, risikerer du å få bråk. Jeg vil helst ikke høre hvem som har lært deg at du som vekter eller privatperson ikke kan ta dem av igjen :-) Så over til slutten av innlegget. Delta er innsatstroppen, ja - ikke spesialstyrke, det er et militært uttrykk (SOF - special operations forces). Sierra har ikke nødvendigvis noe å gjøre med at det er svartemaja, jeg tror heller det hører med til unntakene, om det i det hele tatt skulle være tilfelle. I Oslo er Sierra kallenavnet til alle kjøretøyene ved Sentrum politistasjon. Tango er ikke bare MC-patrulje, det er hele Trafikkavsnittet - ofte forbundet med MC, men de har også mange biler, sivile som uniformerte. Poenget er at bokstaven angir hvilket politidistrikt, -stasjon, driftsenhet eller seksjon de tilhører. Det er altså ikke bokstaven, men det første tallet etter bokstaven, som angir hva slags type kjøretøy det er. For eksempel kan 1 være fot/sykkel/hest, 2 være kassevogn, 3 uniformert personbil, 4 sivilbil osv. T-43 blir i eksempelet da sivilbil #3 ved Trafikkavsnittet. Har ikke oversikten over alle bokstaver og tall som benyttes og hva de betyr akkurat nå, så eksemplene over er trolig ikke korrekte, men jeg kan finne oversikten, hvis det betyr noe :) EDIT: Etter å ha tenkt meg om litt, kom jeg på at jeg faktisk kan en del av kodene til Oslo-politiet i huet, så da kan jeg servere dem nå... BRAVO - Majorstua politistasjon CHARLIE - spanere, sammenslåing av Etterretning- og Narkotikaseksjonene. DELTA - beredskapstroppen FOXTROT - Grønland politistasjon GOLF - brukes ifm statsbesøk, demonstrasjoner mm hvor man må "kraftsamle" fra flere stasjoner HOTEL - Havnepolitiet INDIA - Utlendningsseksjonen KILO - Krim'en (ikke Kripos) MIKE - Manglerud politistasjon NOVEMBER - Stovner politistasjon ROMEO - Rytterkorpset SIERRA - Sentrum politistasjon TANGO - Trafikkorpset UNIFORM - Innstatsleder, operativ uteleder (U-07, U 05) osv. VICTOR - Hundepatrulje WHISKEY - Den kongelige politieskorte, sorterer under PST X-RAY - Gjengprosjektet YANKEE - Barnevernsvakta ZULU - Arrestforvarer, "fangetransport" Er usikker på ALFA, ECHO, JULIET, LIMA, OSCAR, ÆRLIG, ØSTEN og ÅSE. Tror nok at noen av dem er reserverkallesignaler, men har en følelse av at jeg har glemt noe... Noen som kan hjelpe til? ;)

I Oslo-området blir det fort 18-2000. Timene er ofte litt dyrere.

Spank you ;)

Bajs

Skal se litt på dette ved første ledige anledning :) Gidder ikke å synse og mene alt for mye nå, uten å ha lest blant annet forarbeidene til loven, hvor man finner bakgrunnen for og hensikten ved opprettelsen av de aktuelle paragrafene osv. Men på generelt grunnlag synes jeg det er vel og bra at politiet har videst mulig fullmakter, så lenge de brukes på en fornuftig måte og i tråd med gitte retningslinjer. Visitasjon, slik det er hjemlet i Politiloven, brukes jo for å opprettholde ro og orden, og for å kontrollere at folk ikke gjør noe ulovlig. Det er ikke på langt nær et slikt personinngrep som det en ransaking er, og jeg mener at det er vel og bra at man har muligheten til slik håndhevelse av hensyn til allmenhetens sikkerhet. Men som sagt, kommer tilbake til dette... Erik Braseth: Fikk du svar på spørsmålene dine ved å lese mitt forrige innlegg?

kjas&mas har rett. Et unntak finner vi dersom man har et underskilt som sier at "Kjøring til eiendommene er tillatt", men hovedregelen er at biler og andre motorkjøretøy skal holde seg på vien.

subarualfen: Skal du ikke fortelle oss hvordan det går?

ARGH! Hvis du har gjort noe galt, blir du mistenkt for noe, og da kan du selvsagt ljuge uten å bli straffet for det (men ikke skylde på andre). Det har jeg da også gjort helt klart i et av mine forrige innlegg. Man har et prinsipp i norsk rettsvesen om at man ikke skal bedrive selvinkriminering. Hvis du er VITNE, er det straffbart å avgi falsk forklaring, både til politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet. Både jeg og Reodor F har også vært klinkende klare i vårt ordvalg, ved å presisere at det er VITNER man snakker om! Leser du ikke hele innlegget før du svarer? ;) Kjære deg! Hvis du gidder å holde tunga rett i munnen når du leser og skriver, gjør du livet mye enklere for oss du kommuniserer med... Så til spørsmålet ditt. A) Forelegg er straff. B) Hvis man får fengsel og bot, får man én straff, forutsatt at de blir avsagt i samme dom. Man kan, i et tenkt tilfelle, bli dømt til - ubetinget fengsel - betinget fengsel - bot/forelegg - å betale erstatning - å betale oppreisning - å tåle inndragning av bilen - osv i en og samme dom, og det vil fortsatt bare være én straff. Tap av førerrett for motorvogn er for øvrig ikke straff, men en forvaltningsmessig avgjørelse. Og Dr_S: Svar på PM :)

Der står det jo svart på hvitt at det er samme faen om det er eier eller bruker som forsikrer kjøretøyet :-)

knoff: HAR DU SNART TENKT Å VISE OSS DET BILDET? Eller var det bare noe piss du fant på?

Nei, det er visst ikke det. Dersom reglene er slik som du sier, noe vi får gå ut fra at de er, må jeg få si at jeg stiller store spørsmålstegn ved dette systemets funksjonalitet. For det første er det jo ingen som vet at det er sånn, og således risikerer man helt uvitende og mot sin vilje å gjøre seg til lov-/regelbryter. For det andre fungerer systemet overhodet ikke, for folk har jo i en årrekke forsikret kjøretøy på andre enn dets eier. Så lenge forsikringa mi er gyldig, tar jeg egentlig fart og gir en ubeskrivelig god og lang faen i paragrafrytterne og trygdesnylterne ved Statens vegvesen, for de har aldri gjort noe annet enn å forsure og komplisere bilholdet for norske bilister! Og så lenge hverken forsikringsselskapet eller Statens vegvesen har sagt noe annet, går jeg ut fra at den er det :)

Så bra. Da er det jo bare å ta kontakt med dem, herr trådstarter :)

Går ut fra at du fikk med deg registreringsnummeret? Hvis jeg husker det, kan jeg gå vi noen bakveier og finne ut hvem han er, hvor han bor osv for deg på mandag :) Gjør normalt ikke sånt, men han virka som en stor tosk, så hvis han har anmeldt deg for brudd på vikeplikt, er det bare rett og rimelig at du får anmeldt ham for hans påfølgende jallaoppførsel. For øvrig kan du ringe Statens vegvesen og få vite hvem som eier et kjøretøy med et gitt registreringsnummer, men da får du trolig bare navnet, og ikke adresse eller andre personalia.

Aller først: Det er forskjell på ransaking og visitasjon. En ransaking er en "straffeprosessuell" handling som utføres i etterforsknings-/bevissikringsøyemed og stiller krav til skjellig grunn til mistanke før gjennomføring, mens visitasjon er en ordenshandling, som utføres i kontrolløyemed, og kan benyttes i litt videre rammer. Limer først inn Politiloven §§ 7 og 7a, som regulerer visitasjon. "§ 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. Politiet kan gripe inn 1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser 2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet 3 for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. Unnlater noen å etterkomme pålegg gitt i medhold av første ledd, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å hindre at forsømmelsen volder skade eller utsetter allmennheten for fare. På andre offentlige myndigheters ansvarsområder kan politiet gripe inn umiddelbart når et forhold medfører alvorlige ordensforstyrrelser eller fare for slike, dersom vedkommende organ ikke er tilgjengelig eller inngrep fra dette antas umulig, virkningsløst eller ikke kan skje i tide. Den ansvarlige myndighet skal snarest mulig underrettes om inngrepet. § 7a. Visitasjon for å avdekke våpen Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller b) i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger. Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig. Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7. Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom. " Videre limer jeg inn kapittel 15 i Straffeprosessloven, som reguluerer bruk av tvangsmiddelet ransaking. Merk at den ene paragrafen ofte beskriver unntaket fra den forrige, så man bør lese alle før man klør seg i huet og stiller spørsmål og/eller konkluderer på feil måte. "§ 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i. Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og 1) handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der, 2) mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller 3) det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i. § 193. Uten hensyn til om vilkårene etter § 192 foreligger, kan det i etterforskingsøyemed foretas ransaking av hus eller rom som etter sin art er tilgjengelig for alle, eller er stedet for en virksomhet som krever tillatelse av politiet. På samme måte kan ransaking foretas i kaserne, brakke, militært fartøy og militære bygninger og rom. Den som skal foreta slik ransaking, plikter først å underrette den militære sjef på stedet. § 194. Gjelder mistanken en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 8 år eller mer, kan det foretas ransaking av alle hus eller rom i et nærmere bestemt område dersom det er grunn til å anta at gjerningsmannen kan holde seg skjult i området, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges. § 195. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i. Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking. § 196. Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om mistenkte ikke kan dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld. § 197. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 192, 194 og 195 bare foretas etter beslutning av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende skal slik beslutning treffes av statsadvokaten, og bare dersom det er sannsynlig at etterforskningen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning. Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. § 198. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann foreta ransaking: 1) på sted som nevnt i § 193, 2) når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller 3) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning som nevnt i § 197. Første ledd nummer 3 gjelder ikke ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende. Politimann som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt, kan i dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg. § 199. Ransakingen settes i verk av politiet så vidt mulig i nærvær av et vitne, som ikke må være ugild etter reglene i domstolsloven § 110 annet ledd. Det skal på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, og den skal medundertegnes av vitnet. § 199a. Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet. Brudd på opplysningsplikten som begås av andre enn den siktede, straffes etter straffeloven § 339 nr. 1. § 200. Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen. Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller - om han er fraværende - en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Ved ransaking av redaksjonslokale skal i stedet redaktøren eller dennes stedfortreder tilkalles, når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan det åpnes adgang med makt. Det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes til etter ransakingen. § 200a. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum, eller av §§ 162 eller 317, jf. § 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. § 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis når tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen eller unnlates helt. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende. Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, også underrettes om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes. § 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt de passer. § 201. Ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. Bare i påtrengende tilfelle bør den foretas på helligdager eller om natten (mellom kl. 21 og kl. 06), dersom det ikke gjelder hus eller rom der det også til slik tid er alminnelig adgang. Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder. § 202. Undersøkelser i etterforskingsøyemed på sted av annen art enn nevnt i § 192, kan uten samtykke av eier eller besitter foretas etter beslutning av retten, påtalemyndigheten eller - om det er fare ved opphold - tjenestemann i politiet. " Det skal være mulig å lese seg frem til gode svar på dine spørsmål i disse lovtekstutdragene. Siden du, såvidt jeg har klart å lese meg til, er blant de mest oppegående menneskene på forumet, overlater jeg i første omgang til deg å lese og tolke bestemmelsene. Da risikerer jeg nemlig ikke å lire av meg en mengde selvfølgeligheter :) Så må du selvsagt mer enn gjerne spørre, dersom det er noe som er uklart. Nevner for øvrig at dette med å få se inn i bilen, og da spesielt bilens bagasjerom, løses ved at politiet stopper deg i teknisk kjøretøykontroll. Da har de hjemmel til blant annet å kontrollere at du har med deg varseltrekant, og den har jo de fleste i bagasjerommet. Men dette er en variant som kun benyttes dersom de ikke har annen hjemmel til å gå gjennom bilen din. Det brukes altså kun til forebyggelse, og ikke i tilfeller hvor de har annen hjemmel til å gå inn i bilen ( visitasjon eller ransaking). Dette blei et langt innlegg, får håpe at det kan brukes til noe :) Artig med en kommentar eller tilbakemelding...