Actros2554

Alle Co-tester utføres på varm motor på verksted,med intervaller av rusing imellom testene.

Da er det vel Stromberg eller SU forgasser du har da. Hugser ikkje mykje til de der,men det er vel variabelt venturi på desse? Med nål? Viss det er,bør denne kansje skiftes(med setet) for når de blir slitt er det ofte helt umulige å få CO'en til å stemme. Ellers er det vel en omlufts-skrue inne i bildet. Men Co kan justeres. Hvordan var HC(hydrokarboner) på testen din da? Som sagt før meg,skift olje og filter,sjekk choke,få tatt en co kontroll på verksted og overhalt gasseren viss nødvendig og juster co. Sjekk luftfilteret også.:hellothere:

Viss starter går rundt er det både strøm og bevis på at starteren er ok. Deretter sjekk tenninga,om du får gnist. Kan gjøres på fleire måter,enten ved å bruke stroboskop(tenningslampe) der du får diskolys hver gang det går spenning igjennom kabelen. Eller bare å skru ut plugger og legge de til gods. Sjekk samtidigt gapet på elektroden på pluggene at det stemmer. Viss du ikkje får gnist på noken plugger,sjekk plugger og kabler(mål om kontakt/ohm stemmer. Er desse ok,mål da kabel fra coil til fordeler. Sjekk om du får gnist fra denne. Er det ingen gnist,sjekk kabel.Er kabel ok er det enten coilen eller fordeleren din som har defekter,viss ikkje ledningsbrudd noen plass(rekner med at du allerede har sjekket sikringer???) Sjekk fordelerlokk,rotor,tenningsmodul(på Hall- og induksjons-systemer). Funker alt av tenningsanlegget ditt,kan du sjekke grunninstillingen på tenninga di. Med mindre fordeleren har løsna ser eg ingen grunn til at den bør sjekkes. Men uansett: ta ut pluggen i syl 1 og snurr motor rundt til du får syl 1 på komp takt(blåser ut plugg holet),dvs ØD eller øvre dødpunkt. Løsn fordeleren slik at du kan vri den. Vri den att og frem til du får gnist fra plugg 1.Da har du grunninstilling og motor bør starte(viss dette var problemet). Sjekk om at ikkje reg reima di har hoppa noen tenner,i værste fall slitna.Noen motorer har så lav komp at de ikkje kolliderer(ventil mot stempel). Da kan du dra den på starteren uten at noe kiler seg. Viss alt ok,gå over på bensinsystemet. Sjekk at pumpa går,enten ved berre å lytte(rekner med du har el pumpe) eller å ta av bensinslangen i motorrom. Er ofte det beste for å være sikker. Kommer det ikkje bensin er det enten en lekkasje i slanger eller tett(viss pumpa gikk),pumpa er defekt eller strøm-mangel(sikringer,rele,ledninger). Funker derimot alt dette og bensin kommer der den skal,har du sannsynligvis problem med sprutet ditt(er det K-jetronic på denne?). Dyser som enten henger,rust i innsprutssystemet gir tetthet og treghet,signalfeil til dyser(strøm),styresentralen eller lmm. Kort sagt feilsøking der. Vil tro at feilen ligger blandt det nevnt ovenfor en plass. Lkke til:hellothere:

Bruker brenner,glemte å si det.....

Litt vanskelig å gjette seg fram uten å kjørt den sjøl,om det er forbrenningsproblem(blanding etc) som gjer at den nykker eller om det er tenninga som kutter/fjusker osv osv........:wonder: Er det katalysator på denne? Lambda? har du sjekka co utslepp? Kan være blandinga di som er på trynet...

Brukte skiver also? Beste er vel å teste de i dreiebenk med enten måleur eller noe...

Ingen isbil med slikt luftfilter.......

Hør med GIK eller Turbopower,de har ulike kit og byggesatser. Det fleste kan lages også. Dyrt,men gøy:google Søk ivei!

R12 gass er vel ulovlig,men det brukes erstatningsgass istedet. Det fleste verksted som driver med ac har vel tilgang på denne gassen.

Er det forgasser eller sprut du har,og i tilfelle ka type?

Kan prøve å forklare forskjellene på slaglodding/Hardlodding - Lodding/myklodding : Hard lodding er slaglodding , lodding ved temperaturer over 450 grader C. Lodde metallet som tilføres de flater som skal bindes sammen, er hardt og forholdsvis tungtsmeltelig. Hardlodding kalles også slaglodding, noe som indikerer at forbindelsen tåler slag. Loddemetallet kan være messing, som er en kobber/sink legering, eller en kobber-sink-sølv legering, ofte kalt sølvlodd. For hardlodding av aluminium benyttes aliminium med små tilsetninger av silisium og kobber Til myklodding brukes materialer med smeltepungt under 450 grader C. Vanlig brukt tilsetningsmateriale er 60% tinn - 40% bly (loddetinn) Trykktesting som avslutning er jo et must:win

Vakuumklokka ligg på fordelaren(viss du har stift-tenning). Spørs om den klokka som har slange inn i manifoilen er BTR,viss den står på railen.

Lettere ja,som i "tilgjengeligt". Midt i en by er det sjeldnere dødsulykker ja,hovedsakligt pga lav hastighet. Men skader/kollisjoner av mindre omfang vil eg tru er større enn på "bygda". Dette pga stor trafikk tetthet/antall. Les dette du så ser du fakta! http://www.ssb.no/emner/10/12/20/vtu/tab-2006-10-17-02.html

Tror ikkje opplæringa blir dårligere sjølv om lappen blir eventuelt billigere. Og kor tar du "statistikken" din fra ?? Hvilke kilder har du for å støtte denne påstanden om at det er "som regel bygdefolk som kjører seg ihjel"?:wonder:

Uansett korleis en vrir og vender på dette,så har folk i distrikta meir behov for bil! Kansje går det lengre tid og meir stress for by-folk å ta buss,trikk osv for å komme seg på jobb,til venner&familie osv. Barnehager er sjølvsagt noke en ofte må ha bil til uansett. Men i distrikta kjem en seg som oftast ikkje på jobb uten bil i det heile tatt pga at det ikkje går verken busser,trikk osv. Og barnehagen ligger ikkje noke nærmere der enn i byene,og heller ikkje jobb-plassen kansje. Og å komme med at det er frivilligt å bu i distrikta er jo aldeles komisk. Kan jo si det samme om dei som bur i byen og som nå begynner å syte over at det kansje blir billigere i distrikta:klovn: hehehe...... Distansene er jo som oftest større i distrikta også.

Kjenner ikkje til motoren og tenningssystemet,men rekner med det er enten Hall- eller induksjonsgiver på denne? Er dette tatt over fra den gamle så du veit dette fungerer eller er det fra den nye? Sjekka vakuumklokka(tenningsforskyveren)? Jording er som sagt viktigt,mykje som fungerer ved lav belastning men ved gasspådrag er god kontakt viktigt. Viss den går helt fint på tomgang,varm og kald er det nok ikkje ventil eller ventilfjær.

Hehe,i know, VW har jo som regel ikkje så "avanserte" greier nedi motorrommet på de litt eldre modellene. Men finns ulike versjoner av monopoint med ulike løsninger u see.....:hellothere:

Greitt,du får noenlunde rett mengde på en forgasser også,men hugs at på en forgasser må bensin/luftblandinga reise igjennom heile innsuget. Der har du en hindring pga at noe legger seg alltid langs veggene pga temp forskjeller på manifoil og innsugsluft/bensin. På innsprut har du eliminert dette ved å plassere dysa foran innsugsventil.

Varme er vel heller et dårlig alternativ i dette tilfellet,da du kan risikere å ødelegge hjullageret......

Girkassa på desse bilene er vel ikkje akkurat verdens beste,så lenge de ikkje blir kjørt hardt. Låsemekanismene inne i kassa(de som holder synkromesh) er noen halvmåner som har en lei tendens til å dette ut,samtidig som låsekulene(som hjelper å holde den i gir) ikkje har det største spennet og blir lett trege i sporet ved hard bruk. Desse kassene har vel heller ikkje avtapping,noke som fører til at alt av slagg ligger på bunnen og forurenser. Er en magnetplugg der meiner eg,men denne tar jo bare en viss mengde til seg. Blir endel spon og grums etter kvert. Sjekk eksos for kvitrøyk,lukt på kjølevæska i ekspansjonstank samtidig som du ser etter trykk/bobler og misfarging i væska. Trykktest anlegget,litt over kiloet er nok, og sjekk om trykket faller og viss det gjør det se etter synlig ytre lekkasje round baut(varmeregisteret/varmeapparatet ligger inne i bilen "inne" i dashbordet). Putring i eksos kan komme av eksoslekkasje/utett eksos i tillegg til uforbrente gasser i eksos. Meiner dette systemet skal ha bensinkutt på motorbremsfunksjonen men er ikkje sikker. Kan være sleving på dyser eller noe slitt motor(veivhusgasser i forbrenningsrom). :hellothere:

Viss ikkje hullet er for stort,a la sprekk,kan den hard-loddes.

Når du merkar det i nedoverbakkane også,er det uten bruk av gasspådrag eller i slakke nedoverbakkar med delvis gasspådrag? 1:Kondens i bensinen? 2:Knekt ventilfjær? 3:Korrekt register? 4:Sjekka BTR(bensintrykkregulator)? 5:Alt elektrisk kobla riktig? Ved gasspådrag/belastning treng tenningssystemet meir effekt grunna økt kompresjon,jobber tyngre also. Har du litt eller delvis spenningsfall på ulike komponenter kan dette forårsake "kutt" i tenning helt eller delvis under belastning og på gjerne høgre turtal+belastning. :wonder: :wonder: :wonder:

For eks,grunnen til at motorsykler holdt så lenge på forgassere istedenfor å gå direkte over på innsprut på sent 80/tidlig nittitall var enkelt og greit at gasserene står så nært forbrenningskammeret at effekten og responsen ble den samme. Er hovedsaklig pga avgiftskrav/miljø og driftsikkerhet at innsprøytning er blitt meir vanlig på sykler nå til dags.

Aldri hørt om:shake Når skiva er ny har (enkelte) et lita "hona" overflate,mens enkelte er omtrent glatte. Anyway,poenget som forsåvidt gjelder både på bremseskiver,bremsetromler,person- og lastebil er at når en monterer nye skiver og tromler skal en montere nye klosser/bånd fra start. Dette er for at gamle klosser/bånd aldri er helt 100% plant slitte(bånd gjelder ovalitet+planhet),derfor skal nytt brukes for å hindre at: 1.bremse-effekt blir betydelig redusert.Har du liten anleggsflate må du bruke større pedalkraft for å bremse bilen og dermed økt belastning på det reduserte anleggsflata,ergo skeivslitte anleggsflater(skiver/tromler). 2. For å unngå fading ved at mindre anleggsflater gir økt varmeutvikling pga mindre kjøleoverflate. Kan risikere å misse bremser totalt ved harde oppbremsinger.

Får den ikkje til å virke.....