kjas&mas

Jeg er ikke overrasket over dommen, jeg har sett litt på rettspraksis og av det jeg har funnet av saker har ikke de momentene du har forklart deg om vært av en slik karakter at det gir grunnlag for å gå under minstetiden for tap av førerretten. Det at dommen er full av skrivefeil osv. er selvsagt slapt og for dårlig. Nå skal ikke jeg komme og være moraliserende, du er en av de få her inne som har greid å overbevise meg gjennom dine tastetrykk at du faktisk er en angrende synder som har lært av dine handlinger, som har skjønt alvoret osv... Fortsatt uten å være moraliserende vil jeg da bare peke på det åpenbare: du vil aldri kjøre for fort igjen (etter eget utsagn), sånn sett så har straffen fungert hvertfall... Hvorvidt straffen er for streng eller lignende er en helt annen diskusjon...

Jeg vet ikke sikkert, men fartsgrenser, midlertidige fartsgrenser pga veiarbeid osv. kan muligens Statens vegvesen ha en oversikt over? Etter mitt skjønn skal dette være noe du ikke skal trenge å argumentere så sterkt på før politiet må sette igang egne undersøkelser. Det lukter at de har vært slappe lang vei...

Jeg ville ringt politiet for å høre hvordan saken ligger ann. Sånn i utgangspunktet ligger du etter tapsforskriften ann til å være uten førerkort i 6 måneder (hvertfall hvis det var personskader). Uten å gå inn på den stadig tilbakevendende feiltolkede 3 ukersregelen så ville jeg hvertfall i første omgang snakket med de, hørt hvordan saken ligger ann osv... Det hende rett og slett de glemmer;)

NEINEINEI... Se på straffeloven kapittel 15, spesielt § 167!

For det første inneholder ikke avtaleloven noe straffebestemmelse. For det andre er Kong Christians lov bare av historisk betydning, riktignok har den noen bestemmelser som antas å gjelde fortsatt, men disse er vel mer eller mindre og bare av historisk betydning. Når det gjelder biltyveri er dette langt unna de tilfeller som rammes av loven. Her er det snakk om en sivil sak (krav om penger) og ikke noe annet. Det straffebudet som evt. kan ramme dette hvis det tar helt av er svindel... MEN det krever mer enn den situasjonen som foreligger per i dag.

Jeg tviler sterkt på at han blir redd av en trussel om dette da ingen av tingene stemmer. Du kan ikke anmelde noen for kontraktsbrudd og biltyveri er det absolutt ikke.

Jeg er fullstendig klar over at det å samtykke til beslag og å tilstå er vidt forskjellige ting, grunnen til at jeg dro det over samme kam er at mange av rådene her inne går på å ikke samtykke til beslag og ikke tilstå. Du Mondeo har f.eks (minst) to tråder her inne nå hvor du snakker om "samtykkefelle" og "lurt med tilståelse". Jeg er fullstendig enig i at det må vurderes i det enkelte tilfelle, f.eks. kan situasjonen med 0,33 over grensa muligens være et godt eksempel på en slik situasjon. Derimot er de fleste veitrafikksaker (som det er desidert mest av her inne) annerledes. Det er INGENTING å hente på en "normal" fartsovertredelse på hverken å ikke godta beslag eller å ikke tilstå. Det samme gjelder for de fleste overtredelser av § 3 (sladding etc.) Når det gjelder trådstarters situasjon har du slik jeg ser det ikke hatt noe å hente på å ikke godta beslag og ikke tilstå. Det er nok frustrenrende for den enkelte (deg i dette tilfellet), men dette er helt standariserte saker. Juristen hos politiet har begrenset spillerom, hvis han i det hele tatt har noe, og det samme gjelder forsåvidt dommeren. En av "fordelene" med standariserte satser er jo at alle straffes likt og at man "vet" hva som venter hvis man trår utenfor den smale sti. Momentene med tørr veibane osv har typisk preg av å ikke være skjerpende, men i liten grad formildende. Dommeren skal høre på deg, men som sagt har han/hun begrenset med spillerom. Det som kan være et lite halmstrå er å finne frem en hel del rettspraksis som fraviker fra normen (hvis det finnes noe). Den saken du nevner med kompisen din vil være en slik sak (selv om det virker for godt til å være sant).

Slike dokumenter bør absolutt følge saken, MEN det har ingen praktisk betydning. Din forklaring i retten skal legges til grunn (med støtte i saksdokumentene) så det er fortinnsvis denne forklaringen som er viktig.

Mulig du mener det samme som meg, men for ordens skyld: Du kan lyve så mye du bare vil i alle avhør og i retten når du er siktet/tiltalt uten å dra på deg noe straff. Når det er sagt så vil du miste all troverdighet dersom du blir "tatt" for å lyve, sånn sett kan det straffe seg, men det er ikke straffbart i seg selv. Som vitne er det derimot straffbart å lyve...

Du har ikke fått 9 måneder ennå, det er politiets forslag fortsatt, retten tar selvstendig stilling til det og du kan få både mer og mindre i teorien hvertfall. Hvis du ser på tapsforskriften så medfører 120-130 km/t en tapstid på 5-8 måneder, og inntill 4 prikker gir et påslag på 3 måneder. Sånn sett kan det i farta se ut som om du har fått 1 måned "rabatt"... Det er hvertfall aldri feil å nevne dette med barn og jobb i retten. Retten skal ta stilling til om dette rammer deg urimelig hardt, men som sagt så er terskelen høy.

Ser at flere her inne bruker ord som "samtykkefelle", "lurt med tilståelsesrabatt" osv som leder ned til konklusjonen: "Aldri godta noe som helst, nekt alt osv". Jeg er STERKT uenig i disse påstandene i de aller fleste tilfeller av veitrafikksaker. For det første er disse sakene ofte meget godt opplyst, det foreligger blodprøve (promille) eller logg fra laser/policepilot eller lignende. For det andre er dette ofte "standardsaker", dvs. at straffespørsmålet ofte er klart (en viss promille gir så så mye straff etc). Ved å samtykke/tilstå vil man alltid få en viss tilståelsesrabatt. Hvor stor eller liten rabatten er får man avgjøre i det enkelte tilfelle, men straffen er i utgangspunktet ganske beskjeden og tilståelsen medfører ofte ingen besparelse for politiet (typisk siktede har blitt stoppet, blåst knall rødt, tatt med til blodprøve=det er ingen tvil), MEN alikevel skal tilståelsen vektlegges betydning. Ved å tilstå unngår man dessuten risikoen for å bli idømt saksomkostninger. Selv om man tilstår har man fortsatt alle partsrettigheter i behold, dvs. at man på lik linje som om man nekter alt kan få innsyn i logger etc. for å kontrollere at alt er utført riktig. Dersom man finner at politiet ikke har gjort jobben sin godt nok kan man alltid trekke tilbake samtykke/tilståelse. Ved å samtykke til beslag, tilstå og samtykke til tilståelsesdom vil man dessuten ofte få en raskere saksgang. Greit nok, ved å nekte samtykke får man en prøving av vilkårene for førerkortbeslag innen 3-4 uker, men selve hovedforhandlingen er vanskeligere å beramme for retten enn en tilståelsesdom, noe som ofte medfører at det tar lengre tid. Så tilbake til trådstarter: Politiets forslag til straff (med tilståelsen) er som det høres ut som: et forslag. Retten tar selvstendig stilling til straffespørsmålet. MEN leser du det jeg skrev over ser du at dette ofte er standardisert. Når det gjelder det å miste jobben som følge av at du mister lappen har Høyesterett slått det fast tidligere at dette ikke er "nok", husker ikke kilden i farta, men flere avgjørelser på yrkessjåfører som mister førerkortet. For øvrig så foregår en tilståelsesdom som følger: Du møter i retten, der sitter det en dommer og et rettsvitne med sakens dokumenter. Dommeren tar i mot din forklaring rundt det aktuelle forhold og dømmer på bakgrunn av dette og sakens dokumenter. Rettsvitnet påser at det ikke er noen misforståelser etc mellom deg og dommeren.

Nja, delvis enig! For det første er det putt klart at medvirkning ved bilkjøring kan være aktuelt i enkelte tilfeller. F.eks. vil det være klart medvirkning hvis man "overtaler" en til å kjøre i fylla. Om man derimot bare sitter på er det ikke like klart... Medvirkning i juridisk forstand er mer enn det å holde sekken for tyven mens han fyller den med tyvegods. For det andre er medvirkning per nå det eneste som evt kan medføre straff for passasjer (utenom bileiers ansvar). Det var jo det denne tråden startet med...

Nå skrev jeg akkurat et svar som omhandler dette, men for å gi et eksempel: Ikke straff for medvirkning: § 238. Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Straff for medvirkning: § 233. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 Aar. Ett litt "morsomt" eksempel hvor "hovedhandlingen" ikke er straffbar, men medvirkning er: § 236. Den, som medvirker til, at nogen berøver sig selv Livet eller tilføier sig betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes som for Medvirkning til Drab eller grov Legemsbeskadigelse, øvet mod en samtykkende.

Her tror jeg kjøreskolen antakelig har foregripet begivenhetene litt. Det korte forenklede svaret på hvorfor jeg tror de har kommet frem til dette (som jeg mener er feil) er følgende: Gammel straffelov (opprinnelig fra 1902) har ingen særregler om medvirkning, straff for medvirkning kan bare bli aktuelt der hvor det enkelte straffebud også inneholder straff for medvirkning, typisk "den som gjør ditt eller medvirker til ditt straff med datt". Vegtrafikkloven inneholder ingen slike bestemmelser, ergo: ikke straff for medvirkning! "Ny" straffelov (fra 2005, ikke i kraft) inneholder en generell bestemmelse i § 15: " Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt". Her er "feilkilden" fra kjøreskolen. Den nye straffeloven er ikke i kraft, og kommer nok heller ikke til å tre i kraft på en stund. MEN slik den ser ut nå og uten endringer i hverken den eller vegtrafikkloven ser det ut som om den vil straffe medvirkning til brudd på vegtrafikkloven. Spørsmålet blir jo hva lovgiver velger å gjøre med det her før den nye straffeloven trer i kraft, men per i dag er det ikke straffbart å medvirke til brudd på vegtrafikkloven, jeg opprettholder min tidligere konklusjon til tross for at enkelte kjøreskoler påstår noe annet.

Dette er feil. Ingen brudd på vegtrafikkloven straffer den som sitter på. Derimot kan eier av bilen straffes (eller den som disponerer bilen) for enkelte lovbrudd, typisk promille eller mangel på førerkort, dersom han låner bort bilen. Hvorfor: Fordi ingen av vegtrafikklovens regler straffer medvirkning.

Delvis enig. Det er jo en viss mulighet for at fører ikke syns på bildet, sånn sett bør man hvertfall se bildet før man bestemmer seg for noe. Dersom bildet ikke levner noe tvil er jeg helt enig med at du ikke kommer noen vei. Nå skal ikke jeg være alt for moraliserende her, men du bør vel vurdere kjørestilen din tatt i betraktining at du er 18 år, akkurat (?) fått lappen, blitt tatt en (eller to) ganger for å ha kjørt for fort, og ikke vil at faren din skal vite om det. For å si det sånn så kan det nok ligge greit til rette for at faren din får vite om det her. Siden bilen er registrert på han er det han som får bøter/innkallinger siden han per nå er mistenkt. Du ligger dessuten ann til å miste førerkortet og må avlegge full ny førerprøve. Sorry, men medfølelse får du ikke herfra.

Riksadvokaten/statsadvokaten har påtaleansvaret for alvorlige forbrytelser, de tar ut tiltaler for alvorlige saker. Riksadvokaten er "på topp" i påtalehierarkiet og har dermed "vanlig" instruksjonsmyndighete ovenfor påtaleenheten i politiet. Uten å dra en lang remse om statsforfatning kan det kort sies slik: riksadvokaten/statsadvokaten kan intsruere påtaleenheten i politiet. Den operative delen har de ingen instruksjonsmyndighet ovenfor. Den (dårlige) sammenligningen med Obama og Ebay var rett og slett pga at riksadvokaten som sagt driver med alvorlige saker (drap, store narkotikaforbytelser etc), når en politimann da tar beslag i en ATV som ledd i den operative delen av arbeidet og som rett og slett er en fillesak (muligens ikke for den som "mister" atv'en, men i forhold til sakene riksadvokaten jobber med til vanlig er det en fillesak). Jeg blir og hakket provosert når man begynner setningen med "jeg kan gi et litt bedre svar" og kommer med det som bare er i mine øyne reint tull. For ordens skyld så svarer jeg ikke på ting jeg ikke "veit", i juridisk delen på forumet her er det en tendens (fortsatt mitt syn) at folk svarer på ting de ikke har peiling på, men svarer som om de er hundre prosent sikre på at de har rett. Når det gjelder virkemidler mot beslag av ATV'en er det noen muligheter. Hvis man skal gå den veien som har vært nevnt som "saksøk" her inne så må man reise en sak ved en tingrett mot den aktuelle politimannen. Det er her snakk om en sivil sak, så man må finne et eller annet påstandsgrunnlag (erstatning for div, tilbakelevering etc). Riks/statsadvokaten arbeider med straffesaker så de er langt utenfor bildet her. Å reise en sivil sak for en domstol er en tung og lang prosess, her er det bare å skaffe seg en advokat med en gang. En annen mulighet som jeg mener muligens er den beste er å kontakte det aktuelle politikammer for å snakke saklig med de. F.eks spørre om begrunnelse/hjemmel for det aktuelle beslaget osv. Får man ikke gehør hos den aktuelle politimann/kvinne kan man da ta det til politimester/ evt. spesialenheten for politisaker. Er vi da enige om at løsningen om Riksadvokaten ikke muligens var den beste?

Her er du litt på ville veier... Riksadvokaten er øverste ledd i påtalemyndigheten i Norge, så du har forsåvidt rett i at de har litt mer peiling generelt, MEN de har jo ingenting med politiet å gjøre (forutsatt at man skiller mellom politi og påtalemyndighet). Tipset ditt blir litt som: "Ring Obama hvis du er missfornøyd med ebay.com" du kan gjerne prøve, men du kommer ingen vei.

Her har du vel vært hakket rask i regninga?!?! du har jo akkurat skrevet i en annen tråd at grensen for førerkortbeslag i 60 sona er 27 km over (som for øvrig er feil, grensa går på 26 (25 over=ikke beslag, 26 over=beslag).

Dine (alle?!) sine muligheter til å angripe en lasermåling må dreie seg om at instruksen på den aktuelle laseren ikke er fulgt. Instruksene inneholder typisk regler om "test" (som må gjøres på stedet osv), avstander, "egnet område" for kontrollen osv. Er ikke dette gjort har du store muligheter for å komme bedre ut av situasjonen. Dette er dokumentasjon du som siktet har innsyn i. Det er også et moment med straffeutmålingen som følger av tapsforskriften § 2-2 siste ledd: " Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt." For øvrig ligger du i utgangspunktet ann til 6-9 måneder uten førerkort.

Hæ? Ingenting av det du sier henger jo på greip i det hele tatt! Det er et grunnlag som gir adgang til å heve kjøpet og det er hvis mangelen medfører et vesentlig kontraktsbrudd. Prisen kommer bare inn som moment hvis den er veldig lav, feks at bilen er så dårlig at kjøper måtte forvente at mye måtte fikses, at den ikke gikk lenge etc.

Det stemmer at hvis du ikke har godtatt beslaget at politiet må sende saken over til retten innen 3 uker fra beslagstidspunktet, eller 3 uker regnet fra tidspunktet samtykket ble trukket tilbake. Gjøres ikke dette innen fristen har du krav på å få førerkortet tilbake, MEN politiet vil som regel uten unntak oversende det til retten selv om fristen på 3 uker oversittes. Dette betyr i praksis at selv om fristen oversittes så må du møte i retten der de behandler BESLAGET. Oversittes 3 ukersfristen har du dermed i automatisk førerkort frem til saken er endelig avgjort med dom. Det er fult mulig å tilstå fartsovertredelsen eller lignende samtidig som man ikke samtykker i beslaget. Dette vil typisk være hvis man mener at beslaget/tapet av førerretten er et uforholdsmessig inngrep (krever mer enn at man er avhengig av førerkortet i jobben). Kjennelsen om det midlertidige beslaget og dommen som avgjør saken endelig skal behandle dette. Det skal og sies at bevisbyrden for beslag og dom er forskjellige. For beslag kreves det bare sannsynlighetsovervekt, for dom kreves det skyld. I en perfekt verden med et perfekt rettssystem vil dette si at for beslag kreves det + 50 prosent for beslag, og nesten 100 for dom. Som siktet i en straffesak har du og krav på å se sakens dokumenter, dvs at du kan kreve innsyn i alt av papirer etc ved selve kontrollen. Det som kan være greit å se etter hvis du har blitt tatt i laser er kalibreringen av laseren, dette skal gjøres etter nærmere bestemte retningslinjer. Det er f eks eksempler på folk som har blitt frikjent ved at tjenestemannen har foretatt kalibreringen av laseren på politistasjonen før de dro ut på kontroll, dette er feil da det skal gjøres på kontrollstedet slik at siktemidler etc ikke forandrer seg. Håper dette var litt klargjørende.

vegtrafikkloven § 22: Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Spørsmålet blir jo om å sitte bak rattet anses som forsøk.

Jammen rart at politiet ikke vil hjelpe deg med å få tilbake en bil du har solgt og fått penger for... Det er jo heller ikke en sivil sak, men rett og slett en tullesak hvis du har fått penger for bilen, men ikke vil gi den fra deg på grunn av andre forhold. Jeg vil i korte trekk si det sånn: Har hun betalt for bilen etter en avtale med deg (muntlig eller skriftlig) har du ingenting du skulle sagt, bilen er da hennes (forutsatt at det kan "bevises" at hun har betalt deg penger etc). At du ikke har levert inn salgsmelding har ingenting med saken å gjøre...

Jeg ser jo absolutt problemene selv om jeg aldri har kjørt et vogntog. Veit jo at det er lang bremselengde og at det tar tid å komme igang igjen, og at dette er frustrerende for både den som kjører lastebil og alle bak. MEN poenget er jo at man ikke kan velge selv hvor dumt man syns det er. Dessuten er det vel ikke så mange veier hvor det er høyreregel her i landet hvor det er mye trafikk slik at det skaper så store problemer...