larsverm

Nettopp. Som kjent fantes det i perioder på forskjellige markeder firesylindret 760 Turbo, og senere var det også en firesylindret 960 Turbo, selv om den aldri ble solgt her hos oss.

Nettopp, jeg siktet da til B204... fra Italia-740'n som i prinsippet er samme motor som i de fleste 240'er og 740'er - å hevde at denne er velprøvd, ville ikke være noen overdrivelse. Men i hvilken grad den er velprøvd og "garantert pålitelig" med turbo og 16V, skal ikke jeg uttale meg om.

S40/V40-motoren på to liter tror jeg er "lavtrykksturbo" med 160 hk originalt - den kraftigere med høyttrykk og 200 hk hadde (i hvert fall en periode) et litt mindre volum og bør ha en betegnelse som begynner på B4194... 740-motoren, som sagt, 200 hk, men kan kanskje forekomme forskjellige versjoner avhengig av årsmodell osv. Angående kvalitet, kan man i det minste si at den ene bygger på en svært velprøvd konstruksjon. Utover det har jeg ikke peiling hverken på kvalitet eller pris og overlater det til noen andre...

B4204T er vel en motor brukt i S40/V40, i prinsippet 4-sylindret versjon av samme mønster som den 6-sylindrede i 960 (B6304) og den 5-sylindrede i 850 (f eks B5254). B204T kan sies å være en videreutvikling av den gamle motortypen ("rød blokk", f eks B200, B230) med både turbo og fire ventiler pr sylinder - levert med 200 hk originalt i 740 (og sikkert 940) for det italienske markedet, hvor skatte-/avgiftsbestemmelser gjør at bilmotorer normalt holder seg under to liters volum. Jeg har ingen løsning på evt "praktiske problemer" for den som er på utkikk etter motor, men ville vel i utgangspunktet si at man like gjerne kunne sammenligne motorer til helt forskjellige bilmerker.

Tror de færreste ville tenke på 518iS som en egen "modell" i og med at S i det tilfellet bare står for en utstyrspakke til en utgående modell, noe som altså ikke gjelder for 318iS.

Det ville være å lure seg selv, ja. Mange eller de fleste nye biler er fulle av sikkerhetsutstyr som vi bare hadde sett "første kapittel" av da 240 ble tatt ut av produksjon. Og det er tross alt ikke mer "hokus pokus" eller noe "genialt" med 240 enn at de som konstruerte den tok kollisjonssikkerhet på alvor, gjorde bilen hard på de rette stedene og la inn godt over en meter med deformasjonssone i fronten. Det hadde jeg ikke hørt om - interessant. Hvorfor veltes det mer i USA - har de ikke nesten bare rette veier der, da? Går man noen år tilbake, ble det reklamert med at Volvo var så solid at de tålte å bli stablet seks stk oppå hverandre. Skal dette evt bare gjelde USA-versjoner?

He he... :D Det var ikke jeg som fant på uttrykket, heller. Men jeg antar at noen synes en 2-liter på ca 103 hk er i snaueste laget i en forholdsvis stor bil som en 240. Hvorvidt den er egnet til trimmeprosjekter, skal jeg ikke uttale meg om. Angående "info-biten": Er det nå virkelig slik at B200K finnes i andre versjoner av "store" Volvoer ("GromLåt" m m)?

De skal være levert med manuelt gir også, fem- eller seks-trinns, avhengig av modell. I hvert fall i Tyskland.

Dette var mer en "morsom kommentar" fra min side enn en "seriøs analyse", får jeg innrømme. Vurderingen har jeg for øvrig hørt fra i det minste to personer, men dem om det...

Når noen setter spørsmålstegn ved grunnleggende argumenter (noe som i prinsippet er helt OK), så kan det ta litt tid før man rekker å spa opp brukbar dokumentasjon.

Påpek for all del argumenter som ikke stemmer - det bidrar til saklig diskusjon.

Jeg regner E28 (5-serien ca 1982-87) for å være en "moderne klassiker" og kan på lengre sikt vurdere å kjøpe et eksemplar for oppbevaring. Disse har kommet ned på "bunnprisnivå", slik at også relativt intakte biler kan kjøpes for ganske få tusenlapper - typisk for biler som har blitt så gamle, men fortsatt har lenge igjen til veteranstatus. Er det noen som har anbefalinger eller advarsler angående bestemte årsmodeller eller typer? Noe spesielt man bør være oppmerksom på?

Stort sett saklig debatt her, i hvert fall av det som har kommet til i siste runde – bra. Det meste har kanskje blitt sagt, så jeg har sikkert ikke noe særlig nytt å komme med, men jeg slenger på min egen betraktning: Det finnes mange historier om at en Volvo (helst 240) og en annen bil kolliderer – og at Volvoen får nærmest ubetydelige skrammer mens den andre (f eks en Opel eller en japaner) blir "vrak" – med skader for ti-tusener av kroner. Det at Volvoen kommer praktisk talt uskadd fra det, bygger ved første øyekast lett opp under merkets sikkerhets-image. Den som tenker ett hakk lengre frem, men strengt tatt likevel ikke langt nok, kan derimot komme frem til at bilens manglende deformering kanskje er bra for bilen, men ikke for dem som sitter inni. Ved en ekstrem bråstopp, som en kollisjon og de fleste bilulykker er, skal mye bevegelsesenergi (avhengig av farten) opptas. Derfor er deformasjonssoner et av de viktigste elementer i en bils kollisjonssikkerhet. Men de som tror at 240'en ikke deformeres, tar feil – se f eks bildene i post #120 – det må bare litt høyere fart til. Sikkerheten til dem som sitter inni bilen var en grunnleggende filosofi hos Volvo lenge før særlig mange andre bilprodusenter brydde seg om denslags. Et synlig, enkelt og svært effektivt tiltak var sikkerhetsbeltet – Volvo begynte relativt tidlig (glemt årstallet) med dette som standardutstyr og kom etter hvert med rullebelter, som var enklere å bruke, slik at flere faktisk ville bruke dem. I en periode ville visstnok amerikanske bilprodusenter ikke ha noe av dette, fordi de ikke ønsket å minne sine kunder på muligheten for alvorlige skader og brå død... Angående harde dashbord o l: Jeg har ikke detaljkunnskap om hvilke hardhetsgrader som forekommer på forskjellige biler, men jeg betviler på det sterkeste at Volvo var "ignorant" med hensyn til dette ved utformingen av interiøret på 240. Hvis du (særlig uten sikkerhetsbelte) kommer borti noe som helst i forbindelse med en kollisjon i noen ti-talls km/t, er en skikkelig "trøkk i trynet" det minste du skal regne med. Hvis man ser bort fra bilens sikkerhetskonstruksjon og -utstyr, kan det man utsettes for ved en kollisjon fort sammenlignes med et fritt fall fra ca ti meters høyde – ingen ønskesituasjon for de fleste av oss... I ”dokumentet” gjengitt i post #60 påpekes bl a at den innvendige plassen i 240 ikke er spesielt godt utnyttet. I forhold til bilens betydelige utvendige lengde, kan vel det langt på vei stemme. Allerede 140-serien fra 1966 brukte en relativt stor del av sin lengde til sikkerhet, altså deformasjonssoner. Dette bildet ble forsterket med videreutviklingen 240-serien fra 1974. Den ble nokså betraktelig lengre sammenlignet med forgjengeren, noe som først og fremst kom sikkerheten til gode, ikke den innvendige plassen. I hvert fall i USA gikk 240 ”offisielt” i veldig mange år for å være ”verdens sikreste” bil, visstnok også noe etter at den gikk ut av produksjon... Selv har jeg en relativt ”ny” 240, registrert i 1994. Imidlertid er dette også en gammel bil. Det skulle ikke være vanskelig å se eller innse at det har skjedd en utvikling på disse årene – med sikkerheten som med en del andre ting. Men selv om biler av mange merker i dag har omfattende og ”intelligente” apparater av kollisjonsputer og avanserte systemer for den aktive sikkerheten, tror jeg at Volvo forlengst, særlig med 240, fant løsning på de viktigste sikkerhetsutfordringene og at denne i stor grad holder mål fortsatt. At det kommer ytterligere forbedringer, slik at folk blir mindre skadd enn før, eventuelt slipper helt unna skader hvor de hadde fått lette skader tidligere, skal vi selvfølgelig bare være glad for – mindre lidelser og mindre helseutgifter. Men jeg tror ikke jeg bytter til Hyundai Atos...

Fordi at det er originalmotoren i visse utgaver av 360 og 240DL ("Døds-Lat")?

Det begynner å bli "farlig få" originale 242'er igjen, så jeg stemmer ganske enkelt for at du holder denne, som ser så bra ut, i original stand. Men så har vel jeg en forholdsvis "konservativ" holdning...

Hvordan finner man forresten ut hvilken dag bilen ble bygd?

Selv kjører jeg 240 på veien og har en BMW parkert på jordet. Deres interne hat-forhold kan dere ha for dere selv. ;)

Det skal finnes 84-modeller også, ja. Men ikke så veldig mange - det var nok ikke helt tilfeldig at den gikk ut av produksjon.

Er det spesielt "kjekt" med en eneste vinduspusser som står rett opp? Jeg synes jeg så en annen bil som hadde det en dag...

242 begynner faktisk å bli litt sjelden. 70-tallmodellene av 240-serien begynner jo å tynnes ut uansett og produksjonen av 2-dørs-utgaven ble mindre og mindre omtrent for hvert år som gikk. De siste modellene fra 1981-84 er det sikkert mange her som knapt har sett... De som er veldig i mot at denne brukes til rally, får vel bare begynne å legge inn bud...? Selv bryr jeg meg ikke noe videre - 242 er ingen favoritt for min del. Jeg synes det "lette" 2-dørs-preget gjør seg dårlig sammen med den "tunge" 240-fronten. Jeg synes en 142 (før 74) er langt mer harmonisk i linjene. "Off-topic": Når det gjelder stasjonsvogn, derimot, synes jeg 245 ser langt bedre ut enn 145, som med sin mindre front virker baktung av utseende.

Skulle ikke motoren være ok hvis viskerne fortsatt går? Selv har jeg fått lignende problem med bakrutepusseren på min stasjonsvogn. Den stopper ikke uten videre i nedre stilling lenger.

Denne er vel bare aktuell for spesielt interesserte, skulle jeg tro...