TurboKnut

Traff han som eier den i dag, og fikk tatt en titt på den. Det er en bil som Leif Mellberg bygget i 1986 på oppdrag for Volvo-fabrikken, og den er således one of a kind. Hadde kompressormotor, el-cab, el vindu, oppgraderte bremser og understell og var i lettere velbrukt stand. Leif Mellberg var jo kjent for mange biler og denne bilen så meget velbygget ut. Dårlige telefonbilder:

Nede ved gamle Sannesund Stasjon i Sarpsborg, bare et steinkast fra McDonalds fant jeg denne gamle, en gang så staslige Mercedesen. (telefon-bilder)

Fine bilder :) HVORDAN har de fått den Renaulten dit??? Har den kjørt dit for egen maskin eller har den blitt dratt dit med traktor? Den Taunusen er jo også ganske uvanlig i dag, GXL-utgavene vokser vel ikke på trær, og er den fra Narvik så er den vel ikke "opp-eten" av rust heller? Jeg er jo nordfra selv, og for et par år siden var jeg på øvelse der oppe og måtte jo selvsagt ha en billig bil for å farte runde på fritiden, valget falt på en 82 Carina med over 400.000 km på telleren. Men bilen var rustfri og i god stand. Her nede er de stort sett borte fra veiene (allerede). Den er jo faktisk på terskelen til å bli veteran nå, - selv om jeg er så gammel at jeg ikke forbinder den med veteranbil.. :)

Ikke at jeg betviler at det er en 37 Plymouth, - men hvordan fant du ut det? Det er jo ikke så lett å se det nå lenger.... Fant du noen Chassis-nr plate på den, eller var det noen som sa at det var en sånn bil? Jeg går vel ut fra at det er en gammel norsk bil, og det kunne vært morsomt å "bladd litt mer i historikken på den". :)

Ja der er det mye rart som blir parkert for godt. Pass deg, trafikken er ikke som i Norge akkurat....

Var nok meg som var i Berlin og hentet den. Første og eneste eier i Tyskland kjøpte bilen da han var 70 og solgte den da han var 80... Jeg kjøpte bilen hos han - i garasjen sin hadde han vegg-til-vegg teppe, familiebilder på veggen og en liten sittegruppe i hjørnet der han kunne sitte sammen med bilen og mimre og høre på musikk. :) Han var blitt enkemann da han var 68 og hadde alltid vært bilgæren og hadde funnet ut at han ville realisere sine drømmer istedet for å bare drømme om å realisere dem. Men etterhvert tynget alderen og det ble vanskelig å komme inn og ut av Supra'n så han hadde kjøpt seg Lexus (SUV) for den var så mye høyere så den kunne han bare sette seg inn i (og ikke ned i).. Det er forøvrig en Supra med lav km og som aldri har vært herjet med (i allefall i Tyskland). Bilen var helt som ny da jeg kjørte den hjem og var langt fra den billigste Supraen som var tilgjengelig den gangen. Siste ord som eieren sa før jeg dro var; Ikke kjør over 150, - den har ikke kjørt fortere tidligere så det er ikke sikkert den liker det så godt... Jeg holdt faktisk kontakt med denne bilskrullingen av en gamling et par år etter jeg kjørte bilen hans til Norge, - og jeg har tenkt mange ganger at jeg også vil bli sånn når jeg blir gammel. Nå har han ikke svart på mail på et par år, så jeg går ut fra at han har "kjørt sin vei". Han som eier den nå er ikke SÅ gammel, bare voksen :)

Jeg er skap-Fiat entusiast, og var i Kolding for noen dager siden.... Damn at jeg ikke visste om dette, - da skulle det har blitt røde tall i matbudsjettet de neste 40 årene.

Kjøp prøveskilt, det er forbudt å slepe bil uten at det er skilt på den. Var nettopp en kar her i området som slepte en bil uten skilt, og det blir vist regnet som å kjøre uregistrert bil som er uforsikret. Det ble rettsak siden han nektet for å ha gjort noe galt. Han tapte, mistet vist lappen i en liten stund (husker ikke hvor lenge) og fikk en høvelig bot. Nå kommer sikkert mange til å kommentere min post og si at du mister ikke lappen for å gjøre sånn og sånn. Jeg kjenner ikke saken annet enn at jeg leste om den i avisa.

Enig - synes det kan høres ut som den suger luft.

Er helt enig med dere. Gamle biler har sjel, og man blir faktisk i dårlig humør selv når man føler hvordan stemningen er mens de står der og venter på jernkjeven. Er ikke helt enig med at utseende og design har mindre å gjøre med saken, - jeg synes derimot det er veldig spennende. Jeg synes "unormale" og ukurante biler er spennende, og det er faktisk mange av dem som har klart seg godt og blitt bra gamle (men ikke alltid nådd veteranalderen). Ukurante og litt billige biler ble ofte kjøpt av nøkterne og forsiktige mennesker, og de ble tatt godt vare på siden bilbudsjettet ofte var relativt godt kontrollert... Bare synd at de som oftest ble "dødd i fra" etter noen og tjue år, mens arvinger ikke helt hadde samme syn på "den gamle dritten". Derfor havner noen som rene bruksbiler for å bli brukt opp, noen blir solgt til folk som ikke aner verdien av en antistatus-klassiker og noen kjører rett og slett bare bilene på skroten fordi ingen i familien ville ha bilen. Jeg synes slike biler som ikke alle andre har helt sansen for er utrolig spennende, - og det er med på å gjøre bilhobbyen både fargerik og mer vid....enn om alle skulle kjøre Volvo Amazon eller Chevrolet Impala (ikke noe galt sagt om de bilene). Jeg husker forresten at jeg så en DIGER samling mennesker stod og tittet på en bil på en bilutstilling jeg var på. Jeg lurte på hva de så på, og gikk bort dit for å titte selv. Jeg klarte ikke helt å se hva slags bil det var, jeg så kun fronten på to Cadillac'er som så veldig strøkne ut, så jeg regnet med at det var de bilene som ble beundret. Men da jeg kom nærmere så jeg det stod en liten, - men helt strøken 1972 Citroen GS i mellom de to bilene. "Alle" hadde historier om GS'n og om hvor inni granskauen tung-skrudd de var, alle de helt utenkelige løsningene franskmennene hadde benyttet for å lage noe som var helt håpløst, - og at man omtrent måtte ta ut motoren for å skifte luftfilter. Alle flirte og lo og var i det gode "juge-humøret". Det var masse historier om "Hansen nedi gata som hadde en grønn en, - og som mistet dynamoen på motorveien.." og "man kan kjøre på tre hjul med den..". Ingen så på de to Cadillacene som antagelig kostet 30 ganger mer enn den beskjedne franskmannen som faktisk hadde eksosrør som gikk igjennom venstre skvettlappen bak.......

Det vet jeg sannelig ikke. Mulig den har ligget der.

Da ble det plutselig en til....babyhmm? 1966 Datsun Fairlady 1600, en av de aller første 1600'ne, satt sammen på den første dagen de ble produsert.

Nei, ikke handlet den hos Brennes. Den er rød og står på museet til Kjell. Et par "tilstandsbilder" til.

Jada, jeg vet at den ikke er veteran ennå, men den er vel kanskje 24 år gammel og bare 6 år fra å få veteranbilstatus. DA ville folk stått i kø for å få tak i den.. I dag var jeg altså en tur innom huggeren for å lete noen deler til Cittohengen min da jeg kom over denne her som var på vei i pressa... Det var som dere ser en svært så fin Saab 90 - den med 99 front og 900 bakende. Den så ut til å være temmelig rustfri og det er ikke lenge siden jeg så den i trafikken. Alle bilene har jo liv som går i perioder, når bilen er ny så blir den støvsuget hver dag, man passer på hvor forsiktig den blir kjørt under innkjøringen og ungene får ikke lov til å fjerte i den engang. Så går den over til bruksbil-stadiet, selv om den ikke er helt ny får den stell og vask - og støvsuging en gang i blant. Etter noen år blir bilene rene bruksgjenstander. Og, om de når den høye alderen mellom 20 og 30 år, - da er de mest sårbare, - da har de lavest verdi og det skal ikke store manglene på en EU kontroll før bilen havner her, - som bilen på bildet... Det er da man har muligheten til å finne seg et flott eksemplar for en slikk eller ingenting. Kun de heldigste eksemplarene overlever, og plutselig så oppdager vi at vi tenker "hvor ble det av alle sammen???????????" Man kan jo undres over hvorfor denne bilen hadde kommet hit? Det første man så var jo at den var blitt tatt vare på, ikke var det rust å skue, inni var den veldig fin, dekkene var gode og den hadde fremdeles alle hjulkapslene i behold. I baksetet lå en ubrukt refleksvest sirlig brettet sammen og det var nesten ikke sand på gulvmattene. Altså en bil som var blitt tatt vare på. Kanskje hadde noen dødd fra den? Eller EU-kontrollseddelen inneholdt en 2'er, - eller var det bare frykten for at det skulle bli en 2'er eller to som gjorde at den bare ble gitt opp??? Jeg synes denne Saaben representerte så mye av hva som var i den tidsepoken, nitrist babyblå farge, lyseblått interiør i plysj, hjulkapslene som fortsatt var av metall og støtfangerne av gummi. - Ikke som nå som de er av plast, det samme som den gamle bilbanen min var laget av. Alt var liksom litt "feil" på denne bilen, fargen, formen, mangelen på entusiasme, det totale fravær av ekstrautstyr og vanlig utstyr som vi tar forgitt at en bil skal ha i dag. Koppholdere var forresten ikke engang påtenkt, mens askebegrene var store som skoesker. En fornuftig og traust bil med passelig stor dose antistaus og med karisma som en grå gråsten, - men en gang i tiden skulle det være sånn... At det var et snusfornuftig men særdeles lite vågalt bilkjøp er det ingen tvil om. Det var nesten sørgelig å se en bil i tilsynelatende god stand bare bli borte. Hvorfor var det ikke noen som kunne tatt vare på den??? Kun 25.000 Saab 90 ble produsert hos Valmet i Finland over en 3 års periode. Om 5 år har vi i hvertfall ingen igjen :(

"Gulvkoster-jobben" (som egentlig var en billakkeringsjobb) fikk jeg fordi jeg hadde vært der utallige ganger og gnålt om å få jobbe der fordi jeg syntes billakkering var skikkelig interessant, - så til slutt ble de vel så lei meg at de ga meg en jobb. "Gulvkoster og ryddegutt" var en litt ironisk beskrivelse på en litt udefinerbar jobb som ufaglært billakkerer jeg hadde i tre år. :) - Altså ingen lærlingjobb.

Den var vel ikke direkte gratis, man må man så må man...

Rart hvordan enkelte bilder vekker minner som man helst vil glemme. Tidlig på 90-tallet var jeg "ryddegutt og gulvkoster under opplæring" hos Bardu Karosseri og Lakk. - Eller hos "Kjell med brei-sparkelen" som innehaveren av firmaet også ble kalt av enkelte. De hadde en maken bil, - med samme Falken dekor. Etterhvert som tiden gikk, steg jeg i gradene på lakkeringsverkstedet og en dag fikk jeg det store oppdraget...nemlig å kjøre bergningsbilen for å berge en dame som hadde kjørt av veien og stod godt plantet inn i snøskavlen med Kadetten sin. Som sagt så gjort- jeg var ikke lite kry da jeg suste...eh, durte avgårde mot "ulykkesplassen" Hadde ikke direkte hatt noe særlig å gjøre med Bergningsbilen før, fordi det var jo en som var sjefsberger i firmaet og han passet godt på bilen. Jeg ante altså ikke helt hva alle spakene og hendlene var til, og jeg minnes også at for å bruke vinsjen måtte man koble til et kraftuttak via girkassa?? Så, da jeg kom fram til Kadetten som stod godt plassert langt inni nordnorges største snøfonn - ble det litt "knevling" før jeg fant ut hvordan jeg skulle få dratt Kadetten opp på veien igjen... Ingenting fungerte jo helt som jeg hadde tenkt...... Brukte lang tid på dette, og dama sa at hun skulle ALDRI kjøre bil igjen, - og at jeg måtte ta med bilen på verkstedet for å se om det var blitt noe skade på den. Det så jeg jo med en gang at det ikke var....men hun skulle ikke kjøre mer bil... Aldri mer skulle hun bak et bilratt igjen og hun var helt sikker på at det muligens kunne være noe noe som var skadet på Kadetten.....og litt senere på dagen skulle hun jo få rett.... Vel - etter masse plunder og bannskap fikk jeg hengt Kadetten opp på brilla og da var neste problem....... .... STROPPENE?????? - de hadde jeg selvfølgelig i iveren etter å få kjøre bergningsbil glemt igjen på verkstedet. Det var vinter og de hadde vært på tur dagen før og blitt isete, så de hang til tørk inne bak lakkboksen. Det eneste jeg fant var en bitteliten puslete pusle-stropp så jeg fikk festet ene framhjulet på Kadetten sånn nogenlunde til brilla. Ok - dama hadde fått skyss tilbake og jeg satte kursen tilbake mot Setermoen. Kjell, innehaveren av firmaet var kjent for å være litt "ilter" av seg, og jeg tenkte nå mitt når jeg hadde brukt nesten hele dagen på å hente en bil som stod i grøfta bare en halv times kjøring unna verkstedet.... Dette måtte jo bli bråk... - og det skulle det bli så det monnet.... Jeg hadde passet på at ALT av blinklys som var på bergningsbilen blinket (tøft, ikke sant??) - og jeg følte meg som en langtransportsjåfør med 22 meters vogntog der jeg rattet den lille bergningsbilen med Kadetten så vidt hengende bakpå tilbake til verkstedet. Kadetten var nesten helt ny og uten en skramme, og laaangt om lenge hadde jeg fått opp farten på Toyota'n..... PLUTSELIG, og som lyn i fra klar himmel skjedde det noe grufullt bak meg - - og i speilet kunne jeg se en voldsom snøføyke.... Ai-ai-ai.... Det meste av nordnorske bannskapsord ble nevnt -opptil flere ganger... Festestroppa hadde SELVFØLGELIG røket - Kadetten hadde ramlet av brilla og datt ned på veien i 70-80 km/t...og hadde kjørt til skogs igjen..... Da den datt av, ramlet også støtfangeren av Kadetten, -og bilen tok med seg et 80-skilt da den for andre gang kjørte av veien.... Ny bergning, med plunder og dritt for å få bilen opp på veien, - og NÅ var den skadet også......... Skal si at Kjell ikke akkurat ble i godt humør.... ...ikke dama heller.... Det ble med den bergningsturen det året. ...men året etterpå, da sjefsbergeren hadde fått hjerteinfarkt ble det flere turer på meg :) (....for da hadde jeg vel rotet til noe i lakkboksen??)

Har handlet meg en bil med superlav km. Det har aldri vært vinterhjul på den, og den har alltid stått i varmegarage. Den har kjørt 14.487 km siden den var ny.....

Tja...Jeg holder på å kvitte meg med bilbrosjyresamlingen min og kom over denne sjeldne salgsbrosjyren på VW Amazon. Det er riktignok en "einser" i 2- og 4dørs sedan + en 3 seters stasjonsvogn som het Parati... Ikke 100% Golf da, men heller ikke 100% Jetta.... Kanskje ikke akkurat hva du var på jakt etter, men morsom for det???

Slenger ut noen bilder jeg også. Burning i Depotet Golf Diesel som nok fyrte litt ekstra... :) SILEIGHTY !! Sjekk 2-tallet :) Denne Containeren hadde fresk motor !! :shock: ....det var Rånetreff, ja????

Jeg har ikke vært her inne på mange måneder, - men R100 bildene er tatt på Vålerbanen rundt 1994. Var på Nissan Sporting-treff der og Mazda Wankel-klubben eller hva den het var også budt inn. Kjørte forresten bak en R100 engang jeg skulle på Lyngåsbanen, tror det måtte være i 1994 eller 1995. Det var en hvit med rødt bagasjelokk, og den så litt sliten ut og hadde en fin og jevn blårøyk.... Har regnr på den ett eller annet sted. Skal se om jeg klarer å finne det og sjekke hvor den har blitt av. Var DA-13xxx mener jeg.

..................................du skulle hatt så mye juling.............. hehe (om 5 år er det INGEN igjen av dem)

Sakset fra forbruker.no: Spørsmål: Hei! Er det noe angrefrist på bruktbilkjøp? Svar: Hvis du har kjøpt bruktbil usett over Internett kan du ha angrerett. Ved ordinært bruktbilkjøp fra forhandler eller privatperson er det ikke angrerett. Hvis det er feil på bilen kan du ha rett til å få rettet feil eller rett til prisavslag, erstatning eller å heve kjøpet (få pengene tilbake). Hva du har rett på avhenger av hva som er feil. Ta kontakt med Forbrukerrådet (tlf 815 58 200) dersom du vil ha ytterligere tips og råd.

Det der er en 1975 Toyota Corona Mark II stv.

Vi kunne velge da vi bestilte ny bil. Kompressor og skum eller reservehjul - ikke noe prisforskjell. Ble kompressor og skum...