Enmas

Nei, de bruker den beslaglagte bilen som utrykningskjøretøy da den som oftest er i bedre stand enn deres ordinære tjenestebil. Beslaglegger de en ny og bedre bil går den gamle beslaglagte bilen i en politibetjents private forvaring evt. ut på salgsmarkedet for å finanisere smultring-utgiftene... Nå har vel "vi" bilister strengt tatt bevist utallige ganger at vi også er "sjuke i hue" når det gjelder trafikkregler... Dummeste jeg har hørt, har spebarnet det så travelt med å komme ut er det vel bedre å ringe etter en amulanse enn å risikere å drepe hele familien på vei til sykehuset... Til trådstarter: gjør "kammeraten"(?) din en tjeneste ved å ødlegge saftblanderen så slipper han å bekymre seg over hvilken straff han får.

http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/009472?Bok=&Artikkel=009472&Tid=V2009&Niva=V&ASP=5417443&Ran=66523&TP=08-07-09 sitat overstående nettside:

Det er sant, men hvis det er til felleskapets beste med tanke på trafikksikkerhet så bør man ikke ta hensyn til at mange syns det er kjedelig, feigt osv. Kommer ikke mestringsfølelsen med antall kjørte kilometer, og ikke med alderen? En som tar lappen som 40åring kan føle seg vel så usikker i trafikken som en på 18år, er du ikke enig. Nå er det et kjent faktum at med alderen så endres også tankegang, verdier, holdninger, empati og andre egenskaper som gjør deg til en god bilfører. Så det å ikke anerkjenne sammenhengen mellom alder og de prossessene som foregår i hjenen er umulig. Utifra nicket ditt går jeg utifra at du er rundt 18år, korrekt? Så det med hvordan kjøringen utvikler seg med med alderen har du enda ikke fått føle på kroppen, men det kommer. Og med fare for å generalisere så vil jeg påstå at folk flest endrer holdninger til hvordan de ferdes i trafikken etter et par år bak rattet. Noen i større grad enn andre, og noen ikke i det hele tatt. Om denne holdningsendringnen skyldes økningen i alder eller antall kjørte kilometer har jeg ikke noen håndfaste fakta om, men hvis vi sier det skyldes en blanding av de to, vil en økning i aldersgrensen uansett ha en effekt på ulykkesstatistikken. Jeg ser den, og hvordan man eventuelt måtte løse denne utfordringen er jeg usikker på, men arbeidslivet og personer er tilpassningsdyktige ovenfor endringer, så på en eller annen måte vil man nok finne en løsning på dette. Nå vet jeg av flere bilmekanikere som har mistet lappen pga. uvettig kjøring og ikke bestått oppkjøring, men de jobber fortsatt på samme plass og løser arbeidsoppgavene sine på nesten samme måte som før, med unntak av testkjøringen.

Nå vet ikke sensor, under oppkjøringen, hvor mye tid og penger du har investert i kjøreopplæringen utenom de pålagte kurs å timer. Sensor dømmer kunn etter de 45min (?) oppkjøringen varer, er sensor overbevist over enhver tvil om at du er skikket til å inneha førerkortet utifra det du har vist under de 45 minuttene så er du skikket til å inneha lappen uavhengig av hvor mye tid å penger du har lagt ned i kjøretimer. Noen trenger flere timer enn andre, og uansett om du har investert 100 000kr og 50 kjøretimer så er det de 45 min med sensor som avgjør om du får lappen. Og kjøre bil er egentlig ikke noe kunststykke, og ikke bare forbeholdt personer som er "annlagt av natur" til å kjøre. En jente som sliter med bakkestart og få den i rett gir osv. kan bli en like flink bilist, om ikke bedre, som Ola Bonde som har kjørt jordebil siden han kunne gå. Såfremt hun får god veiledning, øver og evaluerer de feilene hun gjør under kjøretimene så er hun raskt på høyde med Ola Bonde. Når sant skal sies er det sikkert flere som mener du ikke burde ha lappen også? Som påpekt av deg selv gjør "alle" en feil eller flere i trafikken, jeg har selv gjort flere, og skal man kun dømme utifra de så er jeg "ikke skikket til å ha lappen". Ser man på det helhetlige bildet speiler saken seg i et helt annet lys. Så hva dine spekulasjoner og meninger er begrunnet i vet jeg ikke, men har du virkelig alle kortene på bordet og er egentlig du den rette til å dømme andre? Etter passerte 70år må man ha legeattest for å kjøre bil, det gies også tilbud om oppfriskningskurs til eldre bilister. Om det skulle vært lovpålagt skal jeg ikke kommentere. Før du begynner å sverte legenes kredibilitet og vurderingsevne burde du iallefall ha noen håndfaste rapporter å vise til. Og påstå at det er et "stort problem" basert på rykter og andre tvilsomme påstander er ugreit og mange naive sjeler tar dette for god fisk og den imaginære stenen ruller videre... Min kommentar i rød skrift: Hva definerer du som eldre? Er det en person på 40 år tror jeg ikke reaksjonstiden er så mye anderledes. En eldre person med mer erfaring vil også kunne vurdere hvilke faremomenter som det bør fokuseres på, og dermed korte ned reaksjonstiden.

Jeg har lest det, og er delvis enig i deg på flere punkter. 5meter med grøft hvor man "trygt" kan kjøre av veien hadde vært fint, og som du sier ville det reddet liv i mange tilfeller. Autovern er brukt som et alternativ mange steder. Og det fungerer fint der de er til stede. Men ja, Norges veier er ikke bygd for at man skal kunne komme uskadd fra en utforkjøring. Og tror heller aldri visjonen var det. Det er vel en av grunnene til at fartsgrensen her til lands er så lav. Man skal ha tid og nok kontroll til å unngå å forlate veien. Det er ikke så vanskelig så lenge man tar visse forhåndsregler og holder seg innen for sin egen kompetansesone. Uheldigvis hender det at noen mister kontrollen og havner i grøfta. I noen få tilfeller er det ikke føreren sin feil, men andre trafikkanter, men i de fleste tilfeller er det føreren av bilen som ikke har tatt de nødvendige forhåndsreger. Klarer man, via opplæring og formidling av et slikt budskap, å åpne gangsynet til bilister ville statistikken vært helt anderledes, uavhengig av veistandaren. En undersøkelse/forskning gir grunnlaget for videre handlemåte for å gjøre veiene tryggere. Dette er for å påse å forvalte de gitte middler på en mest effektiv måte. Som du vet er ikke budsjettet til SVV på størrelse med oljefondet, og de få kronasjene de er tildelt vil de utnytte på best mulig måte. Da hjelper det lite å bruke de kronene på å rydde bort buskas langs veiene hvis det har dårligere effekt enn alternativet, la oss si fotoboks hvis det var konklusjonen i undersøkelsen. (tatt som et eksempel) Har du tilgang til SVV saksbehandlingsrapporter og kan med håndfaste bevis si at SVV forvalter pengene på en feil måte i forhold til de konklusjonene som har kommet frem i diverse forskningsrapporter? Har du det lytter jeg gjerne til dine argumenter, er dette derimot synsing fra din side så har jeg heller større tiltro til SVV sin "synsing". (nå er ikke denne debatten så veldig høytidlig, og uten at du har bevis til å støtte opp om din påstand så respektere jeg den og forstår at du er oppgitt over trafikksikkerheten i Norge. Det er jeg også, alt jeg vil frem til er at man bør ha tiltro til de etater som skal påse din sikkerhet her til lands. De har tross alt en høyere kompetanse og større innsikt enn det du og jeg har til sammen. Og deres avgjørelse har et godt grunnlag i forskningsrapporter.) Skal vi peke ut en syndebukk for at veistandaren i Norge er så dårlig bør en sikte høyere opp i hiarkiet. Hvem forvalter statsbudsjettet? Hvem øker bevilgninger til trafikksikkerhet? Biring: Nå vet jeg ikke hvilket utvalg du har basert din konklusjon på men det virker da høyst suspekt at andre (mer troverdig?) rapporter sier noe annet. Et spørsmål man kan stille seg i det man passerer en fotoboks er; hvorfor står det en fotoboks AKKURATT her? Finner du svaret på det er du godt på vei til å bli en bedre bilist. Mondeo: Hallo i luken igjen! Nå var det vel du i ditt innledene innlegg som var ute etter å fordele skyld. I tillegg til å ymte frempå at vår diskusjon er skyld i at folk dør i trafikken vil jeg ha meg frabedt. Jeg har ikke noe ansvar ovenfor trafikksikkerheten langs veiene utenom mitt eget ansvar som bilist. Den skjenneprekenen får du gi til Samferdselsministeren og se om du får noe gehør der. Nå inneholder hele denne tråden og mange andre tråder forslag om å bedre sikkerheten langs veiene, men det rare er at man aldri ser ut til å bli enig... Og ta opp alle disse forslagene på nytt ser jeg ikke noe poeng i, man blir ikke enig likevell. Noen endrer forhåpentligvis holdninger, men for det meste ser det bare ut til at man bli uvenner.

Uenig! Opplæring koster penger, iallefall når det kommer i form av et "lynkurs" som dagens standard. Med mindre staten går inn å subsidierer trafikkopplæringen så vil prisen naturlig øke. Og sammenligne prisen på kjøreopplæringen og kvaliteten sett i forhold til når du tok lappen som 18åring går ikke an. Priser øker i takt med lønnsøkningen, kvaliteten derimot er upåvirket av tiden. Derimot har fokuset på hva som er relevant i føreropplæringen endret seg, og utifra min mening har fokuset rettet seg i en mer prevantiv(ulykkesmessig) retning enn hva den var tidligere. For det andre er det ikke kjøreskoleopplæringen sin feil at hundrevis av ungdommer er involvert i trafikkulykker årlig. Føreropplæringen skal gi deg de nødvendige kunnskaper om hvordan man skal håndtere en bil i trafikken. Når man innehar førerkortet er det bilistens ansvar å ferdes i trafikken på den måte at man ikke utgjør noen risiko for andre eller seg selv, denne måten å ferdes i trafikken belager seg på den kunnskapen og erfaringen man har opparbeidet seg. De fleste ulykker inneblandet ungdom skjer når bilisten beveger seg utenfor sin kompetansesone. Dvs. at han kjører over evne, ikke rekker lese trafikksituasjonen, dårlige vurderingen osv. Et annet aspekt er holdninger, som diskutert tidligere i tråden, å innarbeide gode holdninger på en 17åring er vanskelig for en ukjent instruktør, spesielt med den tiden man har til rådighet. Ansvaret bør da heller falle over på andre som har større påvirkningskraft enn instruktøren. F.eks foresatte, trygg trafikk og aksjoner i forbinnelse med skolebesøk. Nå startet hele ditt korstog med en statistikk som viste det motsatte. 85-90% av ulykkene skyldes mennesklig svikt, hvorfor skal Statens Vegvesen belastes for de? Er det slik at ved alle ulykker skal staten stå til ansvar fordi de ikke sikret stedet ulykken skjedde? I det du setter deg inn i bilen påskriver du deg et stort ansvar, overholder du ikke det ansvaret er det stor sjans for at personer blir skadd. Og ferdes i trafikken vil si at du overlater ditt liv i hendene på alle andre som ferdes rundt deg. Det er da bilisten som kommer i mot deg sitt ansvar og påse at du overlever. Og skylde på Statens Vegvesen er ansvarfraskrivelse i seg selv. Hallo i luken! Tror du selv på det du skriver nå eller er det FRP´ern i deg som skriver. Gjør et søk på google og påstanden din faller til grus. Er dere virkelig så trangsynte å tror at grunnen til at du blir bøtlagt for å kjøre for fort er å gi penger i statskassen? Er det rart det skjer ulykker i trafikken sier jeg...

Sjekk om demperene dine er ødelagt, evt. bytt de ut. De fleste hjuloppheng har en udempet frekvens som ligger rundt 100km/t (13,3Hz) og er demperne ødelagt vil hjulet ha vanskelig for å holde kontakt med underlaget ved denne hastigheten og vil hoppe som igjen skaper vibrasjoner.

I de tilfellene du beskriver er dekk/hjul hovedårsaken til hvordan du opplever forskjellen. Men du har rett i at hjulopphengets egenskaper er endret opp igjennom tidene. Generelt kan man si at før var underlaget/kjørebanen mer ujevnt og hastigheten lavere og hjulopphenget ble dimensjonert deretter. I dag er hjulopphenget dimensjonert for høyre hastigheter og sportsligere kjørestil som følge av en bedre veistandard, og da forsvinner komfort egenskapene. En kan ikke få i pose og sekk. Du nevner de nye volvoene, men når sant skal sies har hjulopphenget til volvo generelt bedre komfort enn mange andre bilprodusenter. En annnen faktor er oppbygningen til setet. Bøttestoler gir særdeles dårlig komfort, mens biler fra -70 tallet med fjærer i setet ga en bedre demping, men ikke nødvendigvis en bedre opplevelse pga. svingninger. Det du kan prøve hvis underlaget er ujevnt er å øke hastigheten(ikke over enkelt hull og humper), hjulopphenget slipper kun igjenom ujevnheter med lav frekvens/hyppighet, mens det filtrer ut ujevnheter med høy frekvens/hyppighet. Du kan sammenligne det med et lavpassfilter til høyttalerene dine.

Nå har jeg til gode å se en to felts vei med midtdeler uten regelmessige forbikjøringsfelt. Men hvis dere mener det eksisterer så ser jeg at det er ugunstig. Og dere må ikke missforstå meg, jeg vil også ha 3/4 felts vei på de største hovedfartsårene i Norge, såfremt man klarer å finansiere dette uten at det går på bekostning av vegsikring på andre utsatte strekninger. Realistisk/politisk sett mener jeg dette er umulig, og en bør derfor gå for det alternativet som tjener flest med tanke på trafikksikkerhet og ikke et utvalgt personers reisetid. Reisetid har tross alt lavere prioritert enn trafikksikkerhet moralsk sett.

Om trafikktettheten på strekningen oslo-bergen tilsier at man trenger 4 felts langs hele strekningen vet jeg ikke, you tell me? Og ja, tiltak for å senke ulykkestatistikken skulle vært gjort for lenge siden, men i mine øyne er ikke 4 felts løsningen over alt. Skulle du mene noe annet er det greit, men hovedårsaken til at 4 felts motorvei gir mindre ulykker er pga. midtdeleren/adskilte kjørebaner og ikke den 16,5 meter brede asfalten. Og muligheten for sikker forbikjøring, som man også får ved 3 felts eller hyppige forbikjøringsfelt. Alt jeg vil frem til er at det er ikke bredden på asfalten som avgjør sikkerheten langs veien, det er alle de andre tiltakene som er gjort. Disse tiltakene kan også iverksettes på en eksisterende 2 felts vei, bare til en vesentlig billigere penge. Som igjen dekker lengre strekning veg og omfatter flere trafikkanter. Men mange er tydeligvis ikke enig i det...

Jeg sier ikke at 4 felts vei er ukurrant, men med den samme pengesummen man ville brukt på den utbyggingen ville man kunne sikret enda flere vegstrekninger og ulykkesstatistikken nasjonalt ville vært enda lavere. Så da har man et valg, 4 timers kortere reisetid for deg til østlandet eller 2% lavere ulykkesstatistikk for bebyggerne i Bodø? Du sier vi har pengene, butt butt its not only only og åpne den pengesekken. Konsekvensene av økt pengebruk i slike tider kan være destruktive for senere tid. For det er en grunn til at politikerne er så gnien på pengebruken, og den kommer ikke bare av overdrevet Donald lesing som barn.(les. Onkel Skrue)

Her trekker du, med mange andre, en feil konklusjon. Fire-felts motorvei er ikke synonymt med sikrere vei. Skal en senke ulykkestatistikken langs veiene finnes det bedre tiltak en 16,5 meter bred asfalt. Spesifikk analyse av den aktuelle vegstrekningen med påfølgende sikkerhetstiltak er den mest effektive løsningen, det være seg midtdeler, forbikjøringsfelt, flere felt, lavere fartsgrenser, vilt sikring osv. Hva som fungerer på E18 er ikke like effektivt på E75. Trafikktettheten på transportstrekninger mellom de store byene tilsier heller ikke at man trenger 4 felts vei. 4 felts vei på dovre blir som å kaste penger ut vinduet. 3 felts er løsningen hvis man skulle finne ut å bygge ut stamvei nettet i Norge, bare se til våre naboer i øst og hvordan det fungerer for de. Så hva var din personlige agenda? Senke trafikkulykkene eller få en stor fin veg å leke seg på...?

beklager, gikk litt fort i svingene men antok pga. surklelyden at det var AC. Men ser nå at det var en heller dårlig antagelse. Vil anta hvis det er en oljelekasje så kommer det enten fra ventildekselet eller toppakningen. Begger er på vanlige biler relativ billig å bytte, men på din bil av den mer sjeldne typen vet jeg ikke hva prisen ligger på. Men tror ikke det er så veldig dyrt, men sikkert bestillingsvare. Vask motoren din med ren med motorvask e.l, kjør litt å se etter oljelekasje. Skal være lett å se med ren motor.

Når oppstår lukten da? Ved kald eller varm motor. Er det først når motoren har blitt varm kan det være oljelekasje som gocart sier. Kommer lukten når AC står på eller hele tiden? Du må utelukke hvor det kan og ikke kommer fra. Forøvrig vil de sikkert finne ut feilen hvis du nevner det når den skal på service.

Det er flere fordeler med aluminiumsfelger: - lavere treghetsmoment - mindre gyroscopiske krefter - høyere ressonansfrekvens - varmeoverføring - bredere felg For den normale mann i gata er det kun minimalt med laverer drivstoff forbruk som er fordelen. De andre fordelene vil i liten eller ingen grad utgjøre forskjell i kjøreopplevelsen. I motorsport er treghetsmomment og gyroskopiske krefter avgjørende, i enkelte tilfeller er de en fordel, i andre ulemper. Et høyt rotasjonsmoment langs drivlinjen til bilen vil forhindre "pitching", mens rotasjonsmommentet til hjulene vil forhindre "roll". Stort rotasjonsmoment langs drivlinjen er en fordel da den motvirker endringen i horisontalplanet når du bremser. Når du bremser vil vekten skyves mot forhjulene og bakjulene mister grep. Gyro effekten vil motvirke denne endringen og marktrykket på for og bak aksel vil holdes jevnt. Rotsjonsmommentet på tvers av bilen (hjul/bremser/stikkaksel/svinghjul(ved tverrstilt motor) vil motvirke en endring ved svinging, ytterhjulene vil få mer belastning en innerhjulene. Ulempen ved stor rotsjonsmasse er treghetsmomment(I), det er en faktor som sien noe om hvor vanskelig det er å forandre hastigheten til et roterende legme. Desto større verdi desto mer arbeid må utføres for å akselerere hjulet. Treghetsmommentet er avhenging av massens avstand fra senter(rotasjons akse). Desto mindre radius og mindre masse i ytterkantene desto bedre. Dekket vil da være ytterste punkt på hjulet, og man tjener mest på lette dekk kontra lette felger. (kommer an på vekt forskjellen dog) Lavere masse på hjul/aksel/bremseskive bil også øke ressonansfrekvensen til hjulopphenget, ressonansfrekvensen kan også endres ved forandring av fjærer og dempere men da går det på bekostning av andre egenskaper. Dette øker kjørekomforten og kjøreegenskapende ved at dekket har større kontakt (friksjon) med underlaget ved ujevnheter i veibanen. Termisk ledningsevne er også en viktig faktor, aluminium har en 4 ganger større ledningsevne enn stål. Og mer varme fra bremseskiven og dekket vil bli overført til felgen. Grunnet at massetettheten er lavere i aluminium enn stål, vil man kunne lage en bredere felgbunn uten å øke vekten og treghetsmommentet. Bredere felg gir bredere dekk større friksjon og bedre veigrep. Som jeg sa tidligere, disse faktorene er små sett i forhold til vanlig kjøring. For å sette litt tall på tilværelsen kan du ved å lette felgene dine med 2 kg, spare noe med 0.02 s på 1/4 mila. Nå vet jeg ikke hvilke superfelger du har, men jeg har til gode å se en kommersiell bilfelg som er blitt freset ut. De fleste er enten støpt eller smidd. Forøvrig er råvare prisen på aluminium mye høyere enn vanlig stål, og foredlingsprossesen er mye mer energikrevende. Med fare for å ta feil er den standard utforminegn av dagens stålfelger den mest optimale med tanke på vekt, styrke og pris. Skal du begynne med eiker på stålfelger tror vekten blir vesentlig høyere for å oppnå samme styrke. Men flere biler før i tiden hadde stålfelger med eiker, de var for det meste forbeholdt til sports og luksusbiler da, som skyldes prisen.

Hvorfor bekymrer du deg, du kjørete jo forsvarlig? Eller...?

det meste kommer an på hva hvilket stoff(metall) du skal belegge kaliperen med. Strømstyrke/spenning/tid avhenger hvor tykt belegg du skal ha. og som go-kart sier, må du enten dekke til "innmaten" eller hone/pusse opp innvendig for at den skal være funksjonabel etterpå. med mindre du av en eller annen grunn må gjøre dette ville jeg heller anbefalt vanlig lakk.

C1 og C3 er i parallel. C13 er i serie med C2. C4 og C5 er i serie. C132 er i parallel med C45. Ergo blir total kapasitans: C1 + C3= C13 C13*C2/C13+C2 = C132 (eller: 1/C13 + 1/C2 = 1/C132 om du vil) C4*C5/C4+C5 = C45 C(total)= C132 + C45

Nå er det begrenset med tid de gidder å legge ned i en slik sak bare for å samle inn en tusing. Er gevinsten høyere hadde de kanskje gjort det. På en annen side kan bildet vært av en slik dårlig kvalitet at det ikke har holdt i en eventuell rettsak. Da dropper de også etterforskningen. I trådstarters tilfelle trenger de det heller ikke, da det å sjekke identiteten til familiemedlemmer er en smal sak. Forøvrig er jeg spent på referansen til Civiclars?

Nekter din far å oppgi hvem som førte bilen på det tidspunket kan han bli innkalt til rettslig avhør(møteplikt). Men har fortsatt intet krav om å navngi deg pga. du er i familie. Politiet vil gå igjennom pass- og førerkortregisteret for å sammenligne bilder og identifisere føreren av bilen. Uansett vil du bli identifisert, nekter du å godta forelegget vil saken gå til retten, og hvis du blir dømt skyldig må du i tillegg betale saksomkostninger. Ved at du og din far gjør dere vrang binder bare opp ressurser og forbruker skattepenger som skulle blitt brukt til å bekjempe andre typer kriminalitet. Husk dette til den gangen du trenger hjelp av politiet, men saken ble henlagt pga. manglende ressurser...

Det er fortsatt ingen som hindrer deg i å emigrere, med mindre du har så mye svinn på skogen at ingen andre nasjoner ta i mot deg.

Hvis problemet kom dagen etter at bensinlokket var av, har du all grunn til å anta vann i bensinen. Isåfall, tapp av tanken, forgasseren og drivstofftilførselen. Var problemet til stede før eller lenge etter nevnte natt, er det stor sansynlighet for at problemet ligger en annen plass. Som "slitenvolvo" nevnte høres det ut som choken ligger på. Uansett bør du tappe av tanken og se etter vann. Kjedelig at bilen stopper ved et senere tidspunkt pga. det. Kondensfjerner fjerner ikke vannet, men gjør at vannmolekylene binder seg til hydrokarbonene(bensinen) via kondensfjerner molekylene. Vannet løses da opp i bensinen og skaper ikke vannperler som tetter dyser ol. Har det dog regnet ned på tanken din er det ikke kondens i den forstand, men større mengder vann. Altså trenger du større mengder kondensfjerner.

Hva med luften inne i bussen? Hva skjer med den? Og hvordan påvirker luften ballongen? Husk ballongen har mindre massetetthet enn luften.

Fryktelig lite respons på gåten din Revolvo, i motsetning til "fly på tredemølle" tråden. Litt tidlig å komme med svaret enda, men svaralternativene er som følger: Ballongen vil; - bevege seg fremmover - bevege seg bakover - stå i ro - sprekke/punktere

Ingenting er masseløst. Luften du omgir deg innehar også en masse. Og som du påpeker, alt som innehar en masse påvirkes av fysikkens lover. Og det er på grunnlag av dette du kommer frem til løsningen. Litt hjelp på veien: Du merker det kanskje ikke, men idet du akselererer bilen din "skyves" luften i kupeen bakover i bilen. ref. Newtons 1. lov. Og vice versa ved oppbremsing. En helium ballong har en mindre massetetthet enn luft (derfor den letter). Hvilket objekt(luft eller helium) vil da oppta plassen bakerst i bilen ved akselerasjon?