Gå til innhold

Prosjekt JetSet

Ranger emnet


ManiaCoupe

Anbefalte innlegg

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

  • 3 months later...

Å her kommer reiseskildringen:

 

The Jetset pickup.

 

Det er en stund siden denne bilen ble solgt. Men… Etter div. problemer etter at bilen var solgt ble det bestemt at bilen skulle hentes hjem igjen til langhus. Dermed var prosjekt jetset pickup i gang…

 

Bilen står nå i Sandefjord og tidligere eier sier vi må taue bilen hjem pga. en gåen clutch. Raskeste vei til Sandefjord er jo med Bastøyferga fra Moss til Horten. Passer meg dårlig ettersom jeg ikke trives særlig på verken tog, fly, … i det hele tatt alt jeg ikke har kontroll over selv. I det vi gikk om bord skalv jeg som et aspeløv på syretripp i 30 blå. At jeg har en gravid samboer hjemme som er på overtid med terminen gjorde ikke saken noe bedre. De to siste ukene kan kort beskrives som et nervesammenbrudd i sentrum av helvete hva angår min kropp i påvente av det som skal skje… Nå kunne jeg fortalt at vannet hennes gikk mens vi hadde kjørt oss vill på andre siden av fjorden, men dette var heldigvis ikke tilfelle. Etter at båtturen var ferdig å vi hadde kjørt en liten stund spurte John-Arne om det gikk bra med meg. Nja… tror da det!? For å være helt ærlig husker jeg ikke mye av lyskryss, vikepliktsregler og en den helvetes båtturen. Klarer ikke å tenke på annet enn hva som snart skal skje på hjemmefronten. Prøvde å skjerpe meg litt, sånn for trafikksikkerhets skyld. John-Arne oppfattet min totale stedsfraværelse og hadde bange anelser om den lange turen med bilen hans og han på slep. Da vi kom fram startet bilen med en gang, men etter en kjapp test viste det seg ”riktig” at clutchen var gåen. Derfor fram med tauet og sette i gang. Jeg er ingen erfaren taumeister så det ble stilt et stort spørsmål ved min dømmekraft da jeg tok første rundkjøring i 50-60km/t med jetsetten på slep. Sorry. Etter noen kilometer ringer John-Arne og sier vi må stoppe. Han må tørke av rutene som er så fulle av dugg at det kunne sett ut som bilen hadde blitt brukt som bordell i russland en uke i 20minus. Vel videre… Etter nye 7mil får jeg telefon igjen. EY! Vi må stoppe! Det er liv her! Vi stopper, og etter to sekunder durer John-Arne videre som om ingenting skulle ha skjedd. Jeg blir stående som et spørsmålstegn uten et ark i mils omkrets å feste seg til. Clutchen virka ”plutselig”. JAJA! Jeg finns jo ikke bitter for at vi tauet 7-8mil uten grunn! Jeg slenger meg inn i bilen igjen og prøver å holde følge, herfra går det FORT inn til drammen! Jeg hadde fått utdelt en bombrikke som skulle ”virke” i alle bomringene vi skulle gjennom. Vi skulle nemlig kjøre rundt fjorden istedenfor å ta fergen på vei hjem igjen. Blinket så klart rødere enn en 12åring med førstegangs mens, ved passering. Fint! Før Oslofjord tunnelen stoppet vi så John-Arne kunne skru av skiltene på jetsetten. Ville jo ikke betale for å kjøre gjennom tunnelen. Greit nok. Jeg måtte pisse. Jeg fikk slengt ut snoppen i skogkanten, men i det jeg fikk ut de første nervøse dråpene og presset fram et lettelses ”AHHHhhhh…” hører jeg alle 75 hestene i jetsetten bråvåkne. Ettersom jeg ikke var helt sikker på hvor vi skulle var det bare å vrenge snoppen inn igjen å henge seg på! Nå gikk det fort! Veldig fort! Jeg er en sånn en som absolutt skal dokumentere hvert eneste levende sekund av livet mitt, å måtte selvfølgelig filme hele turen. Satt derfor med videokamera helt oppi frontruta som om jeg skulle vært selveste Steven Spielberg i det jeg passerte fotoboksen i bunn av tunnelen i 140! Den situasjonen hadde ikke tatt seg spesielt godt ut i et avhør, så jeg er glad jeg ikke så noe blitzkrieg i det jeg passerte. Hypet på adrenalin passerte jeg bomringen etter tunnelen. Rødt som helvete igjen! Faen…. Har enda ikke dradd igjen John-Arne så jeg gir det en Chrysler grand Voyager 3.3 V6 makter å presse ut av de talentløst slappe amerikanske silynderne sine. (Nothing like cubik inches!) #%&¤”/()%)(¤!)* Ikke at det er mye, men når styringen er som på en hvilken som helst annen amerikaner, like upresis som leveringstiden til Powerzone føles det fort nok. Da jeg endelig enser baklysa hans i horisonten, ser jeg en potensiell hindring! En politibil står på tvers i veien foran oss. Det lover ikke bra tenkte jeg og kasta kamera det jeg var god for så langt bak i bilen jeg fikk det. Flere biler foran oss passerte politibilen, så vi tenkte, så fint! De leter sikkert etter noe, tenkte jeg i det jeg passerte dobbel sperrelinje for å presse meg forbi dem jeg også. Det han lette etter var mest sannsynlig oss! For han la seg på hjul og fulgte etter noen mil. Men i det vi nærmet oss Langhus fikk de noe annet å gjøre for de snudde vertfal. Som om ikke nervsammenbruddene var hyppige nok, var tåka nå så tjukk at det var håpløst å se noen ting. Så jeg hadde nok sittestilling som bestemor duck etter en orgie med gårdsguttene den siste biten fram til garasjen. Etter avlevering på garasjen, bar det hjem til Son. Sitter her fortsatt uten å ha blitt pappa enda…

 

Corrado16v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Bilforumet.no bruker cookies. Det brukes cookies til å måle trafikk, for å optimalisere siden, og for å kunne holde deg innlogget. Ved videre bruk av siden aksepterer du vår bruk av cookies. Sjekk ut vår Privacy Personvernvilkår