Hvordan regne ut motstand på eksos?

[RaCk]

vel?

[guest]

Man regner ikke ut slikt. Man måler det.

[RaCk]

Det må da være en måte å regne ut motstanden på. Alt kan regnes ut i fysikkens verden. Tror det er den vi lever i.

[Larsern]

Tror ikke det er akkurat enkelt å regne ut hvor mye mottrykk man har.

Det beste er nok å montere en nippel og måle med et manometer.

[guest]

Originally posted by RaCk

Det må da være en måte å regne ut motstanden på. Alt kan regnes ut i fysikkens verden. Tror det er den vi lever i.

 

Da oppfordrer jeg deg til å komme opp med en enkel formel! :)

 

Motstanden holder seg ikke konstant heller. Jo mer eksos du prøver å dytte igjennom røret, dess mer mottrykk blir det.

[TG1]

Originally posted by guest

 

Da oppfordrer jeg deg til å komme opp med en enkel formel! :)

 

Motstanden holder seg ikke konstant heller. Jo mer eksos du prøver å dytte igjennom røret, dess mer mottrykk blir det.

 

og det tror du er umulig å bake inn i en formel? ;)

fins matematiske formler for det aller meste på denne kloden...

[RaCk]

får jeg alt jeg trenger til å måle eksos på Biltema?

[Larsern]

Originally posted by TG1

 

og det tror du er umulig å bake inn i en formel? ;)

fins matematiske formler for det aller meste på denne kloden...

 

Svært få ting er umulig. Men jeg tror nok formelen for å regne ut mottrykket i eksosen blir ganske lang og komplisert, og resultatet vil nok i de fleste tilfeller stemme ganske dårlig med realiteten.

 

 

RaCk: Det du trenger for å måle er litt bremserør el. og litt slange som passer på røret og ett manometer som ikke går for langt. F.eks. 5-6bar.

Bor et lite hull der trykket skal måles, og slaglodd eller sveis fast 30-40cm med rør som er kveilet til en spiral. Dette er for å kjøle ned eksosen litt for at slangen til manometeret ikke skal smelte.

Sitter det en turbo etter punktet man måler, må turboen

skrues av flensen slik at det ikke kan komme spon i den.

[guest]

Originally posted by TG1

 

og det tror du er umulig å bake inn i en formel? ;)

fins matematiske formler for det aller meste på denne kloden...

 

Absolutt ikke umulig. Å regne ut motstanden i ett rakt rør er enkelt nok, tenker jeg. Men når du blander in svinger og vinkler (hva slags bøy.. glatt eller med rynker? Hvor mye "ovalering" av røret etc..) så blir det fort nesten umulig. Og hittil har vi ikke engang vurdert katalysator og potte.

 

Den tiden det tar deg å innskaffe info om flyt igjennom potta, katalysatoren og svingene i systemet (må skaffes fra produsenten... og dem fant vel infoen ved å måle), og så finne en formel for flyt igjennom rett rør, legge de alle isammen og så regne ut for hele turtalls registeret (må vite hvor mye eksos-gass motoren produserer også), så hadde det blitt adskillig lettere å bare måle det.

[Gjest 1302]

Utregnig av trykkfall(motstand) i eksosen helt eksakt er svært vanskelig. Det forutsetter at du kan partiellderivasjon, siden det vil være forskjell i strømningshastigheten over tid. Forutsettes det derimot en konstant volumstrømm over tid forenkler det regnestykket vesentlig. Det som derimot er avgjørende er hvorvidt det forutsettes en laminær eller turbulent støm over tverrsnittet i eksosen. I praksis vil det være en kombinasjon mellom disse, men det er umulig å forutsi teoretisk hvor disse strømingsprofilene vil oppstå.. Derfor vil det være hensiktsmessig å forutsette en laminær strøming. Dette gjør at du kan beregne slip i ekosen ved bruk av bernullis likning. Støttapet i bend osv. kan finnes i tabeller. Men det forutsetter at du vet volumstrømmen i eksosanlegget. Det kan du måle ved å bruke en Svema f.eks. Finner du volumstrømmen, teller opp bendene og gir med invendige dimensjonen på eksosanlegget skal jeg gi deg ett ca tall i trykktapet i eksosanlegget ditt.. Ønsker du linkingnen strømingen i eksosen kan du prøve deg på å sette opp den selv..

 

hilsen siv.ing i strømingsteknikk..

[boXer]

Skal du bergne ut i fra design eller dimesjoner?

Ut i fra design må vel være utrolig vanskelig.

 

Sugemotorer er noe slit :D

[Gjest 1302]

OK.. Dette var egentlig ganske interessant.. og ønsker å bidra med litt folkeopplysning.. For å finne det totale trykktapet i ett eksosanlegg kan vi benytte følgende formel:

 

Dp=trykktap

Dpt=totalt trykktap

 

Dpt=Dp rør+ Dp bend+ Dp andre

 

Dp andre inkluderer her lyddempere, kat osv. og må hentes fra leverandør.

 

Dp rør er gitt ved: R*l (friksonstap per meter mutiplisert med lende) problemet er å finne friksonstapet per meter rør, siden lengden ekelt kan måles. Friksjonstapet pr meter rør er gitt ved:

 

Dp rør= (friksonskoeffesient*eksosens denistet*kvadratet av luftens middelshastighet regnet over kanaltverrsnittet)/(2*diameter av eksosanlegget)

 

friksonskoeffisienten er en funksjon av reynolds tall og rørets relative ruhet. Ruheten for sveiset stål er 0,03-0,15, og funksjonen er ruhet delt på diameter ved turbulent strøm.

 

For å bestemme om man har turbulent eller laminær strømingsprofil i røret benyttet man reynolds tall, ved tall under 2300 har man laminær strøm.

 

Reynolds tall beregnes etter formelen:

 

Re=hastighet av luft*diameter/eksosens kinematiske viskositet

 

kinematisk viskositet finnes i tabeller.

 

Da skulle man ha alt og det er mulig å beregne Dp rør.

 

 

Beregningen av tryktap i bend er så komplisert at det omtrent er umulig å beregne uten simuleringsmuligheter, og det bør benyttes ferdige tabeller.

 

Da er det bare å begynne å regne...

[Larsern]

Fremdeles er jo ikke dette alt som må til. Etter at motstanden i rør og bend er regnet ut så må motstand i skjøter, sveiser og diverse regnes ut. Pluss at motstanden i et bestemt bend ikke vil være konstant, da flow´en gjennom bendet (skrives det sånn?) vil påvirkes av hva som er rett før , f.eks rett rør, eller et annet bend pluss at det vil være forskjell på motstanden etter hvordan de er vridd i forhold til hverandre.

[audun34]

er kansje ikke helt on topic nå, men hadde ett eksosrelatert spørsmål ..

 

har hørt at motorsykkler SKAL ha motstand i eksosen for å fungere skikkelig, men er biler avhengi av dette?

eller er det "større rør jo bedre" på en bil ?

[Sven]

Det som derimot er avgjørende er hvorvidt det forutsettes en laminær eller turbulent støm over tverrsnittet i eksosen. I praksis vil det være en kombinasjon mellom disse, men det er umulig å forutsi teoretisk hvor disse strømingsprofilene vil oppstå.. Derfor vil det være hensiktsmessig å forutsette en laminær strøming.

 

Hvorfor er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i laminær strømning? Jeg får Reynolds tall som er langt opp i det turbulente området. Da har jeg brukt konservative verdier. Jeg har brukt luft, det skulle vel være en god tilnærming til eksos.

 

Verdier: (hastighet er sikkert totalt feil og vil variere med turtall og diameter på eksosanlegget, men det betyr ikke så mye i forhold til poenget mitt). 120 grader var den høyeste tempen jeg fant. Høyere temp gir høyere viskositet og ville bidratt til lavere Re, men ikke så mye at strømningen vil bli laminær.

 

Hastighet: 8 m/s.

Diam: 38 mm (1,5")

Tetthet: 0,9 kg/m3 (120 grader C)

Dynamisk viskositet: 2,26 e-5 Pas (120 grader C)

 

Re= ca 12000

 

Kan godt være jeg er litt på jordet her, men diskusjonen er interessant :)