BMW520

Her er det nye skrivet i henhold til godkjenning av senkesett og hjul. Til: Region øst Postmottak , Region sør Postmottak , Region vest Postmottak , Region midt Postmottak , Region nord Postmottak Fra: Kopi: Retningslinjer for senking og heving av bil - endrer notat 2005/004660-010 - Generelle retningslinjer for diverse ombygginger i forhold til kjøretøyforskriftens kapittel 7 Vi viser til tidligere notat av 13. desember 2007, journalnummer 2005/004660 dok. 10. I forbindelse med flere saker knyttet til heving og senking av kjøretøy, finner vi grunnlag for å endre/justere/presisere våre tidligere gitte retningslinjer. Vegdirektoratet gjør oppmerksom på at retningslinjene gis for å hjelpe regionvegkontorene (trafikkstasjonene) å utøve faglig skjønn i forhold til kjøretøyforskriften. Disse retningslinjene gir ikke bileieren rettigheter i forhold til hva som kan tillates og oppstiller heller ikke absolutte grenseverdier for hva som kan eller ikke kan godkjennes av regionvegkontoret (trafikkstasjonen). Vegdirektoratet har ved vurdering av saker knyttet til heving/senking av kjøretøy sett nærmere på VdTÜV Merkblatt 751 08.2008 Begutachtung von baulichen Veränderungen an M- und N-Fahrzeugen unter besonderer Berücksichtigung der Betriebsfestigkeit. Dette Merkblatt benyttes av tyske tekniske instanser som grunnlag for vurdering og utstedelse av dokumentasjon i forhold til ulike endringer på bil. Merkblatt er ikke skrevet av tyske myndigheter, men er et faglig teknisk dokument basert på grensene som gis av tyske forskrifter og den kjøretøytekniske erfaring som finnes i TÜV. Vegdirektoratet viser til at i forhold til endring av hjuloppheng gir Merkblatt en mer omfattende vurdering enn det som vanligvis kreves i Norge. Omfanget er større i forhold til antall kontrollpunkter og detaljeringsgraden i hva som kontrolleres, men likevel slik at innholdet stemmer over ens med hva som oppfattes som viktig å vurdere i Norge. Ved vurdering av hva som er minste bakkeklaring som kan godtas avviker norske og tyske retningslinjer på en slik måte at sett som godkjennes i Tyskland som regel vil underkjennes i Norge. Vegdirektoratet har etter nærmere vurdering kommet til at det ikke vil gi negative konsekvenser i forhold til trafikksikkerheten å endre våre retningslinjer til å stemme over ens med de tyske. I nevnte Merkblatt går det fram at et av de viktigste vilkårene for å godkjenne heving er stabiliteten i forhold til fare for velting. Et av kravene for godkjenning er at kjøretøyet går til skrens og ikke hjulløft (begynnende velt) ved kritisk svingfart. Som følge av dette stilles det ofte krav om øket sporvidde for å godkjenne hevesett. Økningen av sporvidde gjøres enklest ved å montere hjul som øker sporvidden. I mange tilfeller vil dette kunne medføre at bilens originale dimensjoner på dekk og felg ikke lenger kan tillates brukt, og må erstattes med dimensjon(er) som framkommer av Teilgutachten. Erfaring viser at det i Tyskland i denne sammenheng ofte godkjennes dekkdimensjoner hvor rulleomkretsen er øket mer enn 5 %. Når dette skjer i sammenheng med utstedelse av Teilgutachten for hevesett vil også mulige negative konsekvenser av økningen av rulleomkretsen, som endring av bremseegenskaper, være testet. Der hvor større dekkdimensjon er testet og innført i Teilgutachten for hevesett og/eller for hjul tilpasset nevnte hevesett, bør Regionvegkontoret vurdere om det foreligger grunnlag for å gi unntak fra kjøretøyforskriften. (Se også 3.3.1 nedenfor) Disse retningslinjene kan legges til grunn straks. Regionene gis også mulighet til å ta til ny behandling saker som er avgjort etter tidligere retningslinjer. Saker som er oversendt til Vegdirektoratet for behandling skal i utgangspunktet ferdigstilles her. Dersom regionen tar til behandling klagesaker som allerede er oversendt Vegdirektoratet skal det, for å unngå dobbelt arbeid med samme sak, legges et notat i Sveis om at saken tas til ny behandling i regionen. Vi anbefaler at det sendes en e-post til saksbehandler i direktoratet. Når resultatet av ny behandling er klart legges dette vedtaket i Sveis på vanlig måte. Husk å informere eller bekrefte overfor kunden at saken tas til ny behandling, og at vedtaket skal stiles til kunden med kopi til saksbehandler i Vegdirektoratet. Følgende erstatter avsnitt 3 i notat 2005/004660-010, datert 13. desember 2007: 3. Nærmere om senking/heving av bil 3.1. Generelt: I en del tilfeller hvor man hever/senker bilen blir det i tillegg montert andre hjul. Krav til dekk, samt bytting av dekk og felger er regulert i kjøretøyforskriften kapittel 13. For øvrig må kravene til tilfredsstillende plassforhold for hjulene og avskjermingen følges, jfr. kjøretøyforskriften kapittel 32. Det må påses at kravene til dekk og felger er oppfylt i forhold til merking, belastning og hastighet. Legg også merke til om dokumentasjonen på heve- eller senkesettet setter vilkår for dekk og/eller felg som kan benyttes. (I Tyskland er det gitt en faglig teknisk vurdering om ikke å godta mindre avstand fra hjul til karosseri- og rammedeler enn 4 mm, tilsvarende avstand til deler i hjuloppheng er 1 mm.) 3.1.1 Merking av komponenter Fjærer identifiseres vanligvis ved hjelp av farge og lakkert/påtrykt nummer, fordi preging ikke kan benyttes på grunn av fare for å ødelegge materialegenskapene til fjæra. Slik identifikasjon blir ofte borte eller vanskelig lesbar på grunn av påvirkning fra omgivelsene. I slike tilfeller kan fjærene identifiseres på bakgrunn av antall vindinger og oppgitte dimensjoner for øvrig. Det framgår noe uklart i dokumentene fra VdTÜV om antall vindinger omfatter hele fjæras lengde, eller om det kun er de aktive vindingene som skal telles med. Dersom det oppstår tvil i forhold til om det er benyttet riktige komponenter, kan kvitteringer for kjøp eller liknende være med på å sannsynliggjøre at riktige komponenter er benyttet. 3.2. Senking 3.2.1. Senking av bil Dersom man ønsker å senke en bil ved bruk av såkalt senkesett, kreves det dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller fra uavhengig kompetent laboratorium i forhold til innfesting/forbindelse, styrke, kjørbarhet, egnethet, totalvekt mv. for dette settet brukt på den aktuelle biltypen. Legg også merke til om dokumentasjonen stiller vilkår i forhold til ombyggingen. Vi vil presisere at ombyggingen må være fagmessig utført og at kjøretøyet ved kontrollen tilfredsstiller de konstruktive kravene. Som eksempel på konstruktive krav som ikke er tilfredsstilt nevnes feil blokkeringsrekkefølge ved bremsing og at fjærene mangler fjærspenn ved full utfjæring, noe som har vært konstatert selv om settet er TÜV godkjent. Vær da oppmerksom på om det mangler deler, for eksempel innretning for å begrense utfjæring. Det vil også kunne stilles krav til dokumentasjon/justeringer i forhold til bilens bremser i den grad disse må endres etter senkingen, for eksempel i forhold til bilens blokkeringsrekkefølge. Ved justering av bilens ALB ventil følges fabrikantens anvisninger i forhold til justering. Det er viktig at ombygde kjøretøy prøvekjøres, og at bremseegenskaper, kjøreegenskaper og selvoppretting kontrolleres. Dersom det oppstår tvil om bilen kan passere vanlige hindringer i vegbanen kontrolleres dette under prøvekjøringen. I oppdaterte tyske retningslinjer for godkjenning av endringer på hjuloppheng benyttes det nå en laveste grense for bakkeklaring på 8 cm, denne grensen blir det også referert til i attester (for eksempel Teilgutachten fra TÜV). I de tyske retningslinjene påpekes det at vitale deler som bremserør og drivstoffrør ikke kan være laveste punkt. Dersom laveste punkt er elastisk eller elastisk opphengt er 7 cm oppgitt som laveste anbefalte høyde, med mindre lavere høyde leveres av kjøretøyfabrikanten. Bakkeklaring er her definert som i ISO standard 612-1978, punkt 6.8; det vil si at en langsgående (uendelig lang) forhøyning med bredde 80 % av sporvidden skal passe under bilen. (Passering av fartshump eller liknende er også med i testgrunnlaget til TÜV.) 3.2.2 Krav til dokumentasjon ved senking av bil Det finnes flere laboratorium, organisasjoner, testsenter mv som dokumenterer senkesett på ulike bilmodeller. Når det gjelder dokumentasjon fra disse bør denne behandles på lik linje med det som nevnes nedenfor mht til TÜV. I tillegg bør det gjøres en vurdering av hvorvidt de kan betraktes som ”uavhengig, kompetent laboratorium”. En del senkesett blir forevist sammen med en Teilegutachten fra TÜV. Dette er ikke en endelig godkjennelse, men snarere en anvisning og anbefaling til de som endelig skal godkjenne senkesettet på bilen. Vegdirektoratet viser til at TÜV dokumentasjon som underlag for godkjenning av senkesett aksepteres dersom dokumentasjonene kan knyttes til den biltypen/modellen som er ombygd og at samtlige relevante punkter i dokumentasjonen er oppfylt. SFOOR anser at TÜV-dokumentasjon i de fleste tilfeller tilfredsstiller krav om dokumentasjon i kjøretøyforskriften § 7-2 nr. 7. Erfaringer har vist at siden disse dokumentene er på tysk, har bileiere i liten grad lest gjennom dokumentasjonen før de foreviser kjøretøyet til kontroll. Mange har også den oppfatningen at TÜV papirene er en godkjenning uten andre forbehold. Vi opplever derfor at enkelte ombygginger ikke følger de retningslinjene som beskrives i TÜV dokumentasjonen. Da utstedes kontrollseddel, slik at disse forholdene kan rettes opp før godkjenning. 3.2.3. Godkjenning føres som vognkortanmerkning. Eksempel: Godkjent med senkesett FK automotive (fabrikant). F: 6,5V 12,5mm. B: 8,0V 12,0mm. (ant. vindinger og tråddiameter). Serie eller sportsstøtdempere. 2005-09-07 (471). Eksempel med justerbart senkesett: Godkjent med justerbart senkesett (fabrikant). F: 7V 10mm + 5,5V 5mm. B: 6V 13,5mm. (ant. vindinger og tråddiameter). Sportsstøtdempere: F: 98109 B: FK1621. Fjærbein: FKG21. Minimum høyde senter nav til skjermkant: F: 32,5cm B: 34,5cm. 2005-09-07 (081) 3.3 Heving 3.3.1 Heving av bil Ved kontroll av hevet bil benyttes tilsvarende prinsipper som for som for senking. Hevet bil prøvekjøres hvor det legges vekt på bremseegenskaper, kjøreegenskaper og selvoppretting. Ofte benyttes det flere metoder for heving samtidig, dette kan være bodylift-sett som hever bilens karosseri i forhold til rammen, andre fjærer eller ombygging av fjærer/fjærfester/ heveklosser. I disse tilfellene er det viktig at dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller uavhengig laboratorium når det gjelder styrkekrav, fjæringsvei, fjærstyrke, krengningsstabilitet, kjørbarhet, egnethet, totalvekt mv. gjelder for delene i kombinasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på om dokumentasjonen inneholder krav om utskifting eller ombygging av støtdempere, stabilisatorstag, styrearm (pitman-arm), bremser eller andre deler av hjulopphenget. Det vil ofte stilles endrede krav til hjul, dekk og felg, i forbindelse med heving. For å unngå ustabilitet ved svingkjøring stilles det i mange tilfeller krav om større sporvidde i dokumentasjonen for settene. Hjul blir ofte dokumentert separat fra hevesettet, men det kan forekomme henvisninger mellom dokumentasjonene. Dokumentasjon for hjul (dekk/felg) hvor det er utført tilsvarende vurderinger som framkommer av kjøretøyforskriften § 13-1 nr. 6, kan legges til grunn for godkjenning av nye dimensjoner. Krav til dekk slik de fremgår av kjøretøyforskriften setter grenseverdi på endring av rulleomkrets til +/- 5 %. Dette gir en god margin i forhold til tekniske og sikkerhetsmessige problemer som kan oppstå hvis endringen av rulleomkretsen blir for stor. Disse grenseverdiene er satt i forhold til standardutførelsen av kjøretøyet. I mange tilfeller foreligger det en konkret testrapport hvor hjul med større rulleomkrets er en del av testgrunnlaget for hevingen. Det kan framkomme at kjøretøyet er ombygd på flere punkter som påvirker og blir påvirket av endringer på rulleomkrets. Videre er kjøretøyet testet i forhold til mulige negative konsekvenser av å endre rulleomkretsen, samt at testrapporten angir eventuelle krav til endring av kjøretøyet. (For eksempel bremsing, styring og fartsmåler) Når de negative konsekvensene av endring av rulleomkrets er vurdert og kompensert for, vil bruk av andre hjul enn de som er angitt i testrapport/Teilgutachten, kunne medføre farlige kjøreegenskaper på det ombygde kjøretøyet. For eksempel kan bruk av for smale hjul (for liten sporvidde) øke faren for velting. I forhold til en kjøretøyteknisk og sikkerhetsmessig vurdering vil det være naturlig å anse de testede hjulene som kjøretøyets nye felg- og dekkdimensjon. Som nevnt ovenfor setter kjøretøyforskriften en absolutt grense for endring av rulleomkrets. Derfor er det ikke anledning til, på samme måte som for øvrige dekk- og felgendringer, å legge testrapporter til grunn for endring. Dette medfører at et ønske om overskridelser av grenseverdier i kjøretøyforskriften behandles som søknad om unntak, jf. KF § 1-11 nr. 2. Søknader om unntak i enkelttilfelle fra dette kapittel i kjøretøyforskriften behandles i regionene. Vedtak om unntak legges på saken. 3.3.2 Krav til dokumentasjon ved heving av bil I forhold til dokumentasjonskrav for hevet bil benyttes tilsvarende prinsipper som for senking. Det stilles også krav til dokumentasjon i forhold til bilens bremser i den grad disse må endres i forhold til tyngdepunktets høyde, bilens ”stuping” og fjæringsvei samt i forhold til blokkeringsrekkefølge. Ved bruk av hevesett fremlegges det dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller uavhengig laboratorium i forhold til innfesting/forbindelse, styrke, kjørbarhet, egnethet, totalvekt mv, jf. kjøretøyforskriften § 7-2 nr. 7. Vegdirektoratet anbefaler trafikkstasjonene å være meget restriktive i forhold til å godkjenne hevesett uten tilstrekkelig dokumentasjon.

Er jo pinadø motsatt temp i år, med slik temp ser det ikke bra ut :( men det er igjen mye av vinteren :D

Gutten har oppgradert seg med årsmod ja ;) men 1serie da man ?:hammer

Sjekk gjerne den her tråden (http://www.mercefreaken.com/forum/viewtopic.php?f=27&t=16826) det blir så mye å skrive. Men jeg har heller ikke sånn klokke/spjeld du prater om, om du ikke mener EGR ventilen da? for EGR ventilen er testet, den var tettet i en periode uten det hjalp noe. og ja, jeg har sjekket hele vakumsystemet og det er tett.Likeså trykksiden fra turbo til innsuget, hadde trykkfall der i begynnelsen, men ladet da 0,5, etter det var fikset, og bilen funket som den skulle, så nå lader den 1bar, noe disse 290td motorene skal gjøre. Så langt så tror jeg at det er membran i bremsekraftforsterkeren som ikke er tett,eller ventilen ved ingangen, men bilen funker nå, og gjort det en uke, det jeg gjorde var å ta av vakumslangen på v-pumpa, så sugde jeg i den for å kjenne om det var motstand, noe det var, så blåste jeg i den,regnet med at det bare var tull, men gjorde det alikevel, men det kjendes greit ut, koblet alt tilbake, vips så har bilen funket siden, så ikke skjønner jeg dette. Må bare informere om at jeg har skrudd bil på hobbybasis i 20 år ;) er ikke noe form for skryt, men en info :)

Nei det er nok ikke styreenheten,men det hadde vært greit å fått bort startsspærra, slik at det gikk an å bruke den andre styrenheten jeg har, hos meg er det nok et vakumproblem, enten ventilen ved bremsekraftforsterkeren eller selve bremsekraftforsterkeren, kan ikke forstå det kan være noe annet nå. Alt annet er prøvd.

På disse dempemattene trenger man ikke å varme de, dem er smidig og jobbe med uten varming. for å spare penger så kan du kjøpe deg en tapetrulle på biltema, koster ca30kr, bruker det selv og funker veldig bra :)

Ingen som vil ha et skikkelig 3 veis sett eller noen knall gode mellomtoner? ;)

Sliter med en 290tdt jeg har med at den ikke lader (0 ladetrykk) . har en tråd om det her, men nå har jeg et annet problem, fikk tak i ei hjerne til den som er i orden og med indentisk nr, men den starter ikke med den hjerna, og skjønner da at det er startsperra på den som gjør det. fikk da tak i den lille svarte brikken som sitter i nøkkelholderen som har med startsperra og gjøre, den kommer da fra samme bil som hjerna jeg fikk tak i, men den starter fortsatt ikke. da lurer jeg på EN ting, hvordan for jeg ordnet dette? er det no mer som trengs fra den andre bilen? Noen som har vært borti dette, eller vet hvordan man fikser det. ser helst å slippe å reise til et MB verksted,om jeg ikke er helt absolutt nødt, da det er både langt og dyrt. Er vel 2 alternativer jeg har som kan gjøres, enten få den til å gå med den nye hjerna med startssperre funksjonen inntakt. ELLER få fjerna startssperra da den egentlig ikke trengs på den gamle bilen. Noen som har peiling på dette og kan HJELPE MEG? Setter virkelig pris på svar nå

Da er DLS 3veis settet og DLS U5 SOLGT :D

ADS slår ikke den gode gamle rf ampene nei, men dem nye kan nok sikkert diskuteres, da det er kun kvantitet og ikke kvalitet i rf lengere :( Men jeg har selv holdt på med stereo i over 15år, og stort sett så for man det man betaler for ;)

En bytte deal kan også eventuelt være av interesse, om du har noe som kan være interessant :)

Hm, da byr jeg denne gang 900kr inkl frakt.

Lufter dem for salg, da dem bare ligger her, ble ikke brukt til det jeg hadde tenkt pga mangel på tid Har altså et 3 veis sett fra Boston Acoustics 3500kr Et 3 veis fra DLS 3000kr SOLGT Et par DLS U5 1000kr SOLGT Et par Focal utopia 3" 1500kr Har egentlig ingen aning om hva jeg skal ta for Boston og Dls settene, så jeg setter bare no prisantydninger. Boston 3 veis settet er jeg veldig usikker på om dette har vært montert i bil noen gang,ingen merker på elementene som tilsier det, men dem er iværtfall i meget bra stand. tilnærmet som nytt. DLS 3veis DLS U5 Focal Utopia 3"

Pokker å, så dumt at jeg har jeg har kvitta meg med alle volvodelene da :(

Ingen som vet noe?

Har nå hatt en diagnose, fikk feil på trykkomformer/ladetrykkreguleringen, den sitter ved luftfilterboksen. stod også luftmassemåler, men der var han som sjekka dette usikker på om det var en gammel feilkode som ikke var slettet. Men uansett, jeg har bytta trykkomformer/ladetrykkregulering 2 ganger,luftmasse måler og vakumpumpe, og nå lader den overhode ikke lengere.Har også sjekket wastegaten,den er i orden. Det begynte iallefall med at ladingen kom og gikk, men så prøvde jeg en annen trykkomformer/ladetrykkregulering, og etter det så har den ikke ladet så nå håper jeg på litt hjelp her folkens begynner å bli litt frustrert nå. Har også målt spenningen som går inn på trykkomformer/ladetrykkreguleringen, men jeg vet jo egentlig ikke hva den skal ligge på. lurer også på om det kan være mapsensoren og/eller trykksensor som sitter på trykkrøret ved høyre frontlykt? Eller kan det være no helt annet? Har også søkt på flere forumer, fant da en i sverige, men ble ikke særlig klokere da det ikke ga meg no svar, men min går ikke i 0 stilling igjen, den er der hele tiden nå.Altså det hjelper ikke å slå av tenningen. linken til tråden jeg fant ligger nederst. Har også en tråd om det på flere forum i håp på å finne det ut da diagnostikk ikke hjelper. Takker for alle svar på dette. Sverige http://www.mb-forum.se/forum/viewtopic.php?t=1011 Norge http://www.mercefreaken.com/forum/viewtopic.php?f=27&t=16826

1000kr for de rf subbene er ingen upris. løp å kjøp :)

Ja på et forum blir det sagt mye rart, har litt peil på div lovverk selv, men jammen er det mye jeg ikke kan også dessverre, trodde jeg viste litt om lastebil reglene, men tar nok litt feil her da......

Var egentlig det jeg trodde, men det er så mange som har sagt annet til meg. men det er nå samme for meg egentlig, har kjørt lastebil i mange år, og tok lappen før denne ordninga kom ;)

Det gjelder på buss det da men ;) mange 19åringer som kjører langtranssport nå, så den 21 års regelen er ikke mer på lastebil.

Jepp, men ikke samme dieselpumpe.

Litt vansklig å vite når man er helt på jordet da ;

Takk skal du ha :)

Ingen som vet noe?

Har du denne ennå?