De fleste av oss har med beundring sittet foran tv-skjermen og hørt
fører og kartleser kommunisere via 'koder', mens vegen flyr forbi.
Denne koden kalles noter, og du kan få et innblikk i dette ved å lese denne artikkelen. Om noter er det nemlig like mange meninger som det er svinger i et løp...
I Norge leveres noter av løpsarrangørene, som benytter svenskene Bruno Berglund eller Gunnar Barth som noteskrivere. Disse to produserer såkalte sikkerhetsnoter, enten som tallnoter eller som beskrivende noter. Det er ikke så stor forskjell mellom disse to notesystemene, men vi velger å konsentrere oss om tallnoter.
Noter har som utgangspunkt å beskrive svingene i veien foran deg. Det sier seg selv at det å vite noe om veien du skal kjøre er en fordel. I tillegg vil ofte notene beskrive hendelser i veien som har innvirkning for deg som sjåfør. Norske noter er sikkerhetsnoter, og beskriver vegen slik den er, uavhengig om du kjører i 50 eller 150 km/t.
Notene beskriver svingene etter en skala : 6,5,4,3,2,1 og hårnål, etterfulgt av høyre eller venstre som gir retningen. 6 er tilnærmet rett frem, mens 1 er ca 90 graders vinkel. Går svingen mer enn 90 grader, blir den en hårnål.
6H er en fullfartssving (Full)
5H kan være en fullfartsving (Svak)
4H er ikke en fullfartsving (Medium)
3H er en krapp sving (Krapp)
2H er nesten 90 grader med radius (Tverr)
1H er en 90 grader (Vinkel)
Hårnål svinger mer enn 90 grader
Men dette var jo enkelt...
Alle svinger er ikke like, så derfor har vi tatt i bruk PLUSS og MINUS i kombinasjon med hver sving. Vips så var det 21 forskjellige graderinger av svingene, ikke bare 6. En 4H- er ikke like skarp som en 3H+, men betyr forskjellen mellom en avkjøring og det å holde seg på veien, kommer du fort nok. Hårnålene benevnes ikke +/- men ÅPEN og TVERR.
Da har dere svinggraderingene inne. Men alle svinger er ikke like lange. Derfor bruker vi KORT, HALVLANG og EKSTRA LANG i tillegg til selve svingbeskrivelsen. Nå er vi oppe i ca. 57 graderinger av svinger, noe som er nok til å gjøre hvem som helst forvirret. Men svinger forandrer også karakter underveis, de blir svakere(ÅPNER<), krappere(NYPER>) eller begge deler. Dermed så blir alternativene så mange for hver sving at de i praksis er utallige.
I tillegg kommer uttrykket veidele (VDL), som brukes i kombinasjon med en svingbetegnelse. Dette fordi sjåføren ofte sitter og leser terrenget, og i et veidele vil ofte veien også fortsette rett frem, noe som gjør at potensialet for katastrofe er tilstede. Derfor benyttes f.eks 3H i vdl.
Da har vi tatt for oss svingene. Så er det bare resten igjen. Ute i skogen vil du ofte se til enden av et rakstrekk, og ikke vite hva som kommer etter strekket. Veien forsvinner liksom over en liten bakketopp, og behovet for å lette på gassen/bremse fordi du ikke vet hva som kommer bak, melder seg. Denne toppen kalles et KRØN( ), og er årsak til mange avkjøringer. Krøn benevnes enten alene, eller i kombinasjon med OVER KRØN(/ ). Står Krøn alene, betyr det at vegen fortsetter rett frem over bakketoppen. Står krøn i kombinasjon med en sving, betyr det at vegen svinger over bakketoppen. En sving over et krøn kommer som oftest så brått på at du drar rett ut i periferien hvis du ikke er forberedt.
Enkelte krøn er så skarpe at bilen forlater moder jord en liten stund. Disse benevnes ikke som krøn, men som SPRETT eller HOPP, avhengig av flytiden. Samtidig kan vi nevne GUPP, som er et søkk i veien der bilene ofte kjører støtdemperne i bunn og etterpå blir kastet opp i lufta, til stor glede for tilskuerne, men ikke for mekanikerne.
Til slutt kan vi nevne de mer kjørebestemmende notene. S.Y. og S.I. er stein inner og stein ytter, noe som fort kan være greit å notere seg, slik at en ikke kutter akkurat den svingen. H.I. og H.Y. betyr hold inner eller hold ytter, noe som kombineres med svingbetegnelse eller et krøn. Det er alltid dumt når du setter bilen opp over et krøn og oppdager at du ikke kunne kutte akkurat der pga en kampestein e.l. I samme ånd nevnes H.M., H.V. og H.H., Hold midten, venstre eller høyre.
Flere tegn : ][ betyr BRU, og er ofte svært smal, samt levert med knallharde betong-brukar, som setter kontant stopp for videre fremferd. ÅPNING betyr at noen har ryddet skogen foran deg, slik at du ikke kan stole på trærne for å se hvor veien går. USYNLIG betyr at terrenget ikke forteller hva slags sving det er du kommer til. LI betyr lite, og kan brukes i kombinasjon med krøn eller sprett. UTROPSTEGN betyr Varning, som er svensk for advarsel. Dobbelt utropstegn er også merket i løypa med små skilt, og er alvorlige advarsler, gjerne pga STUP YTTER eller liknende. UNDERSTREKNING benyttes når svingkombinasjonene kommer så tett på at de bør leses i sammenheng, eller der passeringen er vanskelig. I tillegg kan annen informasjon forekomme i notene, da vil den som oftest stå i klartekst.
Da skulle forvirringen være komplett, og vi kan fortsette med et par praktiske eksempler.
Fra Aurskog/Høland sprinten 2001 , SS4, Øisjøen. ©Bruno Berglund A3b
Start 80 4V+ 100 h.m. 80
h.m. kort 6H/ 150
feildos. kort 2V/ >noe 60
kort 4H+/ 120
! h.v. usynl. 1H/ åpning
30 kort 2V 2H 50
Hvis du overlevde Aurskog, kan du få et eksempel fra
Flesbergrally 2001, SS6, Høymyr - Juvli, fra km 8,92. ©Bruno Berglund A3b
4H opp 60 ! h.h. hopp,
6V/ !! ned i 1H- skrent ytter
2V+</ 1/2Lg 4H+/ 60
omg. kort 2V h.i. 30
5H 2V-/ i vdlLg 2H-/ >noe 100
Da har du vært igjennom et par partier med noter, og fått en forklaring på hvordan ting fungerer. La meg til slutt anbefale at du og din sjåfør trener. Kjør igjennom en vei, skriv dine egne noter etter førerens anvisning første gang, og kontroller dem så andre gang. Sjåføren vil korrigere og fortelle deg hvordan han vil ha det og opplever det.
LYKKE TIL!
Hadde være kult om Bilforumet.net hadde arrangert ett kartleser kurs......"hint"...
Turbo2..
Haster!!
