Forskning på glid for skiløpere får millionstøtte, mens forskning på veigrep får....0

[Qee]

Artikkelen på TU

 

Hvordan skal vi sikre godt veigrep for biler og spare menneskeliv og lidelse? Det bevilges det smuler til, mens skikjendiser får millionstøtte for å tjene tusendeler i skiløypa.

 

Forskning på lav friksjon og god glid for norske skiløpere får offentlig millionstøtte. Forskning på friksjon og sikkerhet på norske vinterveier får ingen støtte.

 

Professor Sveinung Løset ved NTNU har over en femårsperiode mottatt rundt tre millioner kroner til å forske på friksjon og glid for norske skiløpere. To av disse millionene er betalt av Olympiatoppen.

 

Oppå dette har Madshus og Forskningsrådet bidratt med en million. I tillegg til bedre glid for norske skiløpere har arbeidet resultert i en doktorgrad.

 

Nå er Løset oppgitt og frustrert. Lav friksjon mellom skisåler og snø har mye til felles med spørsmål knyttet til høy friksjon og godt veigrep på norske vinterveier.

 

Løset ønsker å arbeide videre med disse spørsmålene, men møter ingen forståelse hos Norges forskningsråd, som har avslått flere søknader.

 

- Mange tar for gitt at emnet friksjon ble ferdig avklart allerede på 1800-tallet. Faktisk vet vi veldig lite, her er det rom for store fremskritt, sier Løset.

 

Han peker på en rekke forhold som bør vurderes. Hele prosessen rundt salting av vinterveier burde undersøkes.

 

- Vi vet for lite om konsekvensene av omfattende salting over tid. Overgangene mellom saltede hovedveier og usaltede tilførselsveier rommer også flere ubesvarte spørsmål.

 

- Vi vet for lite om prosessene som foregår. Vegvesenet bruker ganske mange millioner på å prøve seg frem, hevder professoren. Han mener forskning vil bidra til kunnskap om hvordan en snødekket veioverflate bør behandles. Hvordan den skal høvles for å oppnå optimal ruhet og hvor mange pigger er nødvendig.

 

 

- Ved kun å kjøre piggfritt skaper vi et problem, da blir snøen polert.

 

Løset selv er mest opptatt av friksjon, men har ser at spørsmålene er mange, og at det muligens kan bli lettere å få midler til større prosjekter, kanskje via EUs rammeprogrammer.

 

- Her kan man se på salt, miljøspørsmål, asfaltbruk, gummiblandinger og dekkmønster. Men jeg kjenner ikke til hva som er gjort her, mitt felt er friksjon. Løset tok opp dette spørsmålet under Samferdsel 2004 på Kursdagene på NTNU i januar.

 

- Det var betydelig interesse på konferansen, sier Løset som nå har bestemt seg for å søke om midler nok en gang .

 

I Samferdselsdepartementet sier ekspedisjonssjef Knut Rønning at all forskning rundt tekniske forhold styres av Vegdirektoratet.

 

I Vegdirektoratet sier sjefsingeniør Jon Krokeborg at mulighetene for å få til et samarbeid bør være til stede: - Løsets foredrag på Samferdsel 2004 var interessant, vi vil vurdere om det er noe å hente, sier Krokeborg.

 

[boXer]

Hmmm.

Hva skal han liksom gjort hvis han hadde fått støtte?

Skal han begynne å produsere egene dekk? Skal han lage dekksmøring? Skal han smøre alle veiene i norge?

 

Trur nok dekkfabrikantene bruker mye penger på dette allerede så for min del er jeg glad skattepengene går til noe annet.

[Qee]

Originally posted by boXer

Hmmm.

Hva skal han liksom gjort hvis han hadde fått støtte?

Skal han begynne å produsere egene dekk? Skal han lage dekksmøring? Skal han smøre alle veiene i norge?

 

Trur nok dekkfabrikantene bruker mye penger på dette allerede så for min del er jeg glad skattepengene går til noe annet.

 

- Vi vet for lite om konsekvensene av omfattende salting over tid. Overgangene mellom saltede hovedveier og usaltede tilførselsveier rommer også flere ubesvarte spørsmål.

 

- Vi vet for lite om prosessene som foregår. Vegvesenet bruker ganske mange millioner på å prøve seg frem, hevder professoren. Han mener forskning vil bidra til kunnskap om hvordan en snødekket veioverflate bør behandles. Hvordan den skal høvles for å oppnå optimal ruhet og hvor mange pigger er nødvendig.