DISCLAIMER : Intet av det jeg skriver er ment som syting og klaging - mitt liv og min livssituasjon er mitt ansvar - . Når jeg forteller om ting og tang er det for å gjøre dem som vil komme med råd i stand til å gi disse basert på de realiteter jeg møter. Don't worry - det å ikke ha god økonomi er ikke alt. Jeg både plystrer, synger og smiler blidt daglig. Problemløsning er morsomt det.
Til en viss grad har du rett i at jeg tar sorgene på forskudd. Grunnen til at jeg gjør det er at saldoen på min bufferkonto ( der man bør ha tilgjengelig ca en månedslønn til uforutsette utgifter ) er null. Hatt fast månedlig trekk til den i 12 år. En liten periode så det lovende ut og saldoen var oppe i femtenhundre. Så gikk strømprisene opp. Det var det. Ikke er det så billig på Fretex lenger heller. Prioriteringa er klar. 1. Mat 2. Husleie 3. Strøm 4. Ungenes helse og utdanning 5. Ungenes klær og sko 6. Ungenes livskvalitet ( sport fritid sosiale behov) 7. evt. regninger 8. alt annet 9. katta 10. kona og jeg. Stort sett klarer vi å dekke opp de 4 første punktene mens 5 og utover kniper i økende grad, og sånn sett så er det kanskje, som en oppe i tråden her sa, økonomisk uforsvarlig å kjøpe bil hvis du ikke kan spytte i 5000 ekstra. Ville ikke gjort det heller hvis det ikke var for at vi kan få dekt opp en del av ungenes behov ved å ha den. Kjekt å endelig kunne tilby skyss til bortekamp, eller stille opp i diverse sammenhenger der foreldre bes om å bidra med skyss. Herlig å kunne gå på konferansetime uten å måtte ta halve dagen fri pga treg offentlig transport. Fabelaktig å ikke være utslitt etter å bære hjem helgehandelen, men å ha litt overskuddsenergi i lag med ungene. Topp for ungene å slippe spørsmålet om "koffer ha'kje dokker bil? ".
Men sorgen kommer uvergelig den dagen clutchen er gåen og jeg ikke har det verktøyet som trengs for å fikse det.
I følge loven som sier at alt som kan gå galt, går galt og det til verst tenkelige tidspunkt vil det skje omtrent samtidig med at junior skal på klassetur og trenger gummistøvler, vesla trenger briller, kjerringa blir sjuk og jeg får tannverk. Sjukdom og tannverk kan vi tåle, men gummistøvler og briller kommer før verktøy, og så tar det fort tre fire fem måneder med brilleavbetaling før utstyret som trengs er på plass.
Dette kan synes pessimistisk, men er ekstrapolert erfaring.
Derfor tar jeg sorgene på forskudd - det utstyr jeg vil trenge til bilhold må jeg kjøpe nå når jeg har sjangs.
Nå er jeg ikke helt tom for verktøy, jeg har da såpass at jeg har skrudd sammen både syklene og pc-ene våre fra diverse vrakdeler, rørtang måtte jeg skaffe da vaskemaskinen lakk, og har fått litt diverse i julepresang og sånt oppigjennom. Hull har jeg alltid hatt behov for så drill har jeg.
Venner og bekjente har jeg også, men det er litt kjipt å ALLTID være den som må låne av andre, dessuten kan det være litt tunvint å dra med seg f.eks garasjejekk på bussen, når bilen står.
Garasjekk kommer jeg defintivt til å kjøpe.
Så vurderer jeg om jeg skal kjøpe sveiseapparat og vinklesliper og lage det jeg måtte trenge av bukker, motorjekk, hurtigoppsettelig lettgarasje(det regner mye i Stavanger) inspeksjonstralle, plateknekker, motorstativ og andre spesialverktøy etc. selv. Veit ikke om det er en fantasi, men tenker meg at da kunne jeg jo kanskje få nyttegjort bilbudsjettpenger til andre ting også når det skulle være behov for det. Sveis sammen noe skrap og kall det brukskunst og gi bort i julepresang eller lage olabil til guttungen. Grillen min er snart gåen og. I tillegg vil det kanskje gjøre meg i stand til å pusse opp et billig hengervrak slik at jeg som Espen Askeladd kan dra med meg hjem det jeg måtte finne av fiksbare ting og tang og benytte meg av de tilbud som ligger ute under "Gis bort" på finn. Og så ville en kansje kunne opparbeide seg såpass sveiseskillz at en kunne være til hjelp for andre innimellom og på den måte "gjøre opp" for tjenester mottatt gjennom årene og ikke minst få kjenne på gleden av å gi. Men for alt jeg veit er vel kanskje norske stål-, sveisetråd- og dekkgasspriser såpass høye at det ikke vil lønne seg i forhold til kinaprodusert billigimport. Noen som har noen tanker rundt realismen i det ? En forutsetning må være at en sveis mot slutten kan forlenge bilens levealder forbi en EU kontroll eller to. Det ville være snakk om en 220 volt Esab e.l. til maks 5000.
Ellers mange fine inspill her, takker for det.
Har vel notert meg nå at bilen helst skal kunne koke ris eller være en svensk Volvo, at den skal være en populær modell som er godt representert i Biltemas og Mekonomens reservedelskatalog.
Skal ikke ha gått for langt - hvor langt er det ?
Helst ikke rust - på rust er jeg helt blank - hva er lite kontra mye rust , hva er farlig contra ufarlig rust. Ofte ser man i annonser at rusta blei tatt i fjor - når vil den da komme tilbake, vil den komme tilbake eller er den drept, død, ex-rust.
Når det gjelder reservedeler fra biloppsamlingsplass, så lurer jeg på åssen det forgår der. Knoks i Stavanger opererer med priser basert på prosentsatser av hva ny originaldel koster, men jeg regner med det må være prutningsmonn ? Tenker på dyre originaldeler - 40% av vanvittig mye penger er jo fortsatt mye penger ? Lykter f.eks kan jo få seg en knekk, dynamoer og startmotorer er ikke billig - hva er det vanlig å betale for noe sånt brukt ?
Det er forøvrig ikke noe vits i å legge ut bilen sin for salg i denne tråden, ikke har jeg pengene enda, jeg kommer til å ta meg ganske god tid, og jeg er skeptisk når folk skal selge meg noe når jeg i utgangspunktet kun har bedt om råd.
Salte peanøtter ! - dette blei jo reine avhandlingen. Vel leser du dette så kan du klappe det selv på ryggen for å ha leselyst og god tålmodighet.
