Rodahl

Jeg har hatt en rekke Volvoer opp gjennom årene, og nå har jeg en Volvo S-80 D5 2002 modell som går som drosje. I 2006 havarerte motoren grunnet registerreim som ble tvunget ut av stilling. Aggregatreimstrammeren hadde brutt sammen og aggregatriema hadde filtret seg inn i registerreima. Det ble funnet metallrester på ca 1 x 3cm med innvendige og utvendige gjenger, som kan være rester av den fjærende delen av strammeren, som for øvrig var borte. Forut for havariet hadde jeg oppsøkt et verksted, som ikke er et Volvo-verksted, grunnet sammenbrudd i løpehjulet på strammeren (ikke det fjærende hjulet, men det som er fastmontert på strammer-enheten). Hjulet hadde falt av og lå løst nede i motorrommet, men motoren gikk likevel tilnærmet normalt, dog med kraftige vibrasjoner i aggregatreimen mellom AC-kompressoren og servopumpa. Hjulet ble skiftet uten at årsaken ble nærmere undersøkt eller forklart. Etter 37.000 km var vibrasjonene på nytt blitt så kraftige at jeg oppsøkte verkstedet igjen for å be dem finne årsaken. Da ble selve strammeren skiftet, da den var utslitt. Verkstedet påstod at motstand i AC-kompressoren i innkoblet tilstand var årsak til problemet, men aggregatreimen var ikke slitt. I ettertid har jeg konkludert med at evt. motstand fra AC-kompressoren ikke ville kunne medføre ekstra kraftoverføring på andre komponenter i kretsløpet ene og alene fordi AC-kompressoren kommer FØRST i kretsløpet etter drivakselen, som driver alle de andre komponentene. Siden rotasjonsretningen er med-urs og AC-kompressoren står nederst og rett til høyre for drivhjulet, vil en evt. bremseeffekt her kun medføre en stramming av reima mellom drivhjulet og AC-kompressoren og i verste fall forårsake slitasje på reima – noe som altså ikke forelå. Bilen ble brukt videre uten særlig bruk av AC-anlegget, men vibrasjonene var likevel betydelige og den nye strammeren havarerte etter 8.000 km hvilket resulterte i at motoren havarerte da registerreima ble tvunget over ett eller flere hakk. Om årsaken til dette var at fragmenter av strammeren hadde trengt inn i registerreimhuset samtidig som aggregatreima hadde blitt revet i stykker og filtret seg inn i registerreima eller om det kun skyldes at registerreima filtret seg inn er noe usikkert. Men utfallet ville nok uansett kunne bli det samme. Restene av strammeren som stod igjen, viser tydelige halvmåneformet slitasjespor i bunnen av fjærhuset på den siden som vender innover i reimkretsløpet. Det fremgår også av bruddflaterestene at kraften som har påvirket strammeren i bruddøyeblikket har virket innover. På bakgrunn av at det er en åpning i registerreimdekselet som er dekket av en gummiklaff, like under den bevegelige delen av strammeren, vurderer jeg at det forligger fare for alvorlige komplikasjoner dersom denne strammeren skulle kollapse av en eller annen grunn. Denne vurderingen mener jeg styrkes av det faktum at aggregatreima og registerreima begge drives av drivakselen og ligger side ved side med registerreima bakerst. Den kollapsede strammeren har en fjærende enhet som holder et løpehjul som aggregatrima løper over. Denne massive fjærende enheten ligger dermed i nøyaktig samme plan som registerreima og er i sin natur utsatt for betydelige krefter og motkrefter. Dette innebærer at et sammenbrudd her vil måtte ha prosjektil-effekt. Da byttemotor ble montert av en annen reparatør, oppdaget han at frihjulet på dynamoen hadde låst seg, og dermed forårsaket de før omtalte vibrasjoner mellom servopumpa og AC-kompressoren. Dette medførte vedvarende rytmisk ekstrabelastning på strammeren, særlig på lavt turtall. Dette kom bort da det ble montert nytt frihjul, som virker slik at rykkinger fra den tunge dynamoen ikke overføres på reima når den snurrer fortere enn resten av komponentene i kretsløpet. I denne sammenhengen er jeg ute etter faglige vurderinger på følgende spørsmål: 1. Er det faglig hold i påstanden om at motstand i AC-kompressoren vil kunne påføre ekstra belastning på komponenter som strammer etc. som kommer senere i kretsløpet all den tid det ikke er påvist slitasje på selve reima? 2. Er det god nok kunnskap omkring årsaken til at en del biler med store dynamoer har frihjul og følgene av at disse låser seg. 3. Er det seriøst av et verksted (evt. Volvoverksted) å hevde at biler med frihjulsdynamo like gjerne kunne klart seg med fast dynamohjul slik de fleste andre biler gjør? 4. Må man kunne forutse et motorhavari som en påregnelig risiko som følge av en kollaps i strammeren. Jeg ville være meget takknemlig for en tilbakemelding på problemstillingen fra noen som har litt mer faglig tyngde enn en vanlig drosjeeier.