Klar over mye av det du sier, er vel egentlig også enig i det meste, det jeg mener er at det er feil at økte bensinpriser skal ramme dem som er NØDT til å bruke bil, og da spesielt dem med størst behov for å jobbe, altså de fattigste, hardest.
Argumentet, som har vært brukt andre steder, at det går an å ta bussen, fungerer rimelig greit i de store byene (Oslo), mens ute i distriktene, der jeg selv bor, er bussen håpløst upraktisk i og med at den går 4 ganger i løpet av dagen, på tidspunkter som ikke passer. Å sykle kunne vært et alternativ, men jeg orker rett og slett ikke å sykle 17 km motbakke etter at jeg er ferdig på jobb. Dermed bil.
Det jeg (via svært irrasjonelle kanaler, nemlig her) prøver å etterlyse fra Stortinget er en løsning der man reduserer drivstoffprisene ute i distriktene, mens man øker dem inne i de store byene, der folk har andre, velfungerende alternativer. Kostnadene, hvis det blir noen, burde kunne tas fra tidligere nevnte overskudd.
(I likhet med diverse andre ting som veier, eldreomsorg, barnehager, skatte- og avgiftsnivå for å nevne noe, men igjen, som sagt, makroøkonomi og meg....) :)