The Geek

Det synes som om Toyota hemmeligholder sine verksteds-rutiner ved feilsøking. Det er ingen tvil om at alle fremgangsmåter ved feilsøking og eventuelle skjemaer og beskrivelser ikke uder noen omstendighet blir utlevert til kunder, selv ved forespørsel. Er dette bra, og god service overfor kundene? Slik fremgangsmåte gjør det meget vanskelig for kundene å følge en logisk fremgangsmåte ved feilsøking og reparasjon. Heller ikke elektroniske skjemaer finnes tilgjengelige. Det er mye elektronikk både i litt eldre biler og definitivt de nyere. I noe eldre tider var det vanlig at et hovedskjema fulgte med bilens dokumentasjon. En av unnskyldningene er at selv Toyota ikke har noe skjema over alle de elektroniske enhetene. Det kan neppe være helt sant, men at verkstedene kanskje ikke ar behov for slikt er en mulighet, side de oftest bare er delebyttere til feilen forsvinner. (Uten at det behøver å være reparatørens fortjeneste.) Siden jeg er utviklingsingeniør ser jeg et klart behov for å kunne sette meg inn i de elektroniske kretsløp som styrer bilens mange funksjoner, og muligens reparere elektroniske enheter som verkstedene anser som ureparerbare. Man vil kunne ha en mulighet til å reparere enheter som ellers fort vil kunne passere 10 000,- kr grensen, noe som fort blir en smertegrense.. At bilen ikke vil starte er ikke et bevis på at det er starterens feil, noe som er enkelt å finne ut av, men når det er styringselektronikken så kan det være for enkelt å begynne en rigorøs feilsøking i gal ende av oppstart-kjeden. ET EKSEMPEL: Som et eksempel kan jeg nevne en tenningsmodul til påhengsmotorer for en del år siden. Disse gikk ofte i stykker og kostet flere tusenlapper å bytte. Enheten så ut som en plastblokk med en innstøpt kontakt. Jeg fikk i oppgave å "se" på en slik fra et firma. Jeg fant delen som det var relativt greit å måle seg frem til, samt posisjonen til komponenten i plastblokken. Jeg skal ikke gå inn på metodene. Komponenten ble gravd frem og byttet. Det var en diode til under 60 øre. Det ble montert en noe kraftigere versjon som ble støpt inn med kunsharpiks. Enheten holdt ut motorens levetid. Flere enheter ble reparert på denne måten til kunders store glede.

Er det noen som har oversikt over de reparasjonsmanualer som brukes av Toyota-verksteder og om de virkelig blir hemmeligholdt? Styringen av startprosessen ser ut til å være mer innviklet enn man har forstått, og kan dette gjelde flere modeller enn Verso? På noen modeller var det en inspeksjonsluke på høyre nedside av gear-konsollen, noe som antyder at det kunne være et behov for nettopp inspeksjoner i enkelte modeller. Her finnes det en rekke komponenter, koplingsenheter og releer som kan påvirke om lyset på startknappen tennes eller ikke. Men finnes det et eller flere releer på den andre siden av torpedoveggen som er med i dansen? Er det noen som vet mer om dette?

Jeg kan föye til at Toyota ser ut til å ha en hemmelighets fremgangsmåte som gjör at informasjoner om komponenter og fremgangsmåter ved feilsöking samt komplette skjemaer ikke offentliggjöres eller oppgis til kunder. Det blir dermed omtrent umulig å reparere eller feilsöke komponenter i bilen selv for eier. Det vil dermed si at elektronisdke komponenter og andre enheter som måtte väre reparerbare for personer med slik kunnskap, eller å vurdere fremgangsmåter i reparasjons fremgangsmåter benyttet av Toyote verksteder. Det er i praksis slik at arbeidstimer og dokumenterte fremgangsmåter internt ikke gis tilgang for kunder. Det er altså til eksempel tale om byttedeler og andre deler til langt over andre komersielle delepriser uten at kunden normalt gis andre valg enn å si ja eller nei til et bytte som ofte fremstilles som esensielle, uten at det behöver å väre sant. Men det er likevel trolig at reparatören ut fra de lokale fremgangsmåtene tror at det er sant. Derfor kan feilsöking på et Toyota verksted fort kunne overstige bilens verdi, hvis man ikke har full oversikt over den mulige problematikken i en feilsökning. Dette er sjelden i kundens interesse. Skjemaer over eventuell elektronikk som det er mye av i dagens biler fölger ikke med bilens papirer som i tidligere dager.

Hvis dette er et gammelt bilbatteri er det gjerne et standard blybatteri med skruknotter av plast på hver celle. Her kan du sjekke veskestanden etter at du har ladet litt siden den öker ved ladning. En boosterladning kan ödelegge et batteri med lav syrestand. Mange nyere typer batterier har ingen mulighet til påfylling av veske.

Dette lyder på en måte kjent. Har samme problem med en eldre Verso hvor det grönne lyset på startknappen forsvinner tidvis og når det måtte passe bilen. Toyotas innstilling til problemet har värt tilfeldig delebytting til verdien av bilen har värt overskredet og feilsökingen stoppet av den grunn. Med andre ord ikke veldig imponerende feilsöking selv om verkstedets arbeidskjemaer har blitt fulgt. Fakta er at det er en rekke mulige enheter og kontakter som kan gi en feilmelding til systemet, og de ser ut som de er spredd på flere steder i bilen, og ikke bare bremsepedalens bryter. Feilsöking kan også bli til for mange timer hvis man til eksempel begynner med starteren, som man gjerne gjorde i eldre dager. Kanskje egen logikk og feilsöking blr langt rimeligere og forhåpentlig gir et bedre resultat.? Har du egne erfaringer? (Redigert)