ciccio

Alderen burde jeg presisert. Den er 12 år. Nei, dette handler ikke om kjøp. Dette handler om at bilen er solgt. Kjøperen klager på den. Han NAF-tester bilen. Og vips! NAF-konkluderer med dårlig innfestet bakplate - om det er et problem/farlig vet jeg ikke, men det virker jo ikke direkte som om man kan sidestille "dårlig innfestet bakplate" med "bilen mangler bremser".

Hva skulle man gjort uten nettforumer. Takk for forklaring. Dette gjaldt en eldre Toyota Corolla, altså neppe noe sprekt med steilende hester i grillen. Har mottatt beskjed om at bakplate er dårlig innfestet. Men har ingen forutsetninger for å hevde at dette er stor jobb, eller noe man helt greit kan kjøre med uten at det betyr noe.

Hei folkens! Kan noen på en noenlunde lettfattelig måte fortelle en dummie hvor bakplaten på en personbil sitter? Og hvis noen forteller deg at denne "bakplaten er dårlig innfestet" - betyr det at bilen er i ferd med å falle sammen? Eller snakker vi en bagatell av en jobb for å rette dette? Takk for konstruktive svar.

Dere solgte bilen i god tro antar jeg. Dere kjente neppe til at mellomakselen var i ferd med å ryke. Tviler på at det kan regnes som kjøpsrettslig mangel. Har gjengen kjøpt en "typisk" russebil til lav pris, tror jeg nok både Forbrukerråd og Forbrukertvistutvalg ville regne det som lite sannsynlig at du som selger skulle stilles til ansvar om du har brukt standardkontrakt. Har de prutet "hardt" på den så tror jeg heller ikke jeg ville imøtekommet dem med en kompensasjon for å være "grei". Hadde de derimot betalt annonsert pris ville jeg tilbudt dem en kompensasjon for å slippe unna alt peset som følger med en forbrukersak.

Du får garantert medhold av Forbrukerrådet i at du har en kjøpsrettslig mangel som det heter. Dette forutsetter selvsagt at selgeren har unnlatt å opplyse om skade til deg, og at du klarer å bevise at han må ha kjent til skaden. Uansett så uttaler Forbrukerrådet seg om hva de mener - men kan derfra ikke gjøre noe. Det er du som må bringe saken videre til Forbrukertvistutvalget. Der vil 3 jurister avgjøres saken på grunnlag av alt skriftlig materiale og i tillegg tidligere praksis i liknende saker. De avsier dom, og den er rettskraftig. Er du eller selgeren uenig så må en av dere stevne den andre. Behandling i Forbrukertvistuvalget er normalt gratis, men tar tid.

Den er godkjent etter oppretting, deretter brukt i flere år. Men altså like langt en kjøpsrettslig mangel. Det handler om en skjevhet i understell som kjøperen har oppdaget, og den skyldes dårlig oppretting.

Er du selv u-profesjonell, så må jo vedkommende du byttet med gå på det forrige profesjonelle leddet. Altså verkstedet. Og ikke deg. Mye sleske folk rundt omkring. Tving ham til å klage skriftlig - avvis skriftlig. Og sørg for at alt går skriftlig så står du sterkere om det blir sak.

Viking du har et viktig poeng der. Kjøperen har faktisk fått medhold i en kjøpsrettslig mangel. Og da hjelper det ikke at man krysset av "kjøpt som forevist" i kontrakten. Uansett hvor urettferdig man som selger synes det er. Når man ikke blir enig i Forbrukerrådet går saken til Forbrukertvistutvalget som har domsmyndighet og avgjør skyld på grunnlag av Forbrukerrådets syn og hvor godt kjøper og selger har argumentert. I denne saken er det nå bevist at det foreligger en mangel som hverken kjøper eller selger har visst om. I slike saker lar Forbrukertvistutvalget noen ganger tvilen komme kjøperen til gode. Et søk på Forbrukertvistutvalgets sider burde være av interesse for dem som tviler på at en bruktbilkjøper bare kan gå å legge seg når han har signert kontrakten. Jeg trodde også det inntil i dag. Forbrukerrettighetene i dette landet står dessverre for sterkt takket være røde regjeringer omtrent siden krigens dager. Dom hos Forbrukertvistutvalget kan ikke ankes, men man kan stevne kjøper/selger til Tingretten om man er uenig i dommen. Fra da går også takstameteret hos advokatgjengen. I denne saken blir Tingretten fristende hvis etterlatte/slektninger dømmes til å ettergi et krav mot avdød på grunnlag av en reklamasjon der kjøperen etter de fleste våkne, reflekterte menneskers syn ikke burde hatt en krone tilbake.... Men tiden får vise hvor fornuften ligger.

Bilen hadde vært skadet for noen år siden etter en påkjørsel. Den ble rettet opp ved et godkjent verksted. Likevel! Alt dette er informasjon kjøperen har fått siden "tidenes morgen". Likevel viser det seg at oppretteren kunne ha gjort jobben bedre - eller sagt annerledes: Etter kjøpsloven kan kjøperen påberope en kjøpsrettslig mangel, og det er slett ikke umulig at han får medhold i en domstol om dette. Spørsmålet er bare - hvor sendes kravet. Den døde har neppe tatt med seg kredittkortet, og ikke kjenner barnebarnet adressen dit han har "flyttet". Det må finnes andre som har solgt biler for gamle slektninger som kort etter har dratt inn årene, og hvor kjøperen kommer smygende med en reklamasjon etter noen tid. Hvor skal da kravet rettes? Noen jeg har snakket med sier: "Kravet bortfallerreklamasjonssaker fordi den gjelder mellom private og fordi den ene parten er død". Andre sier: "kjøperen kan rette kravet til det forrige profesjonelle leddet" dvs. verkstedet. .... så igjen.. juridisk nøtt?

Godt med juridiske nøtter. Vel viking - bilen er "solgt som den er" (uten at det ser ut til å bety stort når Forbrukerrådet gjør jobben sin ekstra grundig). Barnebarnet krysset for nettop det punktet i kontrakten. Barnebarnet signerte også kontrakten - men - med teksten "på vegne av xxxxxx" som også var selger og eier og oppgitt ved fullt navn i feltene hvor informasjon om eier/selger skal skrives. Og la det være sagt med en gang. Hadde kjøperen vært en likandes, jovial fyr som klaget så hadde barnebarnet omgående foreslått en løsning. Imidlertil tilhører han kverulantene - og nettopp derfor rir også barnebarnet kverulanthesten om nødvendig til bloksberg, så lenge han klarer å finne juridisk ryggdekning. Grunn til at dette tok tid var nok heller at kjøperen har lett etter noe håndfast å klage på. Nå har han funnet det.

Her er en juridisk nøtt for bilselgere - ja, og kjøpere også! Se for deg en syk gammel mann. Han er eier av en gammel Volvo. Fordi han er alvorlig syk, ber han sitt barnebarn å selge bilen for ham. Barnebarnet annonserer og selger bilen på vegne av den gamle mannen. I salgskontrakten står den gamle mannen oppført som eier/selger - men barnebarnet har håndtert alle praktiske detaljer. En måned etter salget dør den gamle mannen. To uker deretter dumper et klagebrev i postkassen til barnebarnet. Brevet er fra bilkjøperen, han er sint - ja, og han reklamerer på bilen og vil ha kjøpet hevet. Barnebarnet mener bilkjøperen har mottatt all informasjon om bilen og viser til kontrakt, befaring og at kjøperen prøvekjørte bilen. Bilkjøperen drar saken til Forbrukerrådet som etter utallige runder mener kjøperen kan påberope seg en kjøpsrettslig mangel - en feil som hverken eieren eller kjøperen kunne vite om på forhånd, men som skyldes et verksted som gjorde en dårlig jobb 5 år tilbake i tid. Så det interessante spørsmålet: På hvilken skulder skal apekatten plasseres? Hvem har ansvaret her? Kjøperen har fått medhold hos Forbrukerrådet som viser til kjøpsloven og salg mellom private. Men hvem skal kjøperen rette kravet til i og med at selgeren etter salget døde?! Man kan jo ikke reklamere til en død person! Og barnebarnet?....Barnebarnet var selgerens forlengede hånd i salgsprosessen og bør vel ikke lastes. Hva med barn av avdøde da? Vel de er nærmeste arvinger, men hadde aldri noe med salget å gjøre. Så - her foreligger et krav som mulig har rot i kjøpsloven. Men vi mangler en selger å rette kravet til. Ja, hva gjør man da? Imøteser gjerne noen tips fra våkne jurister, eller andre bilselgere som har havnet i samme grøten. Hilsen, ja nettopp, Barnebarnet.

Jeg er i lit samme setting som deg. Annonsen blir benyttet mot meg. Uansett litt merkelig at du får brev fra advokat. Kjøperen risikerer å tape, kanskje du bør sjekke om det ikke er en kompis av kjøperen som prøver å leke jurist. Normalt skal en sak går gjennom Forbrukerrådet. De skal ikke ta side, men som du skjønner av navnet FORBRUKERrådet så kan det være de lander på at du har skrevet noe i annonsen - som deretter brukes mot deg. Blir dere ikke enige så skal saken til Forbrukertvistuvalget (om Forbrukerrådet mener det er grunnlag for det). Også der er behandlingen gratis, og FTU har domsmyndighet og avsier dom som du som selger og han som kjøper må ta til følge... Skulle dere likevel være uenig i dommen kan du eller han ta ut stevning, da går saken til tingretten og da kommer advokatsalær på banen. Totalt sett: Har du solgt en 20 år gammel bil, må kjøper forvente at feil kan oppstå. Du er privatperson antar jeg, og da gjelder Lov om kjøp (kjøpsloven), det hviler nemlig et større ansvar på profesjonell selger. Likevel - om saken går til FTU så se ikke vekk fra at du kan bli idømt å betale kjøperen noen kroner i retur. Vurder da heller om det er verdt det - eller om du tar ut stevning mot ham.

Ja, jeg vil tro dette er gjenganger. Takk for linken. Den skal gjennomgåes. Temaet er gjenganger hos Forbrukerrådet også: Sikkert blant "Topp 10 klager". Et tips til de mange som har solgt og ender i tull, eller på motsatt side av bordet som kjøper for den saks skyld er Forbrukertvistutvalgets hjemmesider: http://www.forbrukertvistutvalget.no en nyttig side. Der kan man søke på saker flere år tilbake i tid. Lese gjennom saksforløp, vurdering og dom.

Finnes det andre her som har solgt bil, og senere fått problemer med kjøperen? Selgere som har vært ryddige i ei salgsprosess av bil, men i ettertid blir utsatt for økonomiske krav og mistenkliggjøring fra spekulative bilkjøpere? Kanskje man kunne utvekslet noen erfaringer i forhold til lovverk, argumentasjon og tekniske detaljer. Finnes det også en bilinteressert juristsnok her, så kom gjerne med noen innspill. Min situasjon er forenklet denne: En 12 år gammel bruktbil med relativt kort km. stand er solgt. Bilen har vært kollisjonsskadet, men har vært rettet opp profesjonelt. Bilen ble annonsert som kollisjonsskadet, ”solgt som forevist” og kontrakten inneholder klare opplysninger om kollisjonsskade og oppretting. Bilen er besiktiget og prøvekjørt av kjøper. Bilen ble solgt til godt under markedsverdi på grunn av den tidligere skaden. Bilen har etter oppretting vært en pålitelig og god bil i flere år. Kjøperen tilhører kverulantslekta – noen man dessverre ikke kan gardere seg mot før et bilsalg. Han mener bilen er skjev i hjulstilling, og at det skyldes kollisjonsskaden. Han mener også bilen har vært kondemnert. Og vil ha kjøpet hevet fordi den er skjev, og at han ikke var opplyst om kondemnering. La gå. Den er litt skjev i følge NAF. Men jeg vi likevel mene bilen var ok etter oppretting, ellers ville den ikke fått skilter ved godkjenning. Skjevhet i hjulstilling kan ha oppstått i årene som har gått siden kollisjonen med bruksslitasje. Kondemnering er jeg litt usikker på, men: Forsikringsbransjen sier at man ikke må se kondemnering som synonymt med vrak. De sier at kondemnering er et spørsmål om markedsverdi på bilen… Litt forenklet: En 15 år gammel Honda med en skade i ei dør lønner seg ikke lenger å reparere fordi ei ny dør koster mer enn bilens markedsverdi – og det til tross for at bilen ellers er fullt brukbar! Saken min er hos Forbrukerrådet nå, og går til Forbrukertvistutvalget som avsier dom. Ved nederlag kommer jeg til å stevne ham med advokat – fordi det er noe prinsipielt viktig her: Har man opplyst om alt man visste, latt kjøper undersøke bilen, solgt i god tro og solgt bilen ”slik den står” så vil nederlag være temmelig urettferdig og bør prøves rettslig. Så, andre her med lignende historier? Erfaringer om utfall? Tips, råd? Mitt råd så langt er at begrepet ”solgt slik den står” er ikke verdt en dritt om du møter på rette kjøperen.

.... Har en sak om salg mellom private som ligger i Forbrukerrådet nå selv, og saken går sikkert til Forbrukertivstutvalget som er neste trinn på stigen. Som deg har jeg også solgt en åregammel bruktbil. Kjøperen har fått alle opplysninger, og i tillegg er bilen solgt med kontrakt og til godt under markedsverdi. Likevel har kjøperen nå - foreløpig uten advokat - valgt å lage et helvete for ingenting. Gudskjelov har jeg tvunget all kommunikasjon til å være skriftlig - men for et helsike det har vært med å dokumentere uskyld overfor et hvert punkt den kjøperen har hengt seg opp i. Jeg er overbevist om at han gjør dette for å vinne penger på situasjonen. La meg dessuten få minne alle som selger brukte biler med kontrakt - og med "solgt som den er klausulen" om at når den rette klovnen kjøper bilen din, så er ikke den klausulen verdt en tøddel. Alt handler plutselig om at du som selger må sannsynliggjøre ditt og datt - og hvis kjøperen kommer drassende med en NAF-smørbrød-liste slik du skriver, så risikerer du som selger å tape i Forbrukertvisrådet. Din kjøper hadde visst engasjert advokat også - Søtt, ikke sant? Enkelte kjøpere eier ikke skam i livet og burde vært svartelistet slik at vi forsøker være ryddige og selger i god tro kan finne ut hvilke kjøpere i markedet man bør unngå. Om du vil, så gi gjerne et hint om hvordan det går for din del, så skal jeg gjerne gi noen tips i saken jeg er midt i - hvis det kan være av nytte for begge.