Ved tinnsparkling MÅ metallet være helt rent og fritt for rust. Tinnet må bite godt mot stålet, så dette må være helt ubehandlet før tinning (Dette gjelder også ved elektrolytisk forzinking).
Teorien min er at man ved tinning får forseglet stålet, og falser blir tettet slik at fuktighet ikke kommer til. Ved bruk av kitt eller plastsparkel vil det være mulighet for at dette sprekker opp etter en stund slik at fuktighet og salt kommer til.
Forzinking derimot er noe av det samme, men zinken fungerer i tillegg som offer når det ligger mot stål, det gjør ikke tinnet. En mulig ulempe med dette kan være at man kan få 'bobler' av zinkoksid der zinken er blitt utsatt for korrosjon, eller at zinken etterhvert har 'ofret' så mye at belegget forsvinner, og plata igjen er utsatt for rust. Dette vil ikke være tilfellet ved fortinning, men da er det også mye viktigere at alt stålet blir dekket.
Tinnet må legges på ved hjelp av varme, mens zinken ofte legges på ved hjelp av strøm og elektrolytt.
Den største forskjellen rent prinsippielt er at tinnet skal forsegle, mens zink fungerer som galvanisk rustbeskyttelse. Fordeler og ulemper med begge i forbindelse med rustbehandling, men jeg heller nok noe mere over mot tinnsparkling enn forzinking..
Synspunkter og erfaringer over tid mottas med stor takk! :thumb
JHH