Gå til innhold

Reodor F

Bruker
  • Innholdsteller

    4,288
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Reodor F

  1. Jasså @ealoken, du sit og glor! Saken er den at dette prosjektet pågikk så lenge at det overlevde seg selv. Delene som var "brutale" i 2006 var utdaterte i 2016. Dessuten burde nok bilen ha hatt minst 1000 hk i dag dersom den skulle vært spesiell, selv med forhjulstrekk. Men viktigst av alt er at jeg selv har forandret meg, slik @Øyvind Ryeng beskriver på en god måte i en tråd fra en del år siden. For det første har jeg ikke lenger det aller minste ønske om å befraktes i høye hastigheter klint mot sikkerhetsbur og trange bøtteseter. Man kan si at min aldersmessige impotens startet i gassfoten og sakte men sikkert kryper oppover... For det andre lærte prosjektet meg at jeg får større glede av å skru og forske på løse motorer enn på hele biler. Jeg samler derfor på løse V8-motorer fra epoken vi kan kalle "modern OHC engines". Denne epoken startet i 1949 med de toppventilerte motorene til Cadillac og Oldsmobile, så det er på ingen måte høyteknologi jeg snakker om. Dette henger nøye sammen med min årelange kjærlighet til Volvo B36 V8, og jeg har derfor også intensivert min forskning rundt opprinnelsen til Volvos V8 og dens amerikanske røtter. Den tidligere omtalte impotensen medførte at jeg i fjor gjennomførte en "hør her-samtale" med meg selv, la ut 850-prosjektet stykkvis og delt på Finn og finansierte en deilig skrabb av en gammel amcar. Jeg forelsket meg nemlig i en 1973 Chevrolet Nova med fire dører og 307 V8 på 115 hester, så denne doningen gir meg nå store doser bilglede i sommerhalvåret, fortrinnsvis i hastigheter mellom 60 og 70 kilometer i timen og helst på ikke altfor varme dager, siden AC-en sa opp på dagen i fjor sommer. Det er altså gamle motorer og gamle biler som utgjør min motorinteresse for tiden, men jeg vil likevel ikke kalle 850-prosjektet forgjeves eller bortkastet. Det bidro til min bil- og motormessige modning, og jeg lærte en hel masse. Det hender jeg legger ut noen anekdoter rundt bil og motor under instagramprofilen reodor_f2.0, og jeg har den saktegående bloggen leopardmotor.blogspot.no, som først og fremst skal benyttes til å dokumentere min forskning rundt Volvo B36 og dens stamfar, B8B. Nåde være med dere!
  2. Hei Sir! Håndbrekket på 850/X70 er ikke akkurat vedlikeholdsfritt. Ujevn håndbrekkvirkning er heller ikke noe man justerer seg bort fra ved å skru på strammemutteren i midtkonsollen.På 850 bytter jeg håndbrekksko omtrent annethvert år (mulig jeg overdriver ørlite nå). Ofte har belegget løsnet og medførte sågar en gang at hele hjulet låste seg. Jeg måtte da sette vinkelsliperen i bremseskiva for å kappe hull så jeg fikk tilgang til justeringsmekanismen. Denne mekanismen må skrus helt inn med en passende skrutrekker med flatt skjær når skiva skal av, slik at håndbrekkskoene ikke henger fast i slitasjekanten inne i skiva. Sist gang måtte jeg også bytte selve vajeren på venstre side. Den gikk så tungt i strømpa at den ikke ville frigi håndbrekkskoen fullstendig, og da blir det fort meget varmt der. Skadelig varmt. Ny vajer kjøpte jeg på biltema for en billig penge. Min erfaring er (dessverre eller heldigvis) at det er minimal forskjell på Biltema og originaldeler i de fleste tilfeller.
  3. Jeg har selv en 2007-modell 120 Standard. Dvs den simpleste utgaven uten skjermbreddere, klima, antispinn og annet som kan gå i stykker etter garantitidens utløp. Denne modellen har originalmontert, elektrisk aktivert diffsperre i bakakselen, mens VX og GX "bare" har diffbrems. Diffbrems er slett ikke dårlig sammen med elektronisk styrt antispinn som bremser det hjulet som har dårligst feste. Meget anvendelig i det daglige. Samtlige modeller har sperre i midtdiffen, men den kobles inn på ulikt vis (elektrisk via bryter/mekanisk via spak) avhengig av modell. Jeg valgte standardutgaven da den passer min lett gubbete framtoning best, men folk flest vil nok ha best utbytte av en VX eller GX. Det har vært svakheter med dysetettinger som har tettet oljesila med påfølgende motorhavari, dårlige dyser som gir en kaklende og skadelig motorgange, og dårlige kalipere (!) foran hvor stemplene har en tendens til å ruste fast. Dette kan føre til dårlig bremsevirkning, varmgang og dets like. Likevel er dette gode biler som gir mange fine mil både på og utenfor fast dekke. Kjøp anbefales.
  4. Hvis du vil gjøre en gammel sykkelreparatør en tjeneste, monterer du IKKE scoop på den. Scoop var ikke fint da jeg hadde det på min 144 på åttitallet, og det er heller ikke fint nå! Men da har vi en avtale da?
  5. Folkens! Jeg har mista piffen litt, men bil er fortsatt helt forrest i pannebrasken. Etter tilbakekomst fra Afghanistan har jeg fått ny jobb og i tillegg studerer jeg utenom arbeidstid. Så da blir det litt så som så med updæjtene hvis dere skjønner. Jeg lider altså ikke av PTSD :) Ad bensinpumpeproblematikken har jeg kommet til at enveisventiler (har kjøpt nokre digre rakkarar fra Summit) med trykkmåling før ventilen løser min redsel for magre forhold ved høy belastning. Takket være enveisventilene vil ikke trykket fra den gjenværende pumpa fylle opp trykkmålerne og gi inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. I tillegg har nok ha|||on et poeng ved at ei pumpe som går akkurat nok til å bygge opp trykk på måleren kan lure mitt nøye utpønskede system. Hmmm, det var som pokker! Må jeg ha både og? Jeg regner med at lasten over ei pumpe som nesten havarerer (men likevel gir trykk til måleren) har andre elektriske måleverdier enn ei frisk pumpe som går som normalt? Synspunkter folkens, husk vi på Flåklypatoppen er ufaglærte og sier aldri nei til gode råd&vink :)
  6. Kan legge ut noen bilder av forskjeller på starter og svinghjul mellom B36 og B20:
  7. Vel, det er vel alltids en viss risiko for at ting går til helvete, og det at det tar tid er ikke bare bra. Det er fort gjort å glemme om man skrudde til med riktig moment, eller om komponenten bare er løselig montert. For tiden holder jeg på med modifisering av motorfestene, men jeg kulern litt med bilder. Jeg har akkurat begynt på jobb igjen. Dessuten har jeg forelsket meg! I en annen Volvo selvsagt...
  8. Tror kanskje jeg burde gjøre det samme for å friske opp kunnskapene litt :)
  9. Ja, det blir det. Nå driver jeg og finner fram deler fra hyller og skap, kriker og kroker. Foreløpig er det kun en giver til tenningssystemet jeg ikke kan gjøre rede for. Så gjenstår det bare å komme på hvor i all verden jeg la dingsen... Til helga blir det Volvo-treff i Göteborg og deretter begynner jeg for fullt da serru :)
  10. Jess beibi, da er vi i gang igjen! Tråden er forøvrig nøyktig seks år akkurat nå, så dette må sies å være imponerende fremdrift... Nå sitter braketten på motoren, og dere vet hva det betyr... Da kan jeg sette motoren på plass og tilpasse alt som skal på plass rundt motoren, herunder grenrør, downpipe, trykkrør og bensinsystem.
  11. Det kan være motorfestet som sitter bak ved girkassa (hadde en Jetta II for mange år siden og opplevde dette - om det er lik konstruksjon på treern vet jeg ikke). Hvordan er det når du rygger? Det bakre motorfestet var litt vanskelig å komme til husker jeg, og dessuten ser de jo rimelig greie ut når bilen står i ro. Derfor bør du ta en grundigere titt på de motorfestene som får strekkbelastninger ved motorbrems og rygging.
  12. Godtfolk! Da nærmer oppholdet i ørkenlandet seg nok en gang slutten og overlevelsessannsynligheten må vurderes som høy! Tiden har kommet til design og produksjon av bensintilførselen fra tank til fuel rail og tilbake igjen. Mine grublerier for tiden handler stort sett om dimensjoneringen av dette. Jeg har fra tidligere anskaffet 2 stk 044-pumper fra Bosch. På summitracing.com har jeg funnet en AN-10 enveisventil (finnes også som AN-6) fra Aeromotive http://www.summitracing.com/parts/AEI-15107/. Denne gjør det mulig å monitorere trykkfall på hver enkelt pumpe dersom jeg kjøper to slike og monterer dem etter pumpene men før y-blokka som leder drivstoffet videre fram til motoren. Dersom noen har forslag til dimensjonering og design vær vennlig å tale nå, eller ti for alltid. Jeg er ikke fremmed for en dagtank (swirl pot). Er AN-10 i overkant? På Summit har de også y-blocks med 2xAN-10 inn og 1xAN-10 ut. Min teori er at en enveisventil ikke vil ha like stor kapasitet som en rør uten hindringer, derav den vel tiltatte dimensjonen ut fra pumpene. Eller er rett og slett 2xAN-6 før y-en uansett mer enn nok? Ballen er kastet! PS For å glede et samlet bilforum legger jeg ved et bilde av en krigsherjet sykkelreparatør under inspeksjon av ørkenlandets jernbanemessige kapasiteter. Som mange av dere sikkert vet er jeg også en sann jernbaneentusiast... DS Som en bonus legger jeg også ved etpar bilder av aggreagatbrakett versjon 3.0 etter litt kjærlig modifisering av vår høyt elskede Turboed1. Denne gjør meg omsider i stand til å montere motoren i vogna for videre laborering av grenrør og dets like.
  13. Jeg håper det! Jeg håper faktisk å kunne dra hit på ferie om noen år, men da bør partene ha begynt å prate om forsoning og felles oppbygging først. Hvis ikke vil man sikkert kunne holde på til verden går under...
  14. Nei, den så litt spinkel ut. Dessuten vil jeg helst ha automat eller halvautomat veit du :)
  15. Nå sa han vel hvorfor litt lengre opp her... Poenget bør vel uansett være at vi hoster opp forslag som har betydelige endringer eller er nye i forhold til de bilene som var på markedet i 1980. Jeg gidder ikke å sjekke akkurat nå, men når kom "nye" Audi 100 og Ford Sierra? Det må vel ha vært rundt de tider det også. Dette er biler ikke så mange tenker på som veteranbiler og som representerte "noe helt nytt" når de ble lansert mtp design osv.
  16. Ja, jeg ser at selv bilrekvisitasjapper kaller det kardangbøy. Men det er altså feil. Kardan er betegnelsen på de universalleddene som finnes i mellomakselen. I enkelte delte bakaksler av eldre type finnes det også slike ledd, men mest vanlig er nok såkalte likeløpsledd alá de vi finner i drivakslene på en framhjulsdrevet bil. Men på gammel 740 er det stiv bakaksel og dermed ingen ledd i bakakselen whatsoever :)
  17. Har ikke grubla så mye på dette, men 1981 var året da Volvo 240 gikk fra småstygg til nesten litt tidløst pen. Det var forøvrig, såvidt jeg husker, også det året Volvo 240 ikke lenger ble Norges mest solgte bil. Så en teleblå 244 DL fra 1981 hadde ikke vært meg i mot :D
  18. Med "S-svingen" svingen mener nok frosken den siste bøyen som går ut fra bakre potte. Vet ikke hvordan det er på 740, men på 240 er det en rørstump med 3 svinger som munner ut bak ved støtfangeren.
  19. Mnja, det ble verre Even! Kardangen er mellomakselen, og over den går ikke eksosanlegget :)
  20. Ikke fyr meg opp når det gjelder kardang er dere søte :) http://www.bilforumet.no/e-klassen/191400-utveksling-i-bakaksel-pa-124-a.html
  21. I tillegg til boltsirkel bør man hensynta både senterhullets diameter og felgens innpress (eller impress som ungdommen sier) før man hekter andre hjul på kjerra.
  22. Tar du ikke i betraktning den indre ro og lykke det gir å bytte olje hyppigere enn foreskrevet da sliten? Det har jo en verdi i seg selv. Dessuten kan det gi en gevinst ved salg dersom det er godt nok dokumentert.
  23. Taxier er vel kanskje de som best tåler å kjøre langt på oljeskift. De motorene er mer varme enn kalde og har gode vilkår. Men jeg regner med at man kontrollerer oljenivået ganske ofte?
  24. Jeg prøver å bytte olje samtidig som jeg skifter fra sommer- til vinterdekk - og omvendt - på mine biler. De går i overkant av 10000 km i året. Vask er jeg dessverre ikke like flink til...
  25. Nei! Men hva om et par år, når du begynner å få et snev av peiling? Kommer du til å angre på det håpløse brukernavnet ditt da?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Bilforumet.no bruker cookies. Det brukes cookies til å måle trafikk, for å optimalisere siden, og for å kunne holde deg innlogget. Ved videre bruk av siden aksepterer du vår bruk av cookies. Sjekk ut vår Privacy Personvernvilkår